Hva vet du om barnas trivsel i din barnehage?

Det er mange perspektiver på begrepet trivsel (Moser mfl., 2025). Ett perspektiv handler om at det kun er barnet selv som kan si noe om egen trivsel. Da er man nødt til å på en eller annen måte gi barnet rom for å formidle sin erfaring. Jo yngre barnet er, jo vanskeligere er det bare å spørre. Å innhente barns perspektiv på egen trivsel i barnehagen er viktig. Det har vi[1] gjort gjennom å delta i prosjektet Barns trivsel i barnehagen.

Strukturerte barnesamtaler

I Trivselsprosjektet var deltagerne 4–6 år og barnehagen ble bedt om å ha strukturerte barnesamtaler ved hjelp av EQUAL Child, utviklet ved Dronning Maud Høgskole for barnehagelærerutdanning. Hensikten med EQUAL Child er å hente inn barns stemme om eget psykososiale barnehagemiljø. Prosjektet Barns trivsel i barnehagen er finansiert av Utdanningsdirektoratet og gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Barnehagestiftelsen Kanvas har deltatt på flere nivåer i prosjektet. I denne artikkelen diskuterer vi to styreres erfaringer med bruk av EQUAL Child.

Meningsfulle samtaler

Vår første refleksjon handler om at barnesamtalene i seg selv skapte noe mer enn ren informasjon. Samtalene var veldig populære; barna syntes det var gøy og spennende å få komme på styrernes kontor og få full oppmerksomhet. Samtalene var preget av ro, god tid, nysgjerrighet og nærhet. Det å sitte én-til-én med barnet, med tegnesaker på bordet og uten stress, ble en opplevelse både barna og vi styrerne verdsatte. Vi var bevisste på at samtalene ikke kunne forseres. Barna trengte bare å svare på det de ønsket, og kunne stoppe samtalen når som helst, noe som skjedde en sjelden gang.

Men viktigst: Vi fikk en sterk følelse av at barna verdsatte å få spørsmål om sin hverdag. Barna opplevde at en ansatt tok seg tid til å lytte. Vi antar at dette har en verdi her og nå, men også på sikt. Barna blir oppmerksomme og mer bevisste på at de faktisk skal bli lyttet til. De føler at de har en stemme inn i sin hverdag; «min erfaring har betydning». Dette mener vi er viktig i barnas danningsprosess. For vår egen del opplevde vi samtalene som meningsfulle i en lederhverdag som ellers er tidsstyrt, driftsorientert og i all hovedsak rettet mot de ansatte.

 Fikk nye blikk på hverdagen

Vi opplevde at samtalene fikk fram ting barn vanligvis ikke forteller spontant. Ikke nødvendigvis store ting, men små justeringer i hverdagskulturen, for eksempel at voksne ikke har tid eller at noen voksne kjefter. Hvis slike ting fremstår som mønstre er det et lederansvar å ta tak i. Samtalene ga videre et godt grunnlag for refleksjon: Barns opplevelser av egen hverdag kunne fremstå annerledes enn det vi forventet og det vi «vet» og anser som riktig. Det ble en øvelse i ikke å stille ledende spørsmål eller korrigere barnet. For eksempel kunne barna gi inntrykk av at de har mye mindre medvirkning enn det vi styrerne mener de får i sin hverdag. Helt generelt vurderte noen barn sin egen trivsel og opplevelse av medvirkning lavere enn det vi antok. Denne erfaringen er også kjent fra forskning, for eksempel finner Bratterud mfl. (2012) at foreldre og ansatte har en mer positiv vurdering av barns trivsel i barnehagen enn det barna selv har.

 Disse snakket med barna

I prosjektet var det opp til barnehagen selv hvem som gjennomførte barnesamtalene. I Tingeliten barnehage og Den Blå Appelsin barnehage valgte vi styrere å gjennomføre alle samtalene selv. Det var flere hensyn å ta, og vi har reflektert over noen fordeler og ulemper ved denne løsningen:

Fordeler:

• Vi får helhetsbildet og kan handle direkte på det som kommer fram. Barnas trivsel er i alle tilfeller vårt ansvar som ledere.
• En positiv opplevelse av selve samtalen, hvor vi ble bedre kjent med barna.
• Tar ikke tid bort fra de ansatte i arbeid med resten av barnegruppa.
• En viss avstand og/eller en nøytral rolle overfor barnas hverdag. Barna kan føle seg friere til å ta opp noe som kan oppleves som vanskelig med de ansatte.

