Jeg opplever ofte at barnet blir stående fast i sin fortvilte følelse i møtet med sine foreldre som mener alt godt, men som gir barnet altfor mange valg, forteller pedagogisk leder Lise Horten Hegli.
Jeg opplever ofte at barnet blir stående fast i sin fortvilte følelse i møtet med sine foreldre som mener alt godt, men som gir barnet altfor mange valg, forteller pedagogisk leder Lise Horten Hegli.

– Jeg opplever daglig foreldre som sliter med å sette grenser for barna sine

Debatt: Vi som jobber i barnehagen kan med noen enkle grep hjelpe dem ut av argumentasjonsknipa.

Publisert

Det krever en forståelse av barnets perspektiv.

Barnet kommer ut i gangen og løper inn i armene til mamma og får en varm klem. Det er fredag ettermiddag, og både mor og barn er klare for helg. «Hei vennen min, vil du bli med hjem?» «Nei!» er svaret. Barnet snur og løper inn igjen. Jeg står og observerer det som skjer, og fanger barnet i farta på vei inn på avdelingen. «Hei», sier jeg. «Jeg vet at du har det veldig gøy i barnehagen, men nå skal du gå i gangen og bli med mamma hjem.»

Ofte har jeg observert samspillet mellom barn og foresatt i gangen. Og av og til velger jeg å gå inn i situasjonen og veilede. Det barna trenger i slike situasjoner, er tydelige voksne som møter barnas følelser. Ofte får barna valg de ikke har forutsetninger eller krefter til å håndtere. Foreld- rene stiller spørsmål om hva barnet har lyst til å spise til middag, om det vil hjem, eller hva det har lyst til å gjøre i helga. Aller vanskeligst blir det for barnet når foreldrene stiller spørsmål der de ikke har noe valg: «Vil du bli med hjem?» eller «Skal vi kle på oss?» Barnet får da et valg. Hva om barnet svarer nei?

LES OGSÅ: Debatt: Hvorfor ikke la kjærlighet få større plass i barnehagen?

Slik hjelper du foreldre

Hvordan kan vi hjelpe foreldrene når de havner i argumentasjonsknipa med sin håpefulle over hvilket antrekk som er det foretrukne denne ettermiddagen, eller om det er tid for å avslutte dagens lek? Innimellom ender slike møter med sinne, diskusjoner, dyp fortvilelse og gråt. Barnets følelseshjerne har mistet kontakten med den delen av hjernen der fornuften finnes. Logikk, strenge stemmer og forklaringer blir overflødige. Barnet blir stående fast i sin fortvilte følelse i møtet med sine foreldre som mener alt godt, men som gir barnet altfor mange valg.

LES OGSÅ: Barnehagen lagde foreldremøter som ble en suksess

Hva er trygge voksne?

Trygge og tydelige voksne, hva er det? Det er når du som voksen ser barnets fortvilelse og tar den på alvor. Hvis du klarer å legge egne følelser til side og tar barnets perspektiv og behandler det med respekt. Sett deg ned på barnets nivå. Se det i øynene og bekreft følelsen. «Nå ser jeg at det ble litt vanskelig for deg. Jeg forstår at du ikke ville hjem ennå, for du hadde det så gøy.» Gi barnet en klem, eller ta det på fanget. Ofte er det nok til å løse situasjonen.

Gi barnet de ti sekundene ekstra som gjør at det får avsluttet den følelsen som det er i. Barna bruker barndommen på å utvikle sin evne til selvregulering. Selvregulering handler om å være i stand til å håndtere sin egen adferd, sine følelser og tanker og være i stand til å endre dem i samsvar med omgivelsenes utfordringer og krav (Helle & Fløgstad, 2019). Dette krever øvelse. Barna trenger hjelp av oss voksne til denne reguleringen, og da er det viktig at vi tar oss tid til å møte barnet med den respekten det fortjener.

LES OGSÅ: Derfor er det viktig å la barna få tulle og tøyse i barnehagen

Powered by Labrador CMS