Regjeringen vil ha flere mattehoder

I det kommende året skal forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, sørge for at Norge får en ny realfagsstrategi.

– Samfunnet står overfor store oppgaver innen energiomstilling, klimaendringshåndtering og helse. Samtidig er det for få elever som velger matematikk på videregående skole og i høyere utdanning. Derfor skal strategien dekke hele utdanningsløpet, fra barneskole til doktorgrad, sa Aasland.

Under Arendalsuka stilte Aasland på seminaret «Matte må bli kult!» i regi av blant annet Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Her fikk hun møte lederen for Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, en teknologisjef i Equinor og oppfinnere og ildsjeler som brenner for realfagene.

Aasland fortalte at regjeringen skal undersøke hvilke teknologiske og realfaglige kompetanseområder som mangler folk, samt vurdere opptakskrav, tilleggspoeng og antall karakterer i norsk sammenlignet med matematikk.

Hele utdanningssektoren og arbeidslivet skal bidra til samfunnsløftet. Og siden kjønnsfordelingen er skjev innen teknologi- og realfag er det et mål å rekruttere flere kvinner (Se faktaboks).

Flere tilleggspoeng forsvinner

Aasland minnet om at fra 2027 får studenter færre tilleggspoeng. Alderspoeng, folkehøgskolepoeng og språkpoeng forsvinner, mens poeng for realfag skal bestå. Det skal, ifølge Aasland, gjøre matematikk og realfag viktigere.

Regjeringen skal også utarbeide et kompetansebudsjett for høyere utdanning for å sikre at utdanningssystemet leverer den kompetansen samfunnet og næringslivet har behov for.

Aasland etterlyser mer praktisk læring i skolen for å gi elever motivasjon for realfagene.

– Som inngang til den nye strategien vil jeg innføre et forbud mot å si til barna sine, nevøene og niesene sine, eller naboene sine, at du ikke har mattehode. Eller si at i vår familie har vi ikke mattehode, sa Aasland.

– Avgjøres i tiårsalderen

Statsråden vil at lek og undervisning til sammen skal gi et godt nok grunnlag for å forstå realfag. Aasland peker på at interesse for matematikk i stor grad avgjøres i tiårsalderen. Hun mener også at en mer praktisk tilnærming til matematikkfaget kan bidra til å få flere av dem som står utenfor utdanning og arbeidsliv i dag til å komme inn i arbeid.

I tillegg er Aasland opptatt av at fag som matematikk og teknologi har en egenverdi i en tid der konsentrasjonsevnen går ned. Selv syntes hun matematikk var gøy, men vanskelig. Hjemme fikk hun hjelp av faren som var professor i økonomi.

– Det å lære seg å slite med noe og ikke få det til, være skikkelig frustrert og så skjønne det. Det er en fantastisk følelse, og en følelse jeg fortsatt husker fra tiden da jeg satt med matteleksene hjemme på kjøkkenbordet, sa statsråden.

Hun legger til at i høst starter 50 studenter på nye studier i kvantefysikk ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU. Aasland viser til at det vil være behov for å styrke studieplasser innen teknologi og ingeniørfag framover.

Regjeringen har opprettet en innspillsside på sine nettsider i forbindelse med arbeidet med den nye realfagsstrategien. Aasland håper på flere innspill.

Ønsker mer praktiske realfag

– Matematikk og og realfag må bli mer praktiske og praksisnærhet må også gjelde for elever på studieforberedende, sa Guro Rørvik.

Leder er leder for Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk ved NTNU i Trondheim.

På seminaret sa Rørvik at hun er fornøyd med at elevene nå får ny læreplan i matematikk og at grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk skal prioriteres. Statsråden varslet også at regjeringen vil ha en mer praktisk skole med øremerkede midler til utstyr. Og at lærerstudentene skal bli bedre forberedt på hva som venter dem i klasserommet.

Det er nødvendig mener Rørvik som viste til at utviklingen de siste årene har gått feil vei. 

– Andelen elever som velger realfag på Vg2 har falt fra 42 til 34 prosent i løpet av relativt kort tid, noe som gir færre kvalifiserte søkere til høyere utdanning innenfor teknologiske og realfaglige retninger. I tillegg er det flere elever på de laveste mestringsnivåene i matematikk og naturfag, og det er fortsatt store kjønnsforskjeller i utdanningssystemet. Forskning viser at ungdom i større grad må identifisere seg med fagene og forstå hvilke reelle karriereveier som finnes, sa hun.

