– Se det 13-årige skoleløpet i sammenheng

Arbeidet med ny struktur og nytt innhold i videregående opplæring er i gang. Endringer skal gjøres på studieforberedende og i fellesfagene på yrkesfag. Det betyr at alle elever i videregående vil bli berørt.

To strukturendringer er vedtatt allerede. Elever på yrkesfag skal fra kommende skoleår få norsk på Vg1 og engelsk på Vg2 (det har de hittil hatt på Vg1). Det kommer også nye læreplaner i matematikk. De er på høring med høringsfrist 28. april.

I mai eller juni, lanserer Utanningsdirektoratet en åpen innspillsrunde om ny struktur.

– Vi er spente på hva som kommer. Men før vi har fått se konkrete forslag, er det vanskelig å vite hva vi skal gi innspill på, sier Nina Røvik rektor på Bodø videregående skole.

Skolen er en av landets største videregående skoler. Den har om lag 300 ansatte og 1340 elever, fordelt på ni studieprogrammer. 

Utdanningsnytt treffer rektor sammen med andre medlemmer i skolens ledergruppe. Jon Christian Magnussen er studierektor for yrkesfag. Janne Nilsen er studierektor for studieforberedende.

En strukturendring  som er innført allerede dette skoleåret, er nytt tidspunkt for skriftlig eksamen. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fikk gjennomslag for å flytte skriftlig eksamen åtte dager fram.

Janne Nilsen tror ikke flyttingen vil medføre ekstra stress for elevene.

– De er vant med at eksamen kommer på denne tiden av året, sier hun.

Når det gjelder hva som er viktigst for framtidens videregående skole er heller ikke Røvik i tvil: 

– Trygge økonomiske rammer, god bemanning og tid til å gjøre jobben.

Et mangfold av programmer

Bodø videregående skole tilbyr et mangfold av fagvalg og sluttkompetanser. Noen har valgt studiespesialiserende eller studieforberedende og sikter seg inn mot høyre utdanning. Andre har planer om å bli kokk, tømrer bil– eller flymekaniker. Yrkesfagelever som planlegger videre studier kan ta påbygg. Skolen har også voksenopplæring.

For Røvik og resten av ledergruppa er det å skape et skolemiljø der elever trives og lykkes med den utdanningen de har valgt, jobb nummer én.

Røvik gir en omvisning på skolen. 

I den store kantina, som ligger i atriet innenfor hovedinngangen, er det også brettspill og bordtennis. I storefri er det alltid ansatte til stede. De sitter ved «voksenbordet», tilgjengelig for elevene om noen har spørsmål eller det skulle oppstå situasjoner. 

Opp trappen i 2. etasje finner vi skolens bibliotek og spesialbibliotekar John Tore Pedersen. Her finnes fagbøker og skjønnlitteratur, tidsskrifter og avsier, datamaskiner og kopimaskiner. I etasjen over er det lesesone med sitteplasser. Men likevel:

– Vi skulle gjerne hatt mer plass slik at vi hadde hatt mulighet til å dele klassene i mindre grupper av og til. Det ville gitt elever og lærere større fleksibilitet, sier rektor før vi krysser broa over til den gamle delen av skolen. 

– For å kompensere, har vi laget noen båser og sittegrupper i gangene. Men optimal er ikke den løsningen, sier Røvik. 

– De fleste klasserommene er stappfulle.

På vei inn i et av musikkrommene, møter vi en elev som snart skal vise læreren hva han behersker på piano. Inne i et av de andre rommene treffer vi på en danseklasse som har balansetrening denne formiddagen. Her er det så vidt alle får plass til sin matte.

Deretter går rundturen til ulike verksteder som huser yrkesfag. 

Nede på bilverkstedet er noen elever i gang med feilsøking på en av fylkeskommunens biler. På restaurant og matfag er det ekstra travelt. Bodø er vertskap for et arrangement i regi av Ungt entreprenørskap og elevene er i gang med å lage lunsj til 350 personer.

