«Alle lærere er språklærere» må være mer enn et slagord
Debatt: Språk er ikke bare norskfagets ansvar. Alle lærere må hjelpe elevene med å uttrykke faglig kompetanse.
Publisert
Det hevdes ofte at «alle lærere er språklærere», men slike utsagn risikerer å bli et slagord dersom vi ikke samtidig diskuterer hva det innebærer i praksis.
Lærerutdanningen ved OsloMet opplever stor etterspørsel fra kommuner og skoler etter samarbeid om tematikker knyttet til elevenes språklige utvikling. Mange lærere opplever at elever besitter mye kunnskap som de ikke klarer å uttrykke, samtidig som kravene til språklig kompetanse i alle fag øker.
Skolene etterspør derfor konkrete verktøy for å kunne planlegge undervisning som er språkutviklende.
Angår alle fag
Språkutviklende undervisning blir ofte sett i sammenheng med flerspråklighetsdidaktikk, men paraplybetegnelsen språkutviklende undervisning innebærer et fokus på språklige ferdigheter som noe som gagner alle elever i alle fag. Språkutviklende undervisning handler derfor også om inkludering; det skal legges til rette for at alle elever kan delta i og få utbytte av undervisningen uavhengig av språklig bakgrunn.
Dette handler om å gi elevene de språklige ferdighetene de trenger for å vise kompetanse i fagene. Det innebærer ikke bare å lære spesifikke fagbegreper, men også å kunne bruke dem i en sammenheng. Derfor bør lærere planlegge både hvilke fagbegreper elevene skal lære, og hvilket språk de trenger for å bruke dem.
Les også: Ny studie: Språkvansker gir også store matteutfordringer
Små grep løfter fram flere
I vårt samarbeid mellom lærerutdanningen ved OsloMet og en barneskole på Østlandet arbeider lærere systematisk med bromodellen til Thise og Vilien (2021).
Gjennom aksjonslæring med kollegaobservasjon og refleksjon prøver lærerne ut konkrete grep for å få flere elever språklig aktive. Formålet er å gi personalet et felles rammeverk for å snakke om – og planlegge for – språk i undervisningen. En slik satsning er tidkrevende, men kan ha store gevinster.
Utviklingsarbeidet har bidratt til å synliggjøre hvordan lærerne blir mer oppmerksomme på elevenes varierende forståelse av helt vanlige hverdagslige ord og uttrykk. En lærer uttrykker det slik:
«For oss lærere er det lett å hoppe over planleggingen av elevenes hverdagsspråk. Vi vet at fagord må jobbes med og forklares. Men det er lett å tenke at god forståelse av hverdagsspråk er noe elevene bør ha med seg hjemmefra.»
Erfaringene med det systematiske utviklingsarbeidet har så langt vært bemerkelsesverdig positive. En lærer forteller:
«Å observere en annen var fint for å kunne fokusere på elevenes muntlige deltakelse og hvordan de så ut til å oppleve aktiviteten, og hvordan læreren støttet de som trengte det til å kunne utvide sin språklige aktivitet.»
Dette er en viktig påminnelse: Mye av undervisningen bygger på ord, referanser og erfaringer som vi ofte tar for gitt. Når elever ikke deler disse erfaringene, kan de møte barrierer lenge før de kommer til de faglige utfordringene.
Ikke enklere oppgaver, men bedre støtte
Noen forbinder språkstøtte med lave forventninger. Våre erfaringer peker i motsatt retning.
Språkutviklende undervisning handler ikke om å gjøre fagene enklere. Det handler om å gjøre læringen mer tilgjengelig gjennom å planlegge for språklig støtte. En lærer formulerte dette på en måte som oppsummerer mye av essensen:
«Jeg har mer fokus på å få alle med. Alle skal være språklig aktive. Å forvente at alle skal delta gjennom oppgaver de kan mestre.»
Når elever får modeller, setningsstartere og tydelige rammer, reduseres ikke de faglige kravene. Terskelen for deltakelse senkes, mens forventningene til læring opprettholdes.
Mer enn et slagord
Utviklingsarbeidet med fokus på språkutviklende undervisning synliggjør det mange lærere allerede vet: Språk er ikke bare norskfagets ansvar. Elever skal forklare, drøfte, argumentere og utforske i alle fag, og elever viser ofte kompetansen de har oppnådd gjennom språk.
Skal flere elever få vist hva de faktisk kan, må språkarbeid være en integrert del av undervisningen.
Systematisk utviklingsarbeid krever ressurser, planlegging og tydelig ledelsesforankring, og dette kan være krevende i en skolehverdag der flere tiltak og satsninger skal prioriteres. Men gevinsten kan være stor.
«Alle lærere er språklærere» er ikke en påstand om at alle lærere skal undervise i grammatikk. Det er en invitasjon til å gjøre språket i faget synlig og tilgjengelig for alle elever og gi elevene de beste forutsetninger for å kunne uttrykke sin kompetanse.
