Advarer mot hastverk i ny reform av videregående
Utdanningsforbundet støtter arbeidet med en ny reform av videregående, men leder Geir Røsvoll advarer mot hastverk. Han mener utfordringene må ses i sammenheng med hele skoleløpet.
Publisert
– Det er bra at statsråden ber om innspill og varsler at de vil lytte til sektoren, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.
Han understreker at vi trenger et grundig blikk på videregående opplæring.
– Samtidig er jeg redd de store endringene det nå legges opp vil preges av hastverk og tiltak som ikke nødvendigvis vil løse de grunnleggende utfordringene i videregående opplæring, sier han.
Se hele løpet
Lørdag publiserte Utdanningsnytt et intervju med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist. Sammen varsler de den største reformen i videregående skole på 30 år.
Bakgrunnen er blant annet bekymring for at mange elever ikke er godt nok forberedt på høyere utdanning. Det vurderes derfor endringer i fagstruktur, timefordeling, fordypning og valgfrihet.
Målet er å innføre endringer fra 2030.
Røsvoll advarer om at det er knapp tid.
– De varsler store endringer – men det er kort tid å gjøre slike store endringer på. Jeg mener at mange av utfordringene i videregående skole henger sammen med utfordringene i grunnskolen, derfor må man se på hele løpet, sier han.
I intervjuet med Utdanningsnytt understreker Nordtun at det også pågår et arbeid i grunnskolen.
– Regjeringen har gitt direktoratet i oppdrag å sørge for mer og bedre læring i barne- og ungdomsskolen. Det er ekstremt viktig, fordi det i dag er for mange elever som begynner på videregående uten å være klare for det. De mangler grunnleggende ferdigheter, og sånn skal det ikke være. Derfor trengs det en stor innsats i grunnskolen for å bedre de faglige resultatene før de begynner på videregående, sier Nordtun.
Les også: – Se det 13-årige skoleløpet i sammenheng
– Må treffe alle
Videregående opplæring består i dag av både yrkesfag og studieforberedende. Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at mer enn halvparten (52 prosent) av elevene som startet på videregående dette skoleåret, startet på yrkesfag.
Men ikke alle yrkesfagelevene går ut i læretid og blir fagarbeidere. Rundt én av fire yrkesfagelever går videre til påbygg i tredje år på videregående.
Lederen i Utdanningsforbundet er opptatt av at en ny modell i videregående må treffe alle elever.
– For mange elever blir videregående skole et tapsprosjekt fordi de ikke har grunnleggende ferdigheter på plass eller er motiverte til en av de to retningene, sier Geir Røsvoll.
Han stiller også spørsmål ved om endringer i fag- og timefordeling er løsningen på de problemene i videregående som statsråden vil løse.
– Dagens videregående opplæring sliter særlig med to problemer: tilbudet er for dårlig tilpasset elever med svake forutsetninger, samtidig som både studieforberedende og yrkesfag ikke møter kravene fra høyere utdanning og arbeidsliv godt nok. Disse hensynene trekker i ulike retninger og er vanskelige å løse innenfor dagens struktur, sier Røsvoll.
– Det er også en bekymring blant lærere at presset på fullføring vil svekke det faglige nivået. Når målet er at flest mulig skal bestå, blir det vanskelig å kombinere høy gjennomføring med tydelige faglige krav.
