Når skolen viser farger i juni, blir verden litt større
Debatt: Å heise regnbueflagget og markere pride samsvarer med de grunnleggende verdiene norsk skole bygger på.
Publisert
Sist oppdatert
Eline (13) kjenner på utryggheten når juni måned nærmer seg. Hun får med seg motstanden mot regnbueflagget i sosiale medier. Det som for voksne ofte fremstår som en prinsipiell diskusjon, oppleves for henne som noe langt mer personlig. Det gjør ekstra vondt når også nære familiemedlemmer hiver seg på og gir uttrykk på ulike måter at de ikke ønsker pride i skolen. Nå har til og med skolen hennes fått ny rektor, som er tydelig på at han ikke ønsker å flagge i år.
For Eline oppleves det ikke som et nøytralt standpunkt, men som enda et tegn på at hun kanskje likevel ikke helt hører til. Det som ga henne trygghet og åpenhet i fjor, blir nå fjernet.
Historien hennes er ikke unik. Mange unge skeive strever med å akseptere egen identitet og vokser opp i miljøer der sterke normer for familie og det å være «som forventet» står sentralt. Selv om samfunnet rundt kan være åpent, kan opplevelsen av å ikke innfri familiens forventninger skape skam og en følelse av ikke å strekke til. Andre vokser opp med to mødre eller to fedre, og trenger å se at også deres familier hører til.
Når tryggheten tas ned
Nyere undersøkelser, som Ungdata (2025), viser at LHBT+-ungdom har lavere livstilfredshet, mindre framtidsoptimisme, mer ensomhet, dårligere relasjoner og flere helseplager enn heterofile ungdommer. Vi vet at når anerkjennelse mangler, kan det skape skam og svekke selvfølelsen. En levekårsundersøkelse fra Bufdir (2020) viste at forekomsten av selvmordstanker og selvmordsforsøk er høyere blant skeive enn blant hetero- og cispersoner. Transpersoner er særlig utsatt. Markeringen av mangfold, anerkjennelse og friheten til å elske, er derfor viktigere enn noen gang.
Et forbud mot regnbueflagget handler ikke om nøytralitet, men om hvem som får plass. Å heise regnbueflagget i skolegården er et tydelig signal om at alle hører til, at det er trygt å være seg selv, og at ingen trenger å stå alene. Skolen er ikke verdinøytral, noe som også Utdanningsdirektoratet (2025) understreker. Den skal fremme mangfold, likeverd og toleranse, og sikre at alle elever føler seg trygge og kan være seg selv, uavhengig av kjønn og seksualitet.
Dette er i tråd med læreplanen, som slår fast at undervisningen skal utvikle respekt for ulike kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer. Elever skal også få kunnskap om kropp, kjønn og seksualitet som en del av opplæringen. Det handler om mer enn kunnskap, det handler om å fremme tilhørighet og respekt gjennom en anerkjennende pedagogikk, forankret i kjærlighet, rettigheter og solidaritet (Jordet, 2020).
Å heise regnbueflagget og markere pride samsvarer dermed med de grunnleggende verdiene norsk skole bygger på. Stipendiat Lomsdalen (2026) viser oss hvordan lovverket ikke gir grunnlag for fritak fra opplæring om kjønn, seksualitet og mangfold. Dette understrekes også av en nylig avgjørelse i Diskrimineringsnemnda (2025), som slår fast at skoler kan flagge med pride-flagg uten at det regnes som politisk påvirkning.
Noen hevder at regnbueflagget representerer organisasjonen FRI. Det stemmer ikke. Flagget er et internasjonalt symbol på likeverd, inkludering og fellesskap, uavhengig av enkeltorganisasjoner. Når regnbueflagget vaier i skolegården, handler det ikke om å løfte frem en organisasjon, men om å vise elevene at de hører til. Regnbueflagget tilhører fellesskapet.
Mer enn et symbol
Utdanningsforbundet uttrykker det slik: «For mange har pride stor personlig betydning, og for samfunnet er det en påminnelse om at et inkluderende fellesskap er bedre for alle.» Det er i dag, i vårt moderne samfunn, vi trenger denne påminnelsen, i en juni måned der regnbueflagget gir oss anledning til å løfte frem og markere mangfoldet rundt oss.
Jeg håper at skoleeiere, rektorer og kommunedirektører er modige nok til å markere pride i juni med regnbueflagg på skolene sine, selv om det kan oppleves krevende.
Til dere som er kritiske til regnbueflagging i skolen: Tenk over hvilke ord som brukes rundt middagsbordet og i sosiale medier. Det kan hende at en av deres nærmeste er skeiv.
