© Utdanningsnytt
MEST LEST
Opptaksreform skjøv ut elever med lavere karakterer
Innføringen av karakterbasert opptak til videregående skole i Bergen førte til at elever med lave til middels karakterer ble fortrengt fra de mest ettertraktede skolene, viser ny forskning.
Publisert
Sist oppdatert
En studie utført av forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH) viser at reformen fra 2005 ikke førte til at flere fullførte videregående samlet sett.
– Ordningen delte i praksis elevene i to grupper: De som ble trukket inn, og de som ble skjøvet ut, uttaler Kjell Gunnar Salvanes i en artikkel på NHHs hjemmesider.
Salvanes er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR (NHH).
– De som ble fortrengt fra de mest ettertraktede skolene, tapte relativt mye. De som kom inn, vant lite, sier professoren.
Det karakterbaserte opptaket førte til at skoleflinke elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn fikk tilgang til prestisjeskoler. Men gevinsten for denne gruppen var begrenset, fant forskerne ut.
Flinke jenter« vant»
Før reformen ble elevene tildelt plass i videregående skole basert på nærhetsprinsippet. Noen mente ny ordning med karakterbasert inntak ville bli mer rettferdig. Andre advarte mot økt sosial sortering.
– Karakterbasert inntak er bygget på et meritokratisk prinsipp, en reform som skulle belønne de flinkeste. Men fortrengningseffekten ble sterk, konkluderer Salvanes.
Elever som fikk plass ved de mest populære videregående skolene var elever med relativt høye karakterer fra ungdomsskolen. Mange av dem er jenter, og de kommer oftere fra hjem med høyere utdanning og inntekt. De «vant» tilgang til prestisjeskolene. Men gevinsten for disse var begrenset. De gjorde det omtrent like bra som tilsvarende elever før reformen.
– Å prioritere de mest skoleflinke gir ikke nødvendigvis et bedre samlet resultat, sier professoren.
For elevene som ble skjøvet ut av de populære skolene, var konsekvensene tydelige. Disse elevene hadde lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole og å gjennomføre høyere utdanning.
Fikk motsatt effekt
Det gamle systemet med skolesoner og nærhetsprinsippet favoriserte de som bodde nærmest de beste skolene, det vil si noen skoler i sentrum med de beste lærerne.
– De som ikke bodde i sonen med de beste skolene, men som var skoleflinke, fikk ikke tilgang til de beste skolene. Det var denne ulikheten et nytt kriterium for inntak på videregående ville rette opp, sier Salvanes.
Men etter at karakterbasert inntak ble innført, oppdaget forskerne effekten på dem som skyves ut.
– Det mest oppsiktsvekkende er at dette er de elevene som i utgangspunktet hadde mest å vinne på å gå på de mest konkurranseutsatte skolene, sier Salvanes.
Reformen var ment å belønne innsats og faglig styrke. Men resultatene viser at når de flinkeste prioriteres, kan konsekvensene bli motsatt av det mange forventer, påpeker han.
