Skolen må ikke bli Silicon Valleys testlaboratorium
Debatt: KI-bølgen skyller inn over skolen før forskningen, regelverket og politikerne rekker å henge med.
Publisert
Kunstig intelligens er på vei inn i skolen i rekordfart. Det er ikke «bare» elever som bruker chatboter til å skrive, men kunstig intelligens blir også oftere brukt i tilbakemeldinger og vurderingssituasjoner.
Over hele Europa inngår teknologiselskaper avtaler med utdanningsmyndigheter og universiteter. Samtidig henger både regelverk, forskning, og demokratisk kontroll langt etter.
Det er på tide at bremsene settes på.
Lite forskning på læringseffekt
For mens teknologiselskapene lover at deres løsninger kan revolusjonere både læring, undervisning og evaluering, finnes det forsvinnende lite forskning som dokumenterer hvilken læringseffekt av kunstig intelligens har på læring, kognitiv utvikling eller lærernes arbeidshverdag.
Likevel rulles teknologien ut i høyt tempo. Så høyt at få, om noen, henger med.
Utrullingen skjer ikke fordi lærere har etterspurt den. Den skjer ikke fordi foresatte har etterspurt den. Den skjer ikke fordi politikere har etterspurt den.
Det skjer fordi presset fra teknologiselskapene er enormt. Investeringene i KI er astronomiske, og selskapene må skape nye markeder og nye bruksområder. Skolen har blitt til dette, nemlig et potensielt marked.
Stor lobbyvirksomhet
Svimlende summer brukes på å påvirke hvordan Europas KI-politikk skal utformes. I 2025 brukte teknologiselskapene 151 millioner euro på lobbyvirksomhet rettet mot EU. Det er om lag 1,8 milliarder norske kroner.
Antallet fulltidslobbyister er nå høyere enn antallet medlemmer i Europaparlamentet. Big Tech har i snitt hatt tre møter om dagen med EU-politikere og beslutningstakere.
Dette sier noe om hvilke krefter som nå forsøker å forme framtidens skole. Og å tro noe annet enn at det er avkastning som er driverne til Tek-selskapene er i beste fall naivt.
Vi risikerer at utdanningspolitikk formes mer av kommersielle interesser enn av pedagogiske vurderinger.
Vi blir datakilder
I en skole hvor KI tar stadig mer plass, blir elever og lærere i praksis også datakilder. Hver oppgave, hver samtale og hver interaksjon med KI-systemene kan brukes til videre utvikling av teknologien. Opplysninger som samles, lagres, og kan potensielt selges videre.
Det er også problematisk at vi fortsatt vet lite om hvordan slike systemer påvirker konsentrasjon, kritisk tenkning og dybdelæring.
Det mest oppsiktsvekkende er kanskje tempoet. Avtaler signeres før de demokratiske diskusjonene er tatt. Teknologien implementeres før regelverket er ferdig utviklet. Og lærere forventes å tilpasse seg løsninger de i liten grad har vært med på å forme.
Det bør kanskje poengteres at mye av KI-teknologien kan bli til nyttige verktøy for både lærere og elever. Men for Skolenes landsforbund er det et poeng at det er pedagogikken som skal styre teknologien, og ikke motsatt.
Den teknologiske utviklingen i skolen må styres av pedagogiske behov, profesjonsfaglige vurderinger og demokratiske prinsipper, og ikke av Silicon Valleys behov for vekst.
