Framtidas videregående trenger mer enn en strukturreform
Debatt: Hva hvis vi faktisk hadde hatt en videregående opplæring der alt som er nevnt (...) var på plass - hvilke endringer i innhold og struktur ville det da vært behov for?
Publisert
Hva hvis, Kari Nessa Nordtun? Hva hvis, Udir?
Hva hvis gruppestørrelsen i videregående opplæring ikke var større enn for eksempel 25 på studieforberedende og 12 på yrkesfag?
Hva hvis skolebygg i videregående hadde nok plass, gode klasserom (med frisk luft), nok grupperom, spesialrom, bibliotek og mere til - og at skolene heller ikke var så altfor, altfor store?
Hva hvis lærere hadde tid til å planlegge god undervisning, både alene og sammen med kollegaer? Nok tid, altså.
Tydeligere rammer
Hva hvis vi hadde læreplaner som gav tydeligere støtte og retning, sånn at det ble lettere for alle å vite hva elevene skal lære i fagene?
Og hva hvis læreplanene også presiserte hva elevene skal kunne på egen hånd, uten digitale hjelpemidler? Og hva elevene skal kunne bruke digitale hjelpemidler til? (Kremt – KI!)
Hva hvis vi hadde en forskrift for vurdering som ikke tok knekken på hverken elever eller lærere, men som bidro til en bedre balanse mellom læring, øving og vurdering?
Hva hvis både lærere og elever hadde tilgang til gode, egnede læremidler og annet nødvendig utstyr som trengs for å gi elevene best mulig undervisning? (Kremt – bøker!)
Hva hvis lærere og elever også hadde tilgang til trygge og egnede digitale verktøy til bruk i både undervisning og vurderingssituasjoner?
Og hva hvis lærere hadde verktøy for å regulere elevenes tilgang til digitale hjelpemidler og fristelser av alle typer? Sånn at vi kunne kontrollere teknologien, i stedet for at den kontrollerer oss. (Kremt – KI – igjen!)
Mer støtte, høyere kvalitet
Hva hvis det var nok ressurser i videregående til å sette inn tiltak som faktisk ga elever som trenger det mer støtte i fagene? At flere får mer læring i første omgang, sånn at færre vil trenge mer-opplæring seinere. Lurt, ikke sant?
Hva hvis alle lærere som underviser i skolen hadde lærerutdanning og kompetanse i de fagene de underviser i? Og at lærere hadde lovfesta rett til videreutdanning og gode rammer for faglig påfyll?
Hva hvis presset på «å få stadig flere elever gjennom» ble erstattet av bedre støtte til å opprettholde faglig kvalitet?
Og hva hvis noen turte å si høyt at det ikke er sannsynlig at absolutt alle kommer til å bestå videregående med fagbrev eller studiekompetanse, men at også dem som ikke greier det, skal få et godt og tilpasset tilbud?
Hva skal videregående være?
Hva hvis vi fullt ut tok på alvor at også videregående har en viktig funksjon som fellesarena og motvekt til akselererende individualisering i samfunnet?
Hva hvis vi alle var enige om at uansett hvordan teknologien utvikler seg, og uansett hva framtida bringer, er elevenes selvstendige ferdigheter i lesing, skriving, regning og språk, samt egne kunnskaper om verden vi lever i - om samfunnet og naturen – nyttige og verdifulle, både for den enkelte og for samfunnet?
Hva hvis vi hadde som utgangspunkt at videregående skole er et skoleslag for ungdommer i modning? Og at videregående verken skal speile studier eller arbeidsliv, men først og fremst skal passe for elevene i videregående, her og nå.
Hva hvis vi faktisk hadde hatt en videregående opplæring der alt som er nevnt ovenfor var på plass - hvilke endringer i innhold og struktur ville det da vært behov for?
Og hva hvis vi nå tar en omstart av strukturreformen - med en bredere og mer helhetlig tilnærming til hvordan framtidas videregående skal være?
Hva hvis, Udir? Hva hvis, Kari Nessa Nordtun?
