Nå skal skolen banke på husdøren din
Debatt: Hvorfor er Utdanningsdirektoratets beste råd på nivå med en fjerdeklassing som ikke følger med?
Publisert
Over 80 000 barn på 1.-10. trinn hadde i skoleåret 2024/2025 mer enn 10 prosent fravær. Dette tilsvarer mer enn 19 skoledager. I dag er det kun en fjerdedel av elevene som er borte færre enn 5 dager i løpet av året.
Jeg skjønner intensjonen til Utdanningsdirektoratet (Udir). Jeg gjør det. Tallene er alvorlige. Men her stopper enigheten. For når direktoratet skal legge frem løsningen, kommer det med forslag om at lærere skal dra på hjemmebesøk, at elevene skal velge hvilken voksen de vil ha med i samtaler, og at skolen skal være de som skal strekke seg lengst.
Flere oppgaver hemmer rekrutteringen
Hva tror Udir at morgendagens lærere tenker? De som i dag sitter på skolebenken og skal forelese våre barn om renessanse, nynorsk og brøk i de kommende årene. Presenterer du Udirs råd for dem, tror jeg halvparten pakker sekken innen lunsj. De har ikke startet på et akademisk løp for å bli hjemmebesøkende kunnskapskonsulenter.
Og det er ikke urimelig å anta dette. En av tre nyutdannede lærere forlater yrket innen fem år, og i 2025 anslår SSB at det vil være en underdekning på 38.000 lærere i norsk skole. Norge står i en lærerkrise allerede, og Udirs svar er å gi lærerne flere oppgaver. Nå også utenfor skolens område.
Grensen er nådd
Det er ikke snakk om dårlig vilje blant norske lærere. De bryr seg virkelig om elevene sine. Det vet vi. Men det er en grense for hva ett menneske skal kunne bære av arbeidsoppgaver. Norske lærere er for lengst over denne grensen.
Og det er ikke bare jeg som er kritisk. Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er også kritisk. Han mener de nye rådene styrker individuelle rettigheter heller enn å løse det faktiske problemet. Der har Røsvoll rett. At Udir har gode intensjoner og at de gir gode råd, er ikke synonymt.
Norsk skole mangler ikke retningslinjer. Det den mangler er riktig bruk av tid, folk og ro til å gjøre jobben. KrF vil flytte 10 milliarder kroner ved å forkorte skoledagene. Pengene skal gå til høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid. Dette er ikke umulig. Finland har allerede gjort det og deres skoleresultater er i verdenstoppen.
KrF deler Utdanningsforbundets skepsis til at flere individuelle rettigheter er løsningen på skolefraværet. For om eleven har rett til å bestemme hvem som skal være med i møter med skolen, hvordan møtene skal se ut og om læreren skal komme hjem eller ikke, hvem er det da som har ansvaret for at barnet faktisk møter opp på skolen?
Ikke glem leken
Men la oss ikke glemme leken. Stortingsflertallet tok for mange år siden leken fra seksåringene våre og erstattet den med en kald skolebenk. Denne feilen betaler generasjoner med elever for i dag. Frilek gjør barn robuste, lærer dem å få venner, løse konflikter og utvikler barnet på måter en skolebenk aldri vil klare.
KrF vil innføre førskole med frilek for de yngste. Regjeringen vil ikke. Å sende lærere hjem til en elev som ikke vil på skolen, løser ikke det som gjør at eleven i førsteomgang er hjemme.
Norsk skole trenger ikke flere oppgaver til lærerne. Den trenger flere lærere som vil bli i yrket, en skoledag barn gleder seg til, og voksne som har tid til å se dem.
Det er ikke nye retningslinjer som gir oss det. Udir, finn på noe annet.
