Svenske skoleelever skal få digital kulturkanon
Det svenske Skoleverket har fått i oppdrag å utarbeide nye læreplaner for grunnskolen. Der skal en digital kulturkanon inngå. Oppdraget har fått frist til mai 2027.
Publisert
Sist oppdatert
Målet med å utarbeide en kulturkanon er at elevers dannelse skal styrkes. Skolverket er allerede i gang med å utarbeide nye læreplaner og forbereder innføringen av en tiårig grunnskole i Sverige. Dette arbeidet skal koordineres med å lage en ny digital kulturkanon.
Oppdraget bygger på en avtale mellom den svenske regjeringen og partiet Sverigedemokraterna. Tidsfristen Skolverket har fått er 31. mai 2027.
Ønsker felles kulturelle referanser
I Sverige støtter både Moderaterna, Liberalerna og Kristdemokraterna kulturkanon i skolen.
– Sveriges kulturkanon er viktig og skaper fellesskap og kan være en viktig ressurs for skolen. Vi vil gjøre det så enkelt som mulig for skoler å bruke materialet, sier utdannings- og integreringsminister Simona Mohamsson.
Hun representerer partiet Liberalerna.
– Å gi barn og unge lik tilgang til kulturell dannelse styrker mulighetene til å ta plass i samfunnet og gjøre sin stemme hørt. Sveriges kulturkanon kan være en mulig støtte til lærere for å velge ut verk og hendelser å undervise om samtidig som våre skoleelever får felles kulturelle referanser, uavhengig av bakgrunn, sier kulturminister Parisa Liljestrand som representerer Moderaterna.
– En kulturkanon er en måte å bidra til å heve dannelsen i Sverige samtidig som man styrker samfunnsfellesskapet, sier Roland Utbult, kulturpolitisk talsperson for Kristdemokraterna.
Regjeringen har gitt Riksantikvarieämbetet i oppdrag å utvikle og tilby en digital plattform for å formidle kunnskap om Sveriges kulturkanon til allmennheten.
Plattformen skal ta utgangspunkt i utredningen «En kulturkanon for Sverige» og utformes ut fra brukernes behov. Det skal tas hensyn til tidligere statlige digitaliseringsinitiativer. (Se faktaboks)
Kulturkanon har alltid skapt rabalder
I Danmark ble det laget en kulturkanon for over tjue år siden. Den konservative danske kulturministeren Brian Mikkelsen lanserte ideen høsten 2004. Et utvalg ble nedsatt og det endte opp med en liste over 108 kunstverk.
Men kulturministeriets kulturkanon vakte sterk debatt da kanonen kom i 2006; enkelte av kanonutvalgsmedlemmene truet med å trekke seg og flere av de som ble utpekt som personer med verk i kanonen ga klart uttrykk for at de ikke ville stå på listen.
I 2005 laget Danmark også en litteraturkanon.
I 2015 kom en ny runde. Daværende kulturminister i Danmark, Bertel Haarder, kom med forslag om å lage en «korrekt kulturkanon», som fokuserer på felles kulturelle erfaringer fremfor kunstuttrykk. Dette ble blant annet til listen over de ti danske verdiene.
- Kristen kulturarv
- Dansk språk
- Foreningsliv og frivillighet
- Frihet
- Frisinn
- Hygge
- Likestilling mellom kjønnne
- Likhet for loven
- Tillit
- Velferdssamfunnet
For danske lærere og elever er det obligatorisk å følge Danmarks litterære kanon. I 2025 ble listen revidert for første gang siden 2004. Flere kvinnelige forfattere er nå tatt inn. Listen ble tatt i bruk i dansk grunnskole fra skoleåret 2025/26.
Røe Isaksnes forslag om kulturkanon ble nedstemt
Debatten om en kulturkanon i Norge har vært oppe flere ganger. I 2017 foreslo daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en norsk kulturkanon. Men forslaget ble nedstemt på Høyres landsmøte.
I 2025 dukket debatten om kanon opp på nytt. Da i forbindelse med at det Danmark fikk en ny litterær kanon som det er obligaorisk for skolene å følge. I Norge er det skepsis til dette.
Nå har regjeringen i stedet satt i gang et arbeid med å utarbeide «veiledende innholdslister i fag» som et alternativ til kulturkanon. Også i Norge er målet mer felles kunnskap, styrke dannelsen og skape større forutsigbarhet i undervisningen.
Regjeringens mål er å motvirke for store forskjeller mellom skoler og sikre at elever over hele landet får felles referanserammer, særlig innen norsk historie og kultur.
De første listene har nå vært ute på en åpen innspillsrunde. Elise Farstad Djupedal, som leder faggruppen som har utarbeidet forslag til innholdslister i samfunnsfag gjester Utdanningsforbundet 8. mai for å fortelle om arbeidet med innholdslistene.
Et forslag om en norsk kulturkanon har møtt bedydelig motstaand. Noen mener det vil rokke ved lærernes faglige skjønn. Lederen i Noregs mållag frykter at nynorsk ikke vil bli godt nok ivaretatt.
Forslaget til de første innholdslistene i fag ble presentert 12. mars 2026 med frist for innspill 17. april. De første innholdslistene skal være klare til bruk skoleåret 2027/28.
