Tre grep til bedre foreldresamarbeid i barnehagen
Granåsen barnehage fikk enda bedre samarbeid med foreldrene med enkle grep: levering før frokost og bedre tid ved henting. Det viser et forskningsprosjekt.
Tre grep ble gjort: Foreldrene leverer i god tid før frokost. Ansatte deler informasjon om barna seg imellom i løpet av dagen, og ansatte har god tid til foreldrene når de henter barna. Det gir resultater, viser forskningsprosjektet Foreldresamarbeid i barnehagen i regi av Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH).
Mer forståelse begge veier
– En viktig del av et godt foreldresamarbeid er at foreldre får informasjon, og at barnet blir tatt imot på en god måte. Personalet i barnehagen har hovedansvaret for å legge til rette for et godt samarbeid, sier barnehagelærer Bente Bleivik i Kolsås barnehage.
Den er en av tre barnehager under Granåsen barnehager i Trondheim. Granåsen barnehager er med i Lærerutdanningsbarnehager (LUBA), som er et samarbeid med DMMH. Målet er å bidra til økt samarbeid mellom barnehagefeltet og utdanningen, samt mer relevant praksis gjennom forskning og utviklingsarbeid.
I prosjektet har ansatte diskutert praksisfortellinger om samarbeid med foreldre. Foreldrene har også fått ulike situasjoner fra barnehagehverdagen som de har diskutert i grupper på foreldremøter.
– Vi opplever at foreldrene fikk en forståelse for hverdagen vår. Hvis du som forelder vil gi en viktig beskjed, er det for eksempel lurt å komme på andre tidspunkt enn rett før klokken åtte, da det er mest travelt. Kom heller litt før, forteller barnehagelærer Bente Bleivik, som har vært Luba-koordinator, bindeleddet mellom forskerne og barnehagen.
Stor betydning for barna
– Vi oppfordrer foreldrene til å levere i god tid før frokosten starter. Da får barna tatt farvel med foreldrene på en god måte. De får lekt litt og kommet inn i gruppa før frokost. Foreldrene skal selvsagt ikke bli stresset om de ikke alltid rekker det til frokost, sier Bleivik.
For barna har det stor betydning.
– Nå er det ikke så mange barn som blir levert midt i frokosten lenger, sier Bleivik.
De ansatte er nå også mer bevisste på hva de snakker om i garderoben ved henting.
– Skal vi snakke om noe negativt, er det bedre å heller ta en telefon om det som har skjedd, eller ta praten i et annet rom enn der barnet er. Da får barnet en fin avslutning på dagen, forteller barnehagelærer Kristin Moseng.
Overlevering av informasjon
I foreldresamarbeidet har de også vært opptatt av at tidligvakten skal viderebringe informasjon til seinvakten. Da sikrer de ansatte at all informasjon når foreldrene.
– Får foreldrene litt informasjon, er det lettere å snakke videre om barnehagedagen rundt middagsbordet. Det er jo ikke alltid vi klarer å ha informasjon om hvert eneste barn hver dag, men over en uke så skal vi ha litt å si om alle barna på avdelingen, sier Moseng.
Barna er delt i grupper, så den ansatte har ansvaret for å formidle hvordan dagen til den enkelte gruppen har vært.
Mer samstemt personalgruppe
– I prosjektet har vi jobbet spesielt med foreldresamarbeid i hente- og bringesituasjon. Vi har benyttet praksisfortellinger som metode i personalgruppa, og vi har reflektert rundt fortellingene, forteller Bleivik.
Hun og pedagogisk leder Kristin Moseng har samarbeidet tett med forskerne. De har deltatt på møter og sett på praksisfortellingene som foreldrene har diskutert på foreldremøter. Både ansatte og foreldrene har sett på barnehagehverdagen ut fra perspektivene til både barna, foreldrene og de ansatte.
– Vi ansatte kan ha ulike tanker om en situasjon. Ved å jobbe med dette har vi blitt mer samstemte, sier Moseng.
Fornøyde foreldre
Også foreldrene har vært fornøyd med resultatet av prosjektet.
– Informasjonsflyten er god, og de ansatte har nesten alltid tid ved levering og henting. De ansatte gir gjennomtenkte svar på mine spørsmål. Jeg får inntrykk av at de legger merke til alle barna gjennom hele dagen, sier Ingmar Stege, pappa til Embla og SU-kontakt i Kolsås barnehage i Trondheim.
Han forteller at foreldrene nå har utelukkende positive opplevelser ved levering og henting.
Refleksjonsmøter
– Forskere kommer ikke inn med et «ferdig opplegg», men vi har identifisert interesser, utfordringer og muligheter, forteller dosent Kari Emilsen ved DMMH, som har hatt ansvar for prosjektet sammen med høyskolelektor Vera Holst.
Alle involverte har vært medforskere.
– De ansatte i barnehagen har skrevet praksisfortellinger som vi har diskutert på avdelingsmøter. Da har vi sett på både foreldrenes, barnas og ansattes perspektiv. Vi har sett på hva som har vært gjort bra, og hva som kunne vært løst annerledes, og vi har hatt respekt for andres perspektiver, sier høyskolelektor Vera Holst.
Bakgrunnen for prosjektet er å gi undervisningen ved DMMH økt relevans.
– Målet er å gjøre studentene trygge gjennom økt kompetanse om foreldresamarbeid, sier Holst.
Tryggere ansatte
Også Anna Ingeborg Hegerberg, enhetsleder ved Granåsen barnehager, er fornøyd med å ha vært en del av foreldresamarbeidsprosjektet.
– Vi får mulighet for faglig utvikling. Det gir kunnskap og bygger bro mellom utdanningen og praksisfeltet. Vi opplever at personalet kjenner seg tryggere i samarbeidet med foreldre nå, avslutter Hegerberg.
Barnehageansatte får ulike krav fra foreldre. Det kan være at barna skal spise økologisk mat, eller ikke være for mye ute. Her gir to styrere deg noen råd til hvordan du kan møte foreldrenes krav.
