Skoler trenger voksne som tør å uttale seg og være uenig
Skolen skal lære elever å delta i demokratiet. Da kan den ikke hindre at voksne gjør det samme.
Mange lærere føler de ikke kan uttale seg fritt. Resultatet
blir et smalere ytringsrom, et stillere profesjonsfellesskap og færre
lærerstemmer i den offentlige debatten.
Det er alvorlig. Skolen skal bygge på en demokratisk kultur,
med verdier som respekt for ulikhet, toleranse og fellesskap. Den skal også
fremme meningsbrytning og perspektivmangfold.
Eksempelets makt
Hvis lærere opplever at det ikke er rom for (faglig)
uenighet og kritiske perspektiver, blir det vanskelig å lære elevene hva
demokratisk deltakelse faktisk innebærer. Poenget med demokratiopplæring er å
ta vare på demokratiet, men hvis demokratiet ikke ivaretas i skolekulturen, blir
demokratiopplæringa et paradoks.
Et godt ytringsrom oppstår ikke av seg selv. Det må bygges –
gjennom kultur, ledelse og kollegiale praksiser. Det finnes mye kunnskap om
utvikling av åpne ytringsrom for elever; kanskje er det noe å lære fra
demokratiopplæringa? For det er en del likhetstrekk mellom ledelse og
lærerrollen, kollegafellesskapet og klassefellesskapet.
Ledere setter rammene
Ledere har et særlig ansvar for hva slags ytringsrom som
utvikler seg. Det er de som setter rammene for hvordan meningsmangfold og
uenighet møtes. Vi ønsker elever som deltar aktivt, tenker selv og tør å si hva
de mener. Medvirkning forutsetter at terskelen er lav for å delta og stille
kritiske spørsmål. Slik bør det også være for ansatte i skolen.
Trygghet et viktig aspekt ved ytringsrom, men trygghet må
ikke forveksles med fravær av konflikt. Vi trenger meninger som utfordrer og
setter spørsmålstegn. Ledere har et ansvar for å møte kritikk uten å tolke den
som negativ, enten for beslutningsprosessen, egen autoritet eller skolens
renommé.
Et åpent ytringsrom tåler friksjon, og fordrer ledere som gir rom for
motstemmer: å invitere til diskusjon, stille oppfølgingsspørsmål og verdsette
motforestillinger – også når de er ubehagelige.
Kolleger former ytringsrommet sammen
Ansvaret ligger ikke bare hos ledelsen. Kollegiet former
også ytringsrommet. Prinsipper vi ønsker skal prege klasserommet, bør også være
gjeldende for kollegafellesskapet. I demokratiopplæringa er vi opptatt av å
bygge ytringsrom med takhøyde og lav terskel for deltakelse, hvor det er lov å
prøve ut meninger, ta feil og ombestemme seg.
Elever skal lære å lytte til
andre, argumentere for egne synspunkter, tåle motstand og skille mellom sak og
person. Uenighet forstås ikke som et problem, men noe elever skal lærer å
håndtere.
Kanskje bør vi stille de samme kravene til hele skolekulturen: At vi som kollegaer slutter opp om kritiske spørsmål, uttrykker tvil og utfordrer beslutninger, og slik bidrar til å senke terskel for å delta.
Et åpent ytringsrom betyr ikke at alle alltid skal mene noe
høyt og offentlig. Taushet kan også være klokskap. Men forskjellen er om
tausheten er valgt eller oppleves påtvunget.
Et åpent ytringsrom handler ikke bare om retten til å si hva
man vil. Det handler like mye om hva fellesskapet faktisk tåler å høre.
Les også: En tredel av kommunene får kritikk for ytringsregler for ansatte
Kjersti Eggen Dahl
Kjersti har lektorutdanning og PhD i utdanningsvitenskap fra NTNU. Hun er førsteamanuensis i samfunnsfag ved samme universitet og er særlig opptatt av demokrati-
utdanning, unges samfunnsengasjement og klasserom med livlige diskusjoner.
