MEST LEST
Avbrytelser og oppgaver stjeler tiden fra undervisningen og elevene
Debatt: «En skole er en skole», sies det ofte. Men vi som står i det hver dag, vet bedre.
Bak skoleveggene finnes en virkelighet som sjelden når avisoverskriftene, og nå er det på tide at offentligheten får vite hva lærerrollen faktisk innebærer i 2026.
Med nær 27 års erfaring fra ulike skoler har jeg sett systemet fra innsiden i over et kvart århundre. Jeg skriver dette fordi jeg ønsker å belyse de usynlige sidene ved yrket vårt – de som gjør at lærere i dag er i ferd med å miste pusten.
En lærers hverdag beskrives ofte som en liste over timer, møter og rettsarbeid. Det høres håndterbart ut. Men i virkeligheten er skolehverdagen et minefelt av avbrytelser.
Utsettelser
Se for deg denne timen: Jeg står i klasserommet og skal endelig gi Terje den ekstra oppfølgingen han trenger med brøk, fordi han var syk forrige uke. Samtidig krangler Per og Lise høylytt om en blyant, og Lars har ennå ikke kommet inn fra friminuttet.
Idet jeg speider etter Lars i korridoren, kommer kulturvertene inn for å informere om morgendagens skolebesøk. Midt i informasjonen dukker Lars opp – gråtende, sammen med en inspektør. Han har vært i konflikt med en elev fra en annen klasse. Beskjeden fra inspektøren er klar: «Du må ringe hjem med en gang, jeg må løpe videre til en annen sak.»
Timen går. Brøken til Terje må utsettes nok en gang. Jeg skal videre til neste klasse, men på veien blir jeg stoppet av elever som trenger en voksen å snakke med. Jeg må koordinere innkjøp til kunst og håndverk, forberede naturfagsforsøk og får beskjed fra rektor om at min klasse må bære inn stoler til morgendagens forestilling.
Dette er ikke unntakstilstand. Dette er en helt vanlig dag.
Sunket i kurs
Vi er lærere, men vi må også fungere som psykologer, sykepleiere og logistikere. Når undervisningen endelig er over, sitter mange av oss igjen med en gnagende dårlig samvittighet for alt vi ikke fikk gjort. Det er dette «tankespinnet» som gjør at mange lærere nå er utslitte.
Det er her ledelsen kommer inn. Den største forskjellen på norske offentlige skoler ligger ofte i hvordan ledelsen fungerer som bindeledd mellom alle. På skoler med lave mobbetall og gode resultater ser vi ofte en ledelse som er «føre var». De har klare mål og tydelige forventninger. Men selv den beste ledelse kan ikke trylle bort det faktum at læreryrket har sunket i kurs.
Når forhandlingene står for døren, er forventningene skyhøye. Vi ser til Finland, hvor politikerne har maktet å gjøre lærerne til en respektert yrkesgruppe med høy status. I Norge ser at søkertallene til lærerutdanningen stuper, mens erfarne lærere forlater klasserommet fordi de ikke orker mer.
Morgendagens talenter
Norske politikere har en jobb å gjøre. De må forstå hvilke utfordringer vi står i hver eneste dag. Skolen trenger en ny retning – en retning der lærere har tid til å være lærere, og der lønn og status gjenspeiler det enorme ansvaret vi har for morgendagens talenter.
Jeg vil fortsette å glede meg til skolehverdagen, men da må systemet slutte å spise opp tiden vi skal bruke med dem.
