Sol Heilo: – Vi måtte sitte i sofaen når vi bråkte i barnehagen

Når det er sagt: Mestringsfølelse og trygghet er det som best oppsummerer artistens barnehageminner.

– Jeg har veldig mange minner fra tiden i barnehage. Jeg husker at vi danset til Dovregubbens hall i «gymsalen» og den heftige musikalske opplevelsen det ga. Jeg husker sangene, matboksen min og lekene i barnehagen – og at det var veldig viktig å komme først i utkledningskroken, så man fikk tak i gullskoene. Dessuten husker jeg at vi måtte sitte i sofaen for å roe oss ned dersom vi var bråkete. Jeg havnet i sofaen én gang, og det gjorde sterkt inntrykk. Kanskje var det mitt første møte med skam? undrer Sol Heilo (44).

Mestringsfølelse

Sol gikk i Åsterud korttidsbarnehage i Haslum i Bærum. Barna kalte den bare for korttidsbarnehagen eller «korttiden».

– Jeg var blitt ganske stor før jeg skjønte at det ikke het «kort-tiss-barnehagen», sier hun lattermildt.

Sol husker mestringsfølelsen da hun turte å hoppe ned fra steinen som var forbeholdt førskolebarna. Det gjorde stort inntrykk da et av førskolebarna tok på seg en sjefsrolle og delte de andre inn i grupper for hvem som skulle få lov til å hoppe fra hvilken stein.

– Jeg stusset på hvordan hun bare kunne bestemme sånt, og hvordan de andre innrettet seg, forteller hun.

Karnevalskyss

Artisten minnes et karneval med pinjata, der gutten hun var stormforelsket i, kysset en annen jente.

– Iselin hadde kledd seg ut som prinsesse, og Jon Kristian kysset henne da vi lekte Tornerose. Selv var jeg utkledd som sigøyner. Sigøyner var et fint ord den gangen, og mamma hadde stolt laget kostymet. Jeg følte meg vakker, men nådde ikke opp til prinsessestatus, sier Sol.

En annen gang var det en slags kysselek på gulvet.

– Jeg fikk sjokk da en ansatt kjeftet på Preben og jenta som lå på gulvet. Da lærte vi at det ikke var greit å leke «sånne» leker mens de voksne kunne se det. Senere foregikk det i skjul i stedet, forteller Sol.

Stort spenn i leken

– Jeg lekte like mye med guttene som med jentene. På den måten fikk jeg utfoldet meg i flere retninger og fikk utløp for både det maskuline og feminine i meg. Jeg likte å løpe, klatre og hoppe fra høyder og å bygge med klosser og Lego, samtidig som jeg elsket å tegne, veve og kle meg ut som prinsesse og fin dame, forteller Sol. 

Hun husker alle barna hun gikk i barnehagen med. Den dag i dag har hun kontakt med Anne Karin, som var bestevenninnen i barnehagen.

– Jeg husker de ansatte, Elin og Bente, også. De var trygge og gode voksenpersoner, minnes Sol.

Dykk inn i barnas verden

Dagens barn tilbringer langt flere timer i barnehagen enn det Sol gjorde.

– Barna blir i stor grad oppdratt av dem de tilfeldigvis har som barnehageansatte. Foreldre ser barna mest i situasjoner som er stressende og voksenstyrte, enten det handler om å komme seg hjem fra barnehagen og få laget middag – eller å rydde og få barna i seng, sier hun.

Sol mener derfor at det viktigste vi kan gi barn, er oppmerksomheten og tiden vår.

– Hvis vi klarer å sette oss ned på gulvet og dykke 100 prosent inn i barnas verden, der det er fri fantasi og fri lek, gir vi barna noe viktig, sier Sol.