I denne barnehagen er skillet mellom uteområdet og skogen visket ut

Over Oslo, like ved Grefsenkollen, omgitt av skog, ligger Solemskogen Naturbarnehage. Her  er grensen mellom barnehagens område og skogen utenfor visket ut. Barna balanserer på stokker, klatrer i trær, følger vannets vei gjennom terrenget og bygger demninger av stein og gjørme. Uteområdet er en naturlig forlengelse av det pedagogiske arbeidet.

– Vi bruker skogen hver dag, og samlingsstunden kan like gjerne foregå ute som inne. Det gir en fleksibilitet og nærhet til naturen som barna elsker, forteller pedagogisk leder Kristine Bie.

Vurderer risiko

– Vi har risikovurdert områdene vi ferdes i slik at vi kjenner hvilke utfordringer som finnes, så lar vi barna få utfordre seg der hvor vi vet at det er trygt. Barna utvikler balanse og koordinasjon gjennom erfaring, sier daglig leder Rigmor Bjerke Marcussen.

Til tross for bare 31 barn fordelt på to avdelinger, deles barna ofte inn i enda mindre grupper.

Barna følger naturens rytmer gjennom året. De bygger demninger i bekken, utforsker frø og planter, og de blir kjent med dyr og planter. 

– Å gi barna tid og rom til å mestre på egenhånd, med voksne som gode rollemodeller og støttespillere, er et viktig prinsipp. Det skaper stolthet og selvtillit, som igjen styrker både motorikk og trivsel, sier Marcussen.

Lik for alle

Ansatte er bevisste på å ikke gripe inn før barna selv ber om hjelp.

– Vi er opptatt av mestring, ikke prestasjon. En treåring som balanserer over en planke med litt støtte fra en voksen opplever stolthet og selvtillit. Personalet oppfordrer de store barna til å hjelpe de små. Da lærer de å samarbeide og å bli kjent med egne grenser, påpeker Marcussen.

Barnehagen har to faste turdager i uken, men bruker skogen nesten daglig.

– Barna spør selv: «kan vi gå til froskedammen i dag?» Det er engasjementet som driver det – og vi voksne må være undrende og nysgjerrige sammen med barna, sier pedagogisk leder Kristine Bie.

Kjærligheten til naturen er hjertet i all aktivitet i Solemskogen Naturbarnehage, som ligger ved Lillomarka.

– Vi planlegger bevisst med rom for spontanitet og barns initiativ. Det krever engasjerte ansatte, trygg struktur og vilje til å følge barnas innfall. Da ser vi også at konfliktnivået senkes, barna lærer å kjenne egne grenser og kjønnsskillene viskes ut. Det er ikke snakk om rosa eller blå klosser. Naturen er lik for alle, sier hun.

Vann har en magisk kraft

– Når barn løper, hopper, gjemmer seg, bygger, samler og skaper, så viser de glede. Og det ser vi særlig når omgivelsene innbyr til variasjon og barna har tilgang til naturmaterialer som setter fantasien i sving, sier førsteamanuensis Merete Lund Fasting ved Universitetet i Agder. 

Hun har skrevet boka Barns utelek og forsket på temaet i mange år.

Fasting trekker frem ulendt terreng, trær, pinner og skrenter som motor for både fysisk aktivitet og lekelyst.

– Særlig vann har en magisk kraft, enten det er fra en kran, en søledam, eller et bekkefar. Vann forandrer karakter og barna samler, heller og bærer med stor iver, sier hun.

Barn trenger å utfordre seg selv for å utvikle balanse, kroppskontroll og koordinasjon.

– Det skjer ikke på flatt underlag. De trenger å øve på å klatre, hoppe ned, gli og bremse. De ansatte må legge til rette – og våge å slippe barna litt fri, sier Fasting.

Livslang relasjon

I Solemskogen Naturbarnehage styres ikke dagene av klokka, men av barnas ønsker og årstidene.

– Hvis det har regnet i dagevis, åpner det seg en ny verden med søledamer og vannlek. Om vinteren blir fotballbanen skøytebane og så setter vi på musikk, forteller Marcussen.

Av og til får førskolebarna lov til å være ute på banen alene, mens ansatte holder oppsyn på avstand.

– Det er kun lekeplassen vår som har gjerder rundt, og banen ligger på utsiden av gjerdet. Vi ser at det å kunne være ute uten voksne helt tett på bygger enorm mestringsfølelse, sier Marcussen. 

Naturen har en dyp betydning for mennesker – både fysisk, mentalt og følelsesmessig.

– Når barn får være ute i naturen lærer de ikke bare om verden, men også om seg selv. En del familier har ikke tradisjon for å være mye ute, og da er det ekstra fint hvis barnehagen legger grunnlaget for en livslang relasjon til naturen, sier forsker Fasting.