Udir-rapport: Mener elever mangler språkarenaer

En spørreundersøkelse blant lærere viser at mangel på arenaer for å bruke samisk og mangel på læremidler oppleves som store utfordringer for samiskopplæringen.

Illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

For mange samiske elever er klasserommet det viktigste stedet de møter språket. Utenfor undervisningen finnes det ofte få arenaer der de kan bruke samisk aktivt i hverdagen. Det er et av de tydeligste funnene i en ny rapport fra Utdanningsdirektoratet (Udir) om erfaringene med læreplanverket LK20 Samisk. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant lærere.

Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet ideas2evidence på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Sametinget.

Formålet med Kunnskapsløftet 2020 samisk (LK20S) er å «sikre at samiske elever får en parallell og likeverdig opplæring som bygger på samisk språk, kultur og samfunnsliv. Læreplanverket består av læreplaner i samisk, samisk parallelle likeverdige planer i grunnskole og videregående opplæring og særskilte samiske programfag i videregående opplæring».

Les også: Den samiske skolen – en oversettelse av norsk skole

Fjernundervisning: Viktig, men krevende

Alle grunnskoler i forvaltningsområdet for samisk språk (samiske kommuner), defineres som samiske skoler, ifølge Sametinget.

I rapporten kommer det fram at lærere også peker på mangel på oppdaterte læremidler som en utfordring. Mange oppgir at de må lage eller oversette eksisterende læremidler selv for å kunne tilpasse undervisningen LK20S.

Det presiseres i sammendraget av rapporten at resultatene bør leses som uttrykk for erfaringene og vurderingene til lærerne som har deltatt i undersøkelsen, og ikke som sikre estimater for hele målgruppen. Dette skyldes at det ikke finnes en samlet oversikt som viser hvor godt de som deltok i undersøkelsen representerer alle lærere som underviser i eller på samisk.

Det kommer også fram at fjernundervisning er en viktig del av opplæringstilbudet, særlig for elever utenfor forvaltningsområdet. Lærerne peker også på at fjernundervisning kan være krevende å organisere. Det gjelder blant annet elevgrupper, hospitering og lokal tilrettelegging. Undersøkelsen viser også et behov for læreplaner som er bedre tilpasset fjernundervisning. 

Videre viser rapporten at lærerne hovedsakelig har vurdert sin egen kompetanse som god, men at de opplever at tilbudet om kompetanseutvikling knyttet til LK20S er begrenset.