Har liten tro på regjeringens lese-kvarter

– Tanken er god, men dette vil ikke monne, sier Dag Gladmann Sørheim. 

Spesialpedagogen fra Oslo er på vei inn på Snø-anlegget på Lørenskog for å teste snowboardferdighetene i julivarmen når Utdanningsnytt ringer. 

Da må minusgradene nesten vente litt til. For Sørheim kommenterer gjerne på siste nytt fra regjeringen: leseløftet. 

De vil at norske elever skal bli noen av verdens beste lesere. 

– Det er et oppnåelig mål, mener Sørheim. 

– Men det forutsetter at man lar seg inspirere av skoler som gjør det på verdens beste måte allerede. Og de skolene driver ikke med leser-kvarter.

– Gammelt nytt

Mandag møtte statsminister Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun pressen. De kunne fortelle at regjeringen setter av 1 milliard kroner de neste fire årene for å skape super-lesere av norsk skoleelever. 

–  I dag går 15.000 elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig. Det er alvorlig, sa Støre. 

Milliarden skal først og fremst gå til innkjøp av nye bøker. I tillegg lover regjeringen intensiv hjelp til elever som sliter og en ny nasjonal lesestrategi. Ja, og så vil de at alle elever skal lese i et kvarter på skolen hver dag da. 

Det tiltaket ser ikke ut til å imponere lærerne. 

På Facebook-siden til Utdanningsnytt har det strømmet på med kommentarer. 

– Gammelt nytt, skriver en lærer. 

– Lesekvarter har vi drevet med i mange år, skriver en annen.

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, virker heller ikke så imponert. 

– Ikke akkurat et revolusjonerende tiltak, sier han. 

Dag Gladmann Sørheim er ikke i tvil om hva Støre og Nordtun bør gjøre i stedet. 

– Alle elever bør få eksplisitt og systematisk lesetrening i små, nivådelte grupper, i en time eller halvannen, hver eneste dag, sier han.

– Lærerutdanningene bør dessuten undervise i metoder som etablerer presisjon og fart i lesinga, slik som Precision Teaching og Direct Instruction.

Les også:  Elever og lærere etterlyser valgfrihet i lese-satsingen

– Kosestund for dem som mestrer

Til daglig jobber Dag Gladmann Sørheim ved Karlsrud skole i Oslo. Han har fordypning i samfunnsfag og norsk fra lærerutdanningen og en mastergrad i læring i komplekse systemer fra Avdeling for adferdsvitenskap, Oslo Met – Storbyuniversitetet. Masteroppgaven hans handlet nettopp om leseopplæring. 

– Et kvarter med stillelesing er en kosestund for dem som kan, og liker å lese, sier Sørheim. 

– Det har derimot ingen positiv effekt for elever som strever med lesing. Snarere motsatt. De blir sittende og se på vanskelige ord og tekster og er ikke i stand til å korrigere seg selv. 

Sørheim er kritisk til en del av metodene som brukes i leseopplæringen i norsk skole. I en tidligere reportasje i Utdanningsnytt kritiserte han for eksempel den velkjente "ukas bokstav", en metode Sørheim mener i for liten grad tar hensyn til barnas ulike progresjonstempo. 

Hans mantra er leseflyt. 

– Dårlige lesere har lav leseforståelse. De bruker mye energi på å stotre seg gjennom ordene og det går utover forståelsen. Derfor må man trene bokstavlyder, ordgjenkjenning og flyt. Og man går ikke videre før elevene mestrer en ferdighet. 

Sånn sett skulle man tro Sørheim hadde sansen for den nye kommisjonen regjeringen vil sette ned. De skal anbefale metoder for leseopplæring. 

– Vi trenger ikke en ny kommisjon. Forskere har funnet ut hvilke metoder som fungerer best for lenge siden. 

– Se til Steubenville

Han understreker at han ikke er tilhenger av nivådeling i skolen generelt, men mener dette er løsningen akkurat for leseopplæringen. 

– Og vi mangler ikke folk til å gjøre det heller. Men da må alle lærere, uansett fagutdanning ellers, få god opplæring og bidra i lesetreningen. En mat og helse-lærer kan også være en god leselærer, sier han. 

Sørheim viser til hva de har fått til i den fattige byen Steubenville i Ohio, USA. 80 prosent av elevene der blir betegnet som «eonomically disadvantaged». Men de skårer likevel alltid blant de ti prosent beste i hele USA. 

I nesten 20 år har 93 prosent eller flere av elevene fått karakteren «proficient» (dyktig) på delstatens lesetester. Sørheim mener det skyldes metoden de bruker: 

Her trener alle elevene på lesing hver morgen fra ni til 10.30 i nivådelte grupper. Alle lærerne bidrar. Elevene leser høyt, gjerne i kor, de mottar eksplisitt instruksjonere og er også lærere for hverandre. 

– Femten minutter daglig lesing, som Arbeiderpartiet foreslår, er allerede helt vanlig i norsk skole. 

– Vi må tenke nytt om vi skal bli best i verden, sier Dag Gladmann Sørheim.