Elever synes realfag er kjedelig

I en undersøkelse laget for NTNU i 2025, svarte omtrent 50 prosent av elevene at de synes realfag er kjedelig, mens 60 prosent oppga at de ikke er interessert i realfag og teknologifag. Elevene har dessuten begrenset kunnskap om hva man kan bli med en slik utdanning, og fagene oppleves ofte som mer abstrakte enn for eksempel økonomifag.

– Dette understreker behovet for praktisk problemløsning og opplevd mestring i undervisningen, sa Rørvik. 

Regjeringens nye realfagsstrategi skal legges frem til neste år. Rørvik peker på at det er verdt å la seg inspirere av løsninger i Finland og EU. Der vektlegger de å etablere strukturer som knytter skolen, høyere utdanning og arbeidslivet tettere sammen.

Men Rørvik er usikker på om «matte må bli kult», som var tittelen på seminaret.

– Jeg vil heller si at matte må bli kultur. Når ungdom opplever at matte henger sammen med hvem de er, hva de liker, hva de gjør og hva de kan bidra med, da blir matte en del av deres selvforståelse og identitet. Matte blir kultur når det er noe man identifiserer seg med, forstår og mestrer sammen.

– Dette er krevende. Så vi kan ikke overlate alt til skolene alene. Vi må jobbe på tvers av sektorer mot felles mål og med et langsiktig perspektiv hvis vi skal lykkes med å styrke realfagene.

Etterlyser samfunnsløft

Lave søkertall til realfag og teknologifag bekymrer energisektoren. De frykter det vil mangle helt nødvendig kompetanse i årene fremover. Det sa konserndirektør for teknologi, digitalisering og innovasjon i Equinor, Hege Skryseth.

Hun mener samfunnet har undervurdert hvor sentrale realfagene er for utviklingen.

– Teknologifag ligger høyt oppe på listen over kompetanse norsk industri har behov for, og feltet er helt avgjørende for å lykkes i tiden som kommer, påpekte Skryseth.

Hun viste til at Norsk industri står overfor en energitransisjon som krever at den etablerte kunnskapen utfordres kontinuerlig. For å møte de nye behovene kreves det nye hoder med et nytt tankesett og sammensatt kompetanse.

– Bekymringen for lave søkertall er stor, ettersom både Equinor og resten av industrien vil trenge mange ingeniører fremover.

En av utfordringene hun ser, er at måten ulike yrker omtales på kan være begrensende, noe som gjør at mange ikke forstår det store mulighetsrommet som finnes ved å velge realfag. Teknologi og realfag åpner for et utall av muligheter både i energisektoren og i andre norske industrier, sa teknologisjefen.

– I Equinor har vi styrket vår satsing på realfag og teknologifag. Det at vi er tungt engasjert i å samarbeide med universiteter og høyskoler i Norge, og også internasjonalt, mener jeg er avgjørende for oss som samfunn. Vi jobber i tillegg med forskningsinstitutter, vitensentrene, «First Lego League» og jakter initiativer som vi mener er viktige og riktige, sa Skryseth. 

Jobber direkte mot skolesektoren

Equinor jobber dessuten direkte opp mot skolesektoren. Nytten i å vise frem praktiske eksempler trekker Skryseth fram som et viktig grep for å bedre rekrutteringen framover.

– Våre ingeniører er ute på skoler og holder innlegg om hvor gøy det er å jobbe på disse fagområdene. Jeg tror det handler mye om å se noen rollemodeller som faktisk jobber med ting du kan identifisere deg med, ting du kan få lyst til å jobbe med.

Skryseth ser behov for en samfunnsdebatt der teknologi- og realfag løftes på en måte som gjør at folk ser dem som morsomme. Slik utvides horisonten med tanke på hva slags jobber som finnes.

– Jeg har gleden av å ha ansvar for Equinors investering i «startups» hos meg. Mange unge drømmer om å etablere sin egen virksomhet, revolusjonere verden og få til noe nytt, noe som er banebrytende. Her tror jeg vi kan få til noe som virkelig appellerer til ungdom. Bruk av kunstig intelligens kan bidra til å gjøre teknologi- og realfagene mer attraktive for ungdom. KI krever kunnskap om logikk og kommer inn i alt som gjøres på vårt område, sa hun.

– Selv er jeg blant de heldige som syntes matte var gøy da jeg gikk på skolen. Det skyldtes min eminente mattelærer, forklarte Skryseth.