Vil endre grunnskolen

Ledergruppa ved Bodø videregående er klare på en ting: skal man lykkes med å endre videregående må også grunnskolen endres. 

Studierektor Janne Nilsen mener forslaget om å kutte noen fag på barnetrinnet høres fornuftig ut.

– Endringene i grunnskolen bør begynne på 1. trinn. Da seksårsreformen kom, skulle elevene først få et lekeår. I stedet har de yngste elevene fått stadig flere timer og mer teori. Dessuten ser jeg det som fornuftig å ta Ipad ut for de yngste, sier hun.

Som norsklærer vil hun også ha endringer på ungdomstrinnet.

– Vi har fått en teoretisering av ungdomsskolen som mange mener har gått for langt. Vi får tilbakemeldinger på at norsk på videregående er blitt et slags repetisjonens tyranni. Dessuten føler elevene seg kontinuerlig vurdert.

Hun mener dessuten at det er på tide å få på plass en mer praktisk og variert grunnskole. Her er kollega Jon Magnussen helt enig.

– Særlig den blå politiske siden har ivret for flere timer med teori. De har vært opptatt av kvantitet i stedet for kvalitet, sier Magnussen. 

Også han har fått tilbakemeldinger på at elevene opplever at videregående fortsetter med mye av det samme.

Nilsen fortsetter: – Vi har fått en grunnskole som ikke har råd til håndarbeid eller husstell. Skoler som mangler sløydsal og kjøkken, verktøy og symaskiner. Med de økonomiske rammene kommunene har nå, er det ikke penger til å kjøpe inn materiell eller matvarer. Da blir ikke skolen praktisk og variert, slår hun fast.

Må ha progresjon i fagene

– Hva må til?

– Det viktigste er at vi må begynne å se hele det 13–årige løpet i sammenheng. Og så må det være progresjon i fagene hele veien. Etter tre år i ungdomsskolen må elever få oppleve at videregående er noe annet, sier Nilsen. 

– Jeg mener dessuten at de kompetansemålstyrte lærerplanene har ført til et voldsomt vurderingsregime. De som underviser i videregående, har også merket at langt flere ungdommer enn tidligere er trøtte av alt det teoretiske. 

Nilsen har jobbet i skolen i snart 30 år. Hun savner at man snakker om skolens brede samfunnsmandat. 

– Alle målinger som skal videre til fylket eller til Utdanningsdirektoratet spør etter karakterer. Politikere og skoleeiere er blitt for opptatt av å telle hvor mange som scorer under kritisk grense i enkeltfag, mens alt arbeidet som legges ned for å få elever til å gjennomføre og bestå, anerkjennes i liten grad. Spørsmål om hvordan vi jobber med skolemiljøet eller med inkludering kommer gjerne i en bisetning. Dette gjør at mange lærere føler på en mistillit. 

– De videregående skolene skal helst få 90 prosent av elevene til å fullføre og bestå. Samtidig pågår det nå en debatt om de nye fraværsreglene gjør at noen elever gir opp og slutter. Hvordan håndterer dere det?

– Fraværsgrensen har uten tvil ført til at elever er mer til stede og læreren har fått mer makt tilbake. Derfor må den ikke fjernes. Men praktiseringen kan gjerne gjennomgås, sier Magnussen.

Alle tre er bekymret for elevenes manglende evne til å konsentrere seg over tid.

– Mange av dagens elever mangler utholdenhet. De forventer rask belønning, sier Magnussen.

Rektor forteller at elevers konsentrasjonsproblemer og manglende utholdenhet i arbeid med fagene har vært et tema på Bodø videregående skole lenge, også i samarbeidet med grunnskolene i Bodø kommune. Dette gjelder også det å håndtere utfordringer og motgang når ting blir vanskelig.

– En rektorkollega sa for noen år siden at «enkelte elever mangler motvindskompetanse». Det tror jeg noen gjør, og vår jobb er å bidra til at disse elevene får øvd på å håndtere motgang på en god og trygg måte, slik at de går ut av Bodø videregående skole som robuste unge mennesker, sier rektor Nina Røvik.