Ulemper:

• Pedagogiske ledere mister denne muligheten til en god samtale med barna og til å øve på å gi tilbakemeldinger til kollegaer basert på hva som kommer frem fra samtalene.
• Tidkrevende, noe som utdypes nedenfor.

 For vår del veide fordelene med at styrer tok samtalene tyngst, særlig for å sikre sammenheng, tolkning og sensitivitet.

 Praktisk gjennomføring

Å samtale med hvert enkelt barn tar tid, noen få barn var riktignok ferdig på fem minutter, men av respekt for barnet må man i utgangspunktet sette av rikelig tid. Janina brukte ca. fem formiddager og Anders gjennomførte samtalene over tre uker, noen ganger én samtale på én dag, andre ganger tre samtaler samme dag. Den Blå Appelsin og Tingeliten er henholdsvis fire- og to-avdelingsbarnehage. Hvis man velger å ha samtale med alle fire til seksåringer i større barnehager, vil det fort ta mange dager totalt. En strukturert barnesamtale, som EQUAL Child, bør være veiledende. Med 35 spørsmål ble det i overkant for noen barn. Da bør man kunne improvisere og tilpasse. Særlig fordi man også bør kunne ha samtale med yngre barn. Likevel, å bruke en strukturert samtale sikrer kontinuitet og mulighet for sammenligninger.

 Bedrer barnas trivsel

Vi mener at strukturerte barnesamtaler kan bedre barns trivsel, særlig av tre grunner.

1.Selve samtalen styrker trivselen for det enkelte barn; barnet blir sett og lyttet til.

2.Barnas svar, uansett om man analyserer det statistisk eller som kvalitative utsagn, danner grunnlag for refleksjon hos personalet, som igjen gir grunnlag for utviklingsarbeid.

3.Når barn lærer at deres stemme faktisk betyr noe, blir det en del av normbyggingen i barnehagen over tid. Barns medvirkning blir kultur og praksis.

 Årlige samtaler

Basert på vår erfaring, oppfordrer vi til å gjennomføre denne formen for barnesamtaler jevnlig, for eksempel årlig med skolestarterne. Uansett om det er styrer eller medarbeider fra en annen avdeling, vil det antagelig være en fordel å ha noe kontakt med barna før man starter med samtalene. Barna vil føle seg tryggere og både den voksne og barna vil bruke mindre energi på å bli kjent, og mer tid på selve innholdet i samtalen. Lag en struktur som passer barnehagen. Man bør sette av dedikert tid og tilpasse bruken av spørsmål, for eksempel kortere spørsmålssett for yngre barn. Legg frem funn i personalmøte og koble dem direkte til små, konkrete småskrittsforbedringer. Man bør også vurdere å koble barns trivsel opp mot andre vurderinger eller evalueringer, for eksempel foreldreundersøkelse, medarbeiderundersøkelse, trivselsbarometer (ansattes vurdering), egenvurderinger av pedagogikken eller praksisfortellinger. Sammenfaller eller avviker den kunnskapen man får gjennom ulike kilder?

 Oppsummering

Barnas stemme bør tas på alvor og barnehagen bør ha en systematikk for å innhente barns erfaringer. Dette kan gi barn reell påvirkning i barnehagen. En slik systematikk kan styrke ledelsen, kvaliteten og profesjonsetikken – ikke bare på papiret, men i barnas hverdagsliv.

 Litteratur

Bratterud, Å., Sandseter, E.B.H., & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen: barn, foreldre og ansattes perspektiver. NTNU samfunnsforskning, Barnevernets utviklingssenter.

Moser, T., Klippen, M.I.F., Bergene, A. C., & Lenes, R. (2025). Barns trivsel i barnehagen – En kunnskapsoversikt. Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

[1] Dette bidraget bygger på samtaler og refleksjoner mellom to styrere og to av forskerne tilknyttet prosjektet. I teksten refererer «vi» noen ganger til alle fire, men i hovedsak til de to styrerne.