Dosent Halvor Spetalen holder foredrag om utfordringene yrkesfaglærerne har når det gjelder elever som ikke har gode nok språkferdigheter. Foto: Kari Kløvstad

- Alle lærere er språklærere, enten de liker det eller ikke

Er du elev på restaurant- og matfag, holder det ikke bare å vite hva en kniv er. Du må også kunne navnet på de ulike typene og kjenne faguttrykkene. Forstår du heller ikke oppskrifter eller sliter med mål og vekt, kan det gå riktig ille.

Publisert

Språk er nøkkelen til læring, mestring og yrkesidentitet. Dette var utgangspunktet for fagdagen for restaurant- og matfag og salg, service og reiseliv på OsloMet på Kjeller. Denne samlingen for yrkesfaglærere er blitt en tradisjon i begynnelsen av januar. Salen var fullsatt, og mange fulgte også med digitalt.

Universitetslektor Kjersti Skappel Price oppfordrer yrkesfaglærerne og norsklærerne til å samarbeide

Universitetslektor Kjersti Skappel Price var i sitt foredrag helt klar på at det må arbeides med ord og begrep. Hun viste til at stadig flere minoritetsbarn velger yrkesfag, og dette stiller større krav til yrkesfaglærerne.

- Alle lærere er språklærere, enten de liker det eller ikke. Norsklærerne kan ikke lære seg alle fagspråkene, derfor kreves det samarbeid. Her må vi sette inn tid og ressurser, understreket Skappel Price.

Ofte er det stor forskjell på det uformelle språket mellom kamerater eller ved middagsbordet og det akademiske fagspråket. Det er mye vanskeligere å lære det siste, og det er ikke bare de flerspråklige elevene som sliter. Mange som har norsk som morsmål har heller ikke gode nok språkkunnskaper når de skal lære yrkesfag.

Begynn med førstespråket!

Det vil fortsette å komme innvandrere til Norge, og universitetsrektoren har et råd: La elevene begynne med å ta i bruk førstespråket sitt, og så gå videre via hjelpemidler som bilder, lyd, film, tabeller og annet som kan være til nytte.

–  Det er ikke feil at de unge først leser teksten på et språk de mestrer.

Begrepsinnhold er heller ikke så enkelt. Skappel Price bruker ordet måke som et eksempel.

Ser du for deg en hvit fugl i sommeridyll, en frekk kebabtyv som kommer stupende eller et redskap for å rydde bort snøen? Mange lignende eksempel finnes i skolehverdagen.

 Språk er viktig for dybdelæring

Dosent Halvor Spetalen ved Oslo Met er opptatt av at elevene må forstå at det vanlige dagligspråket ikke holder når du utdanner det i et yrkesfag.

– De må kunne det profesjonelle fagspråket, og dette er også med på å gi trygghet i fellesskapet, sa Spetalen i sitt foredrag. Han er opptatt av at språk er en bro mellom teori og praksis:

Hva er temperaturkontroll, og hvorfor er det viktig på kjøkkenet? Hva har bollebaking og vinproduksjon felles og vet du hva det betyr at det er knekk i pølsene?

– Still spørsmål så elevene må bruke språket aktivt og sette ord på hva som skjer, er Spetalens råd. Og lurer du litt på bollebaking og vin, så er stikkordet kjemi.

Selv sier han at noe av det fineste han vet i språkopplæringen, er morsomme fagsamtaler, gjerne elevene imellom.

 Over halvparten sliter 

Hvordan opplever yrkesfaglærere på restaurant- og matfag (RM) og salg, service og reiseliv (SSR) språklige utfordringer?

Dette var hovedspørsmålet i en undersøkelse som dosent Halvor Spetalen ved OsloMet gjorde høsten 2025. Han fikk 133 svar.

Dosent Halvor Spetalen har gjort en undersøkelse som viser at yrkesfaglærerne sliter med at elevene ikke har gode nok språkferdigheter.

Resultatene viser at lærerne mener at over 50 prosent av elevene deres har begrensende norskferdigheter. På RM mangler de unge presise faguttrykk, de sliter med å forstå oppskrifter, mål og vekt, og det er risiko for misforståelser.

På SSR gir begrensede språkferdigheter dårligere kommunikasjon og kundeservice.

 Lærerne svarer at utvikling av fagspråket krever forklaring og praktiske gjentagelser. For å lykkes må det prates fagspråk i klassen, og elevene må også gjøre dette seg imellom. På RM går de via praktiske demonstrasjoner, bilder, video og aktivt bruk av digitale verktøy. SSR tar i bruk rollespill og øver på kundeservice.

 På spørsmålet om yrkesfaglærerne mener de har tilstrekkelig kompetanse til å utvikle elevenes språkferdigheter, svarer 26 prosent nei, mens 44 prosent svarer «ja, i noen grad». Resten mener de har nok.

 Forslag til forbedringer

Her er noe av det yrkesfagene pekte på i svarene sine:

* Elevene skulle kunnet mer norsk når de begynner på yrkesfag

* Ha mer tid til individuell oppfølging

* Det er for lite systematikk og samarbeid mellom norsklæreren og læreren i programfaget, og dette må bedres. Variasjonene er også store

* Det er ikke bra at norsk er flyttet fra Vg1 til Vg2, så dette bør endres slik at elevene starter med norsk

* Savner tilpasset læremateriell og flere ressurser som kan bidra til lekne og praktiske metoder for begrepslæring

© Utdanningsnytt