Trine Lise gikk alene til barnehagen som 2-åring

Jeg har alltid trodd at jeg ikke gikk i barnehage som liten, men det er feil, sier komiker og barnehagelærer Trine Lise Olsen (49).

Barnehageansatt tok kontakt

Trine Lise har ingen egne minner fra barnehagen i Båtsfjord i Finnmark, men det eksisterer noen minner likevel.

– Ei dame som jobbet i barnehagen jeg gikk i, kontaktet meg etter å ha sett et av showene mine. Hun var pensjonist, men sa at hun husket meg fra barnehagen hun jobbet i, i Båtsfjord på 70-tallet. «Har jeg gått i barnehage?» spurte jeg. «Ja, jeg husker både deg og broren din godt», svarte hun, forteller Trine Lise. Komikeren er åpen om sin oppvekst som fosterbarn, og har også holdt foredrag for barnehagelærere om sin tøffe barndom.

Vekker ingen minner

Den tidligere ansatte sendte henne noen gamle bilder. Bildene viste Trine Lise som toåring på husken og i sandkassen i en barnehage hun ikke har noen minner fra.

– Fornemmet du noe da du så bildene?

– Nei, jeg klarer ikke å huske noe og vet heller ikke hvor lenge jeg gikk der, svarer 49-åringen og legger til at hun ser litt misfornøyd ut der hun sitter på husken.

– Det var ikke helt Tusenfryd, sier komikeren lattermildt.

Misforstått ansvar

Trine Lise fikk vite av den tidligere ansatte at hun og broren pleide å gå til barnehagen på egen hånd.

– Hun visste at moren min slet med rus, og fortalte at broren min hadde sagt at han noen ganger måtte skifte bleie på meg før vi dro, sier Trine Lise med et mer alvorlig uttrykk.

49-åringen legger til at det er helt vilt å tenke på – når hun ser på to- og fireåringer i dag.

– Dette var i 1977, men likevel … Tenk å gi et sånt ansvar til en fireåring! sier hun.

Ikke lenge etterpå hentet barnevernstjenesten søsknene ut av hjemmet. Trine Lise var i flere ulike fosterhjem før hun omsider havnet hos mamma Ragnhild, der hun bodde til hun ble voksen. Komikeren har omtalt Ragnhild som redningen sin.

Har jobbet i barnehage

Trine Lise, som er utdannet barnehagelærer, har derimot flere minner fra hun selv jobbet i barnehage i Tromsø. Senere har hun møtt større barn og tenåringer som hun hadde i barnehagen da de var små. Flere har sagt de husker henne godt og følte seg trygge på henne.

– Da skjønner jeg at jeg har gjort inntrykk. Betydd noe. Det gjør meg glad, sier hun.

Lyttet til mamma Ragnhild

Et minne som har brent seg fast, var da Trine Lise traff ei veldig sint jente i praksisperioden.

– De ansatte sa: «Hun er sint. Det er bare sånn hun er.» Selv skjønte jeg at det måtte ligge noe bak. Ingen barn har lyst til å være sinte, sier hun engasjert.

Trine Lise ville gjerne hjelpe, men var usikker på om hun ville gjøre det verre siden hun kun skulle være sammen med jenta en kort periode.

– Jeg ringte til mamma Ragnhild, som sa jeg burde hjelpe og vise at det finnes bra mennesker i verden, sier 49-åringen.

Trine Lise holdt jenta fast, på en varsom måte, tett inntil seg, et par ganger hun var skikkelig sint.

– Hun begynte å slappe av og ble som smør i hendene mine etter dette, sier hun.

Hver gang Trine Lise skulle gå, begynte jenta å gråte. Resten av praksisperioden var vanskelig fordi Trine Lise helst bare ville være der for henne.

– Jeg fikk vist at jeg brydde meg. Mamma Ragnhild har lært meg at det handler om å gi nok kjærlighet. Vi må slutte å sette merkelapper på barn – og bruke tid på å forstå hva de trenger, mener Trine Lise.