1 av 3 skoler har null bemanning i skolebiblioteket

Det kommer fram i den årlige undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» hvor rundt 400 skoleledere i grunnskolen og rundt 100 i videregående har svart på en rekke spørsmål.

Leseopplæring og tilgang på skolebibliotek er blant temaene i undersøkelsen. De siste årene er dette også flagget som satsingsområder fra regjeringen.

– Å kunne lese godt er avgjørende for å forstå og lære i alle fag, for videre utdanning og for arbeid. Regjeringen vil sikre at elevene leser hver dag, har tilgang til flere bøker og får hjelp til å bli bedre lesere, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst.

Så hva svarte rektorene om bibliotekforholdene i Skole-Norge da undersøkelsen ble gjennomført våren 2026?

Ubemannede biblioteker

Mens nær 9 av 10 grunnskoler har eget skolebibliotek, er det verre stilt med bemanningen.

Rundt en tredjedel har ingen bemanning i skolebiblioteket, og i ytterligere en tredjedel av skolene er bemanningen på maksimalt fem timer per uke.

Dermed er bemanningen ved skolebibliotekene dårligere enn ved forrige undersøkelse for to år tilbake. Ved de minste skolene med under hundre elever er halvparten av bibliotekene ubemannet.

Dersom det er bemannet, er det også slik at det sjelden er en fagutdannet bibliotekar som har ansvaret. Oftest er det en lærer uten noen bibliotekfaglig tilleggsutdanning.

«Skolebibliotekene må ikke bare fylles med bøker. De må fylles med skolebibliotekarer som kan vise elevene veien inn i bøkene», skrev førstelektor Ingeborg Eidsvåg Fredwall og biblioteklærer Elisabeth Jensen Lombnæs i et debattinnlegg i 2025.

De viste til at Sverige har fått en ny lov som sier at alle skolebibliotek skal bemannes med en skolebibliotekar med bibliotekfaglig utdanning.

«Å gi skolene bøker uten å samtidig sørge for å bemanne skolebibliotekene, blir som å tilføre råvarer til en restaurant uten å ansette en kokk», skrev de.

Bedre bemannet i videregående

Ifølge rektorene i videregående er situasjonen der en helt annen enn i grunnskolen, hvor to av tre skolebiblioteker i videregående er bemannet 21 timer eller mer i skoleuken.

Der er det også langt oftere en fagutdannet bibliotekar som har ansvaret, og ofte i en full stilling.

Mangler bøker

Blant regjeringens hovedtiltak i satsingen Leseløftet er å øke tilgangen til fysiske bøker i skolene, noe det også er bevilget penger til i flere omganger.

Et av temaene i undersøkelsen blant rektorene handler om  hvordan skolene jobber med lesing. Har skolene en plan for hvordan de jobber med det, og har de bøkene som trengs for å få det til?

Mens langt de fleste barneskoler har planer for hvordan de jobber med lesing på ulike trinn, er det dårligere stilt i ungdomsskolene.

Rektorene har også svart på om skolen har tilstrekkelig antall bøker for å kunne gi god leseopplæring. 1 av 10 rektorer svarer at de i liten eller svært liten grad har nok bøker, mens 1 av 3 svarer «i noen grad» på spørsmålet. 55 prosent mener de har god tilgang på bøker.

Hver tredje rektor i grunnskolen svarer også at de ikke deltar på noen form for kompetansetiltak for å styrke leseopplæringen på skolen. Det er dermed flere enn i forrige undersøkelse fra 2023, da 25 prosent av rektorene svarte det samme.