Professor etterlyser mer kunnskap før lærerutdanningene endres
Før man endrer lærerutdanningene, trenger vi kunnskap om hva lærerstudentene faktisk lærer og hva som fungerer når de kommer ut i jobb i skoler og barnehager, mener professor Elaine Munthe.
Publisert
Sist oppdatert
– Styring og rekruttering til lærerutdanningene byr på store utfordringer. Men for å kunne gjøre de riktige politiske vedtakene, er det behov for mer kunnskap om hva som foregår i lærerutdanningene.
Det sa Elaine Munthe, professor ved Universitetet i Stavanger, da hun innledet på konferansen «Lærerutdanninger i 200 år, mellom politisk styring og lokalt handlingsrom», i Lærernes hus.
Munthe var invitert til å se tilbake på historien, men valgte også å se fremover: Lærerutdanningene får ny felles læreplan i 2027, og arbeidet er i gang.
Munthe la vekt på hvor mangfoldig dagens lærerutdanningen er. (Se faktaboks)
– Norge har i dag åtte ulike lærerutdanninger, men oppmerksomheten om dem har historisk sett vært skjevt fordelt. Gjennom en 200 år lang historie har allmennlærerutdanningen, som senere ble til grunnskolelærerutdanning, stått i sentrum og fått mest oppmerksomhet.
Påvirket av politikk og reformer
Samtidig favner feltet langt bredere, med både barnehagelærerutdanning og fornyet lektorutdanning.
– Utdanninger som faglærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning har lenge befunnet seg i periferien uten like mye oppmerksomhet. Dette feltet er likevel ventet å bli interessant i årene fremover, blant annet gjennom satsing på videregående skole, yrkesfag og yrkesfaglærerutdanningen, samt etableringen av et eget senter for yrkesfag og yrkesfagforskning, sa Munthe.
Kunnskapsgrunnlaget og innsikten er i dag størst om allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningen. Munthe mener bredden av de ulike utdanningsveiene må ivaretas. Gjennom hele historien har utdanningene vært sterkt preget av politikk og samfunnsendringer.
Politiske vedtak og reformer, slik som innføringen av seksårsreformen og overgangen til niårig og tiårig grunnskole, har direkte påvirket lærerutdanningenes innhold og rammer.
Hvor mange institusjoner trengs?
Et viktig spørsmål som skal diskuteres fremover, er hvor mange lærerutdanningsinstitusjoner vi skal ha, og hvor i landet lærerutdanning skal tilbys. Munthe peker på at ulike land forsøker ulike metoder for å styre rekrutteringen.
– Danmark har nå satt et tak på inntaket til lærerutdanningene i København, som nå kun får ta inn et visst antall studenter. Da blir spørsmålet om studenter som ikke kommer inn på førstevalget sitt i Oslo, vil velge en annen lærerutdanning eller finne på noe helt annet, sa hun.
– Vi har ikke nok kunnskap til å vite hva som er lurt og ikke lurt å gjøre med tanke på dimensjonering. Dette utfordringsbildet er vedvarende. Vi har alltid hatt det.
Spørsmålene som må besvares er: Hvordan kan vi sikre lærerutdanninger av høy kvalitet og med høy relevans som kvalifiserer lærere som er i stand til å ta fatt på læreryrket uansett hva slags skoletype eller barnehage de skal ut i? Og hva er det solide grunnlaget som kan bidra til profesjonens utvikling til beste for barn og unge og voksne.
– Må være åpne for endringer
– Disse spørsmålene henger sammen med den kommende studiedimensjoneringen og prosesser knyttet til nye rammeplaner, gjennomgang av videregående opplæring og utvalgsarbeidet om fremtidens videregående skole og fellesskoleutvalget, sa Munthe.
På spørsmål fra salen om hva som er det aller viktigste i arbeidet fremover, fremhever hun behovet for å ta i bruk eksisterende forskning og unngå å låse seg til gamle vaner.
– Det er en risiko for at vi blir veldig sentimentale og vil holde på alt som er slik det alltid har vært. Vi må være åpne for endringer og ikke låse oss til gamle vaner. Men samtidig er det slik at det som best predikerer fremtidig atferd, er tidligere atferd. Så mitt råd er å skaffe et solid kunnskapsgrunnlag og så kanskje være litt åpne, sa hun.
Høyre-politiker Mathilde Tybring Gjedde har allerede foreslått at et internasjonalt ekspertutvalg går inn og ser på norsk lærerutdanning. Flere av innlederne kommenterte oppslaget, men noen anbefaling om å følge akkurat det rådet kom ikke. Likevel ble ideen heller ikke avvist.
