Ikke entydig hva karaktersnittet fra videregående viser
Det er vanskeligere å få karakteren 5 i noen fag enn i andre. Det gjør at karaktersnittet fra videregående ikke alltid gir et rettferdig bilde av elevenes faglige nivå, viser ny forskning.
Publisert
Sist oppdatert
Det melder forskning.no
Forskere har undersøkt hvor vanskelige og flerdimensjonale, elleve ulike programfag i norsk videregående skole er, basert på data fra rundt 22.000 elever på Vg3.
Resultatene viser at fagene varierer mye i vanskelighetsgrad, og at karakterer i realfag og øvrige fag måler forskjellige ting. Dermed er ikke karaktersnittet et mål på én og samme ting for alle elever.Snittkarakterene i fag skjuler store forskjeller i vanskelighetsgrad.
– Karakteren 5 i ett fag kan være betydelig vanskeligere å oppnå enn karakteren 5 i et annet, sier forsker Sverre Berg Ofstad ved Universitetet i Oslo til Forskning.no
Ofstad har skrevet masteroppgave om emnet. Nå har han videreutviklet temaet sammen med veilederne sine, professor Björn Andersson og forsker Tony Tan.
Ikke like sterke
Björn Andersson er professor ved CEMO senter for pedagogiske målinger ved Universitetet i Oslo. Han og forskerkollegene har vært særlig opptatt av programfagenes betydning og hva karaktersnittet egentlig viser.
Når karaktersnittet brukes til opptak til høyere utdanning, legger man gjerne til grunn at to elever med samme gjennomsnitt er like faglig sterke.
– Det stemmer ikke nødvendigvis når elevene selv kan velge hvilke fag de tar, og disse fagene varierer i vanskelighetsgrad og hva slags type kunnskap de måler, sier han.
Les: Opptaksreform skjøv ut elever med lavere karakterer
Ikke egnet til å sammenligne
Resultatene tyder på at karaktersnittet egentlig består av flere ulike sider ved elevenes kompetanse – det er ikke bare «én» type skoleflinkhet.
For å gjøre karakterer mer sammenlignbare er ett forslag å justere dem statistisk. Dette gjøres for eksempel i Finland og Singapore, der karakterene «normeres», altså tilpasses et bestemt mønster i elevmassen.
Men det kan skape nye problemer, advarer forskerne.
– Hvis noen fag systematisk blir «nedskalert», vil mange av de flinkeste elevene styre unna disse fagene, sier Ofstad til Forskning.no
Samtidig vil elever med de svakeste prestasjonene skremmes fra å velge realfag.
I Norge har elever i stedet fått tilleggspoeng, som kompenserer for at realfagene er vanskeligere.
Resultatene støtter delvis ideen om at standardiserte tester gir en mer rettferdig og sammenlignbar måte å rangere søkere til høyere utdanning på. Högskoleprovet i Sverige er et eksempel på en standardisert, generell prøve som benyttes som rangeringsgrunnlag.
Men nå er nytt karaktersystem foreslått i Sverige, der normering, eller statistisk justering, inngår. Et viktig mål med de nye reglene er å motvirke karakterinflasjon.
Advarer mot å fjerne tilleggspoeng for realfag
Fra og med opptaket til studieåret 2027/2028 innføres det store endringer i opptaksreglene for høyere utdanning i Norge. Maksimalt antall tilleggspoeng reduseres fra 14 til 4 poeng.
Fra studieåret 2028/29 blir muligheten til tilleggspoeng for realsfag halvert. (Se faktaboks). Forskerne advarer mot å fjerne tilleggspoengene som i dag kompenserer for at realfagene er vanskeligere.
– Funnene våre støtter ikke fjerningen av tilleggspoeng for realfag, men gir i stedet bevis for at de er nødvendige. I en tid hvor Norge allerede står overfor en realfagskrise, risikerer fjerningen av realfagspoeng å forverre situasjonen ytterligere, uttaler Björn Andersson.
