Pisa-nedturen: Lærere etterlyser mer lesing hjemme
Skjermbruk, endrede lesevaner og mindre lesetrening trekkes fram som mulige forklaringer på de svake Pisa-resultatene. Lærere mener foreldrene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å styrke elevenes leseferdigheter.
Resultatene for Pisa-undersøkelsen 2025 ble presentert tirsdag formiddag. Resultatene viser at andelen 15-åringer som er lavtpresterende øker betydelig.
Det er også en tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i lesing og matematikk siden 2022, og betydelig tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i naturfag, lesing og matematikk de siste ti årene.
Særlig leseresultatene har vakt bekymring. Flere lærere Utdanningsnytt har vært i kontakt med, peker på mindre lesetrening, økende skjermbruk og endrede lesevaner både hjemme og på skolen som mulige forklaringer på utviklingen.
Trine Gran er lektor ved Fosen videregående skole. Hun synes det var trist å se de svake resultatene, men var ikke overrasket.
Hun mener særlig at foreldrene hjemme kan bidra i større grad når det kommer til elevenes leseferdigheter.
– Det har stor betydning. For det første er det viktig at foreldrene selv synes lesing er viktig, at barna har tilgang til noe å lese, og at de blir oppmuntret til det, sier Gran til Utdanningsnytt.
Gran peker på at lesevanene i hjemmet har endret seg.
– Det er også blitt en trend at man ikke lenger har bøker hjemme. Foreldre som leser aviser, leser gjerne digitalt. Da ser ikke barna lenger at foreldrene driver med lengre leseaktiviteter.
– Det gjør det vanskeligere å forstå verdien av å sitte med lesing over tid og gjennomføre den mengdetreningen som trengs for å bli en effektiv og automatisert leser.
– Hvordan merker du konsekvensene av dette i klasserommet?
– Det merkes særlig på konsentrasjonen. Det er viktig å understreke at det ikke er elevene det har skjedd noe med. Det er omgivelsene og tiden vi lever i som har endret seg, svarer Gran.
Les også: Dette mener de er det mest alarmerende i Pisa-resultatene
Mener skjermen har tatt over
– Det handler om skjermbruk og om at mange har mistet noe av evnen til å konsentrere seg over lengre tid. De klarer i mindre grad å holde fokus over tid, sier Gran.
– Elevene sier selv at de ikke klarer å se en film eller en fotballkamp uten å at mobilen er i aktiv bruk samtidig. Det er noe som har skjedd med konsentrasjonen og tålmodigheten til å holde ut med lengre lesing. Mange gir opp eller mister motivasjonen raskt. Hvis de får utdelt en lengre tekst, møter det ofte motstand.
Gran mener både skole og samfunnet for øvrig spiller en rolle, men peker på at noe har skjedd med elevenes forhold til lesing de siste årene.
– Det er sikkert også forhold i skolen som spiller inn. Fokus har endret seg over tid. Det har vært mye oppmerksomhet rundt lesing, og vi opplevde for kanskje ti år siden at elevene var mer positive til det. Så har noe skjedd. Det er vanskelig å si nøyaktig hva, men jeg opplever at vi de siste årene har mistet mange elever til skjermen.
Gran argumenterer for at skolen må våge å stille krav til lesingen.
– Man må rett og slett forvente at elevene leser. Vi har lett for å lese tekstene høyt for dem, også i videregående skole, eller tilby oppleste versjoner, sier hun.
– Det er viktig å utfordre elevene, gi dem ro og tid til å lese selv. Det har verdi å sitte sammen i et rom og lese. Det oppstår en egen stillhet og konsentrasjon når alle leser samtidig.
Les også: Nordtun lot seg ikke overraske av Pisa-resultatene
Trekker fram leksearbeid
Tidligere barneskole- og ungdomsskolelærer Brynhild Nysted peker på lekser som en viktig prioritet for å bedre leseferdighetene til elevene.
– Hvor skal elevene få nok trening i å lese hvis det kun skal gjøres på skole? Vi trenger ikke nødvendigvis mer lekser. Men en god del plasser så har jo det blitt borte, sier hun til Utdanningsnytt.
Nysted, som i dag er pensjonist, mener også at foreldrene har en viktig rolle i å støtte opp om lesingen hjemme.
– Jeg tror også at leksestunden er noe som mange opplevde som en kamp hjemme. Samtidig er det viktig å gjøre den til et sted hvor foreldre viser interesse for barnets utvikling.
– Foreldre har en stor jobb å gjøre når det gjelder å motivere elevene og vise at de ser framgangen deres.
Hun mener lesing ikke bør forstås som en belastning eller et inngrep i fritiden.
– Jeg tror det er viktig å motivere elevene til lesing. Samtidig har det vært en ganske hard kamp mot lekser, med argumenter om at dette er elevenes fritid.
Les også: Utdanningsforbundet etterlyser skoleforlik etter fallende Pisa-resultater
Oppfordret til å lese med barna
Hun mener det er vel så viktig som andre fritidsaktiviteter.
– Jeg tenker at det handler om elevenes utvikling, og at lesing er en viktig del av fritiden. Det er noe de har bruk for i alt de skal gjøre, og det bør ikke ses på som en belastning. Lesing er en ferdighet på linje med å sykle eller spille fotball.
– Da du var lærer, hadde du noen suksessgrep eller tiltak som gjorde at elevene leste bedre?
– Vi hadde lesestunder, og jeg stilte med mange bøker. Elevene hadde også med seg egne bøker. Vi hadde timer hvor de kunne sette seg ned med en bok, enten i en lesekrok eller ved pulten, svarer Nysted.
Samarbeidet med foreldrene sto sentralt i Nysteds arbeid med å styrke elevenes leseferdigheter.
– Jeg var også opptatt av foreldresamarbeidet. Mens jeg jobbet i barneskolen, inviterte jeg ofte foreldre inn for å forklare hva vi gjorde. Jeg snakket om læringsstrategier, og vi brukte parlesing. Foreldrene ble oppfordret til å lese sammen med barna hjemme, og jeg lærte dem hvordan de kunne gjøre det.
Hun understreker viktigheten av å være nøye i lesingen.
– Noen foreldre til elever som allerede var svært gode lesere, spurte om de virkelig skulle fortsette med parlesing. Da svarte jeg ja, fordi høytlesing handler om nøyaktighet. Elevene skal få med seg alle endelser og alle ord. Når de leser for fort, kan det lett bli slurv.
– Jeg hadde ofte foreldremøter og forklarte hvorfor vi jobbet som vi gjorde. Jeg prøvde å motivere foreldrene til å gjøre leksestunden til noe positivt, legger Nysted til.
