Skal bruke 3 millioner på realfagsløft i Innlandet

– Vi ser for oss to spor; ett rettet mot å redusere andelen elever som ikke består i matematikk, og ett rettet mot å øke rekrutteringen til fordypning i realfag. Tiltakene skal både være kortsiktige og ha en lengre tidshorisont, sier Joakim Ekseth, gruppeleder for Høyre på Fylkestinget i Innlandet. 

Vedtaket om realfagsløft ble gjort i Hovedutvalg for utdanning 25. mars. Etter fylkestingsvalget i Innlandet i 2023, danner Høyre, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne flertallet. Ekseth leder Hovedutvalget for utdanning i Innlandet fylke.

Fylkestinget har foreløpig avsatt 3 millioner  kroner til realfagsløftet. Midlene skal benyttes fra og med våren 2026 og gjennom skoleåret 2026-27. Politikerne ser i første omgang for seg en kartleggings- og planleggingsfase. Den skal gjennomføres i samarbeid med ulike aktører innenfor utdanningsfeltet.

– Vi er i dialog med NTNU ved Matematikksenteret og Institutt for lærerutdanningene på Universitetet i Innlandet. Vi ønsker også et samarbeid med Vitensenteret på Gjøvik og med Læringsfabrikken, et læringssenter for industrifag på Raufoss. Alle har sagt seg villige til å bidra, sier Ekseth.

– Hva med lærere og skoleledere i Innlandet fylke?

– De skal naturligvis involveres. Det er avgjørende for å lykkes. Blant annet blir det felles oppstartssamling for alle matematikklærere i Innlandet. Innlandet fylkeskommune har allerede etablert et fagnettverk for matematikk. Det består av én lærerrepresentant fra hver videregående skole i fylket, forklarer han.

I realfagsløftet er fagnettverket tiltenkt en sentral og utvidet rolle, med tre konkrete funksjoner. Fagnettverket skal bidra til kvalitetssikring og samordning av tiltak på tvers av skolene og gi faglige innspill i utarbeidelsen av kurs– og kompetanseutviklingstilbud.

Det står også at realfagsløftet skal også følges opp av skoleeier gjennom styrings- og kvalitetsdialog. Matematikksatsingen vil dessuten bli tema på fylkeskommunens ledersamlinger hvor også avdelingsledere deltar.

Flest sliter i matte

Noe av bakgrunnen for at Høyre har ønsket å fremme realfagssatsingen som egen sak i Hovedutvalget for utdanning, er oppfølgingen av «Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2024–25». 

Etter at rapporten ble lagt fram, ble fylkeskommunedirektøren bedt om å vurdere å iverksette ekstra tiltak for å styrke elevenes kompetanse i matematikk.

– Matematikk er det faget der flest elever sliter. Det er i matematikk flest elever ender opp med å stryke eller få «ikke vurdert». I tillegg velger stadig færre elever fordypning i realfag, særlig i teoretisk matematikk, kalt R1 og R2, sier Ekseth.

Har gjort kartlegginger

Fylkestinget ber også fylkeskommunedirektøren gå i dialog med kommunene om et realfagsløft i det 13–årige løpet.

En innledende kartlegging gjennomført blant 62 matematikklærere i Innlandet, viser at over 60 prosent av lærerne oppgir manglende grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen som den største eller nest største årsaken til at elever ikke består i matematikk.

– Utfordringen er sammensatt og tiltakene må derfor treffe bredt. Det kan handle om alt fra undervisningspraksis til strukturelle og organisatoriske forhold ved den enkelte skole, sier Ekseth.

Realfagssatsingen skal også omfatte elever på yrkesfag. I første omgang skal tiltak rettes mot fagene 1P og 1P–Y, som er praktisk matematikk. Her er andelen elever med karakteren 1 eller ikke–vurdert (IV) i standpunkt høyest i fylket. Målet er et bedre faglig grunnlag for at flere gjennomføre 2P og 2P–Y.

Vil at flere tar realfaglig fordypning

Hovedutvalget ønsker at «innsatsen rettes mot undervisningskvalitet, lærernes faglige trygghet og skolens evne til å synliggjøre realfagenes relevans og muligheter,» heter det i saksframlegget.

Dessuten skal det utvikles ulike etter- og videreutdanningstilbud.

Men noe er fortsatt uavklart. For dersom et samarbeid med Vitensenteret krever offentlig anbudsrunde, kan prosessen bli forsinket. Det er heller ikke avklart hvor mye tid skolene og lærerne kan sette av til kartlegging, deltakelse på samling og i arbeidsgrupper, utover ordinær drift. Planleggingen må dessuten forankres hos rektorene.

På spørsmål om hvordan midlene skal brukes, forteller Ekseth at de blant annet skal gå til oppstartssamlingen for alle matematikklærere i Innlandet høsten 2026. Det skal dessuten arrangeres en samling høsten 2027, der temaet blir rekruttering til realfagene.

I tillegg skal Naturfaglærere involveres som del av en utvidet satsing mot Vg1.

Pengene skal også gå til kartlegginger, kurs og opplæringspakker, etterutdanningstiltak og deltakelse i arbeidsgruppene. Det skal også brukes penger på samarbeid med Vitensenteret, Læringssenteret og Matematikksenteret ved NTNU.

Skomantas ble norgesmester i matematikk

– For at realfagsløftet skal bli en langsiktig innsats, må tiltakene utvikles, justeres og videreføres over tid. Dette er ikke ment som et avgrenset prosjekt. Derfor må vi også ha en langsiktig plan for finansiering, sier Ekseth.

Opptatt av bemanning

Utdanningsnytt har også spurt Thore Johan Nærbøe, fylkesleder i Utdanningsforbundet Innlandet, om hva han mener om realfagsløftet.

– I Utdanningsforbundet vil vi at flest mulig elever skal fullføre og bestå videregående opplæring, så vi er ikke imot at det satses på realfagene. Men det vi er aller mest opptatt av akkurat nå, er at skolene klarer å rekruttere og beholde nok lærere, sier Nærbøe.

Han forteller at Utdanningsforbundet så langt ikke har vært involvert i den politiske prosessen. Men fylkestingsrepresentant Joakim Eikseth, er klar på at lærere og skoleledere skal involveres.

– Vår dør står åpen, kommenterer Nærbøe.

Når det gjelder tilbakemeldingen fra lærerne i videregående om at elevene mangler ferdigheter fra grunnskolen, sier Nerbøe: 

– Dette er en av de viktige grunnene til at vi kjemper for å beholde lærernormen i grunnskolen på skolenivå. 

Nærbøe er dessuten opptatt av at elever i videregående skole i Innlandet klarer seg bra. Fersk statistikk viser at av 2018-kullet har 82 prosent av elevene fullført og bestått enten studieforberedende eller et yrkesfaglig løp.

Med Lego-figurer fikk lærerne nytt syn på elevers matematikkvansker

Tommy fikk seg en skikkelig overraskelse under matematikkeksamen