Unge lærer ikke hverdagsjuss før det er for sent

Første jobb, første leilighet, første kontrakt – men ingen opplæring i hva som faktisk er lov og rett. Mangelen på juridisk grunnkunnskap på skolen setter unge i sårbare situasjoner, som kan få store konsekvenser.

Når unge tar steget ut i voksenlivet, møter de en verden full av avtaler og forpliktelser. Dette er temaer de aldri har hørt om i klasserommet. En vanlig oppfatning er at jussen er komplisert og forbeholdt advokater. I realiteten handler det om situasjoner som alle møter i hverdagen. Hverdagsjussen påvirker alt fra jobb, til leie av bolig, og kjøp og salg. Hvorfor overlater samfunnet de unge til å lære dette på egenhånd?

Som saksbehandlere i Jussformidlingen møter vi stadig unge som har havnet i juridiske problemer som skolen aldri forberedte dem på. Unge er et lett bytte for arbeidsgivere og utleiere som vil tjene noen ekstra kroner. Flere kontraktsrettslige problemer kunne vært unngått om de unge i forkant visste hvilke rettigheter de hadde, og hva man burde være oppmerksom på før man inngår en avtale.

Konsekvensene av manglende kunnskap om hverdagsjuss kan bli mange og alvorlige. De unge står i fare for å få økonomiske problemer, bli lurt og utnyttet. Det er lett å si at «du burde visst bedre», men hva kan man egentlig forvente av en som skriver under på sin første arbeids- eller leiekontrakt uten noen gang å ha fått opplæring i hva det innebærer?

Skolen skal forberede unge på voksenlivet

Opplæringsloven setter rammer for læringsplanen i grunnskolen. Lovens § 1-3 sier at skolen skal gi elevene kunnskap til å mestre livet og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet og at skoleopplæringen skal «åpne dører» mot verden og fremtiden. Skolen skal være en arena hvor elevene skal tilegne seg kunnskap og bli forberedt på voksenlivet. Likevel mangler undervisningen noe av det mest grunnleggende, nemlig hverdagsjuss. Uten dette kan ikke læringsplanen sies å være i tråd med norsk lov.

Det kan stilles spørsmål til om jussen burde tas inn i en allerede tettpakket læreplan. Et argument kan være at det finnes mye informasjon om juss på nettet. Likevel er det få som sjekker reglene før de inngår avtaler, og det er først etter problemet har oppstått at man søker etter en løsning. Ettersom skaden allerede har skjedd, vil et råd fra Google eller KI om hva man burde ha gjort være til lite hjelp. Skolen må derfor gi unge kjennskap til jussen før voksenlivet, slik at de får en mulighet til å unngå konfliktene før de oppstår.

Å få juss inn i skolen trenger ikke være komplisert

Vi i Jussformidlingen mener at løsningen kan være enkel. I en tettpakket læreplan kan jussen integreres i allerede eksisterende fag på ungdomsskolen. Et eksempel er å få hverdagsjussen inn i samfunnsfag, hvor elevene allerede lærer om rettssystemet og Grunnloven. Gjennom praktiske eksempler i undervisningen, eller ved besøk av folk som driver med juss, kan elevene få innsikt i vanlige juridiske utfordringer og hvordan de bør håndteres. Dette er kunnskap alle unge vil dra nytte av.

Kunnskap om hverdagsjuss er en grunnleggende forutsetning for at unge kan møte voksenlivet mer rustet. Skal unge kunne stå opp for seg selv og hevde sine rettigheter, må skolen gi de kunnskapen for å gjøre det.