Elevene er ikke redde for realfag – de kan regne
Debatt: Regjeringen vil ha flere realfagselever, men straffer dem som velger realfag.
Publisert
Sist oppdatert
Mandag 17. august begynte tusenvis av håpefulle ungdommer med realfagsambisjoner på videregående. Snart oppdager de at regjeringen i realiteten straffer de som velger matte, fysikk og kjemi.
Nå vil regjeringen ha flere mattehoder og ber om innspill for å løse realfagskrisen. Det står ikke på kreative og kostbare forslag til tiltak til ny realfagsstrategi, men det enkleste er noen ganger det beste. Bør ikke regjeringen nå starte med tiltakene som er gratis først?
Elevene er ikke redde – de kan regne
Regjeringen gir inntrykk av at frykt for matematikk gjør at elever ikke velger realfag. I realiteten er årsaken at norske elever faktisk kan regne når de begynner på videregående. Med grunnleggende ferdigheter i pluss, minus og gjennomsnitt, avslører ungdommene raskt at regnestykket ikke går opp. Hvis vi spør hvorfor elever dropper matte, er svaret enkelt. Kuttet i realfagspoeng gjør at elevene taper på å fordype seg i matte, fysikk og kjemi.
Forskere fra UiO peker på at halveringen av tilleggspoeng gjør realfagskrisen verre. De dokumenterer at to elever med samme karaktergjennomsnitt ikke nødvendigvis er like faglig sterke. Forskjellen stammer fra at elevene velger ulike fag. Noen fag er kort og godt lettere, mens andre fagvalg gjør det vanskeligere å få god karakter, selv om du er like faglig flink. Det er blodig urettferdig.
Et enkelt regnestykke
Ola og Omar mestret matte svært godt på ungdomsskolen. Begge fikk karakter 6 til standpunkt. Når de nå starter på videregående kan Ola som velger praktisk matematikk (1P) forvente å få karakter 6 til standpunkt. Omar har lyst å fordype seg i teoretisk matematikk (1T), men vil normalt få en 5er når standpunktkarakteren settes. Det er vanlig siden læreplanen i teoretisk matte er mer krevende fordi faget skal forberede på videre fordypning i realfag.
Begge har en drøm å studere master i rettsvitenskap ved universitetet i Oslo. Der trengte man 56,2 poeng for å komme inn høsten 2026. Omars valg av teoretisk matte gjør at han i snitt får 0,4 karakterpoeng mindre enn Ola på vitnemålet. Dersom begge jobber hardt og er like faglig sterke vil Omar ende med 55,8 poeng og Ola med 56,2 poeng. Regnestykket viser at taperen er eleven som velger vanskeligst matte. Til slutt er det kanskje forskjellen som avgjør om han kommer inn på drømmestudiet eller ikke.
Fortsetter Omar med realfag, blir det mange flere tapte skolepoeng på vitnemålet. Til tross for inntil to ekstra fordypningspoeng i 2. og 3. klasse, får elevene dårligere snitt enn de som velger «enklere» fag. Unntaket er selvsagt de som søker studier med krav til fordypning i realfag.
To gratis tiltak
3 av 4 lærerstudenter med dispensasjon strøk i matte denne våren. De fleste er da enige i at flere trenger å lære mer matematikk. Mange tiltak vil gi realfagene et løft på lengre sikt og fra høsten 2027 får vi to nye og etterlengtede fordypningsfag i matematikk. Det mangler heller ikke på talentsatsinger hvor de sterkeste får ekstra utfordringer. Og det gjøres en massiv innsats for at alle skal bestå matematikk i videregående skole.
Det som derimot mangler er tiltak som gjør at elever midt på treet i matematikk og realfag vet at innsatsen lønner seg. Mens andelen masterstudenter i realfag (24 %) er på snittet for EU, er andelen av norske studenter som tar en bachelor (16 %) langt under snittet for land vi bør sammenlikne oss med. Det viser at vi trenger en større bredde av kandidater. Blant disse finner vi trolig mange av fremtidens lærere, ingeniører og teknologer.
Nå haster det at regjeringen gjennomfører to tiltak som er gratis:
Gi et ekstra realfagspoeng for teoretisk matematikk i 1. klasse
Øk realfagspoengene fra to til fire slik det var frem til september 2025
Det enkle er ikke alltid det beste
Vi må gjøre mer for å beholde elevene som jobber knallhardt for 3ern eller 4ern i realfag. Det må være attraktivt for vanlige, men arbeidsomme elever å velge det som er krevende, fremfor det som er enkelt.
I videregående skjer elevenes valg bort fra realfagene ved skolestart hver eneste høst. Når valget nå står mellom praktisk og teoretisk matematikk, er regnestykket i dag enkelt. Skal vi unngå enda et år med tapt rekruttering må regjeringen gripe muligheten til å gjøre noe nå.
