Frykter elever overses:
– Vi har tenkt at de flinke elevene klarer seg selv
Avdelingsleder Ellen Krogh-Hansen og lærer Ane Fagerheim forsøker å bli klokere på de evnerike elevene i videregående skole.
Begge jobber ved Re videregående skole i Tønsberg. På fritiden har de laget podkasten «Lærelyst på avveie», der de tar opp hvordan elever med stort læringspotensial ofte blir både misforstått og oversett.
Gruppen de snakker om, omfatter både elever som får gode karakterer og tilsynelatende lykkes i skolen, og elever som mister lærelysten underveis.
– Fra et lærerperspektiv mener jeg at vi gjør feil ved at vi ikke kjenner disse elevene godt nok. Vi har ikke nok oppmerksomhet på denne elevgruppen. Samtidig forstår jeg at skolen står i et stort spenn med elever som har svært ulike behov, og at det ikke er enkelt å se alt som ligger bak hver enkelt elev, sier Fagerheim til Utdanningsnytt.
Duoen har også løftet fram temaet i blant annet Tønsbergs Blad.
– For min egen del må jeg innrømme at jeg har vært altfor lite oppmerksom på disse elevene. Jeg har tenkt at de som er flinke, klarer seg, og at så lenge de får gode karakterer, har de lykkes i skolen. Men det at en så stor andel elever har stort læringspotensial, og at noen av dem kan streve mer enn vi kanskje antar, har jeg ikke vært tilstrekkelig oppmerksom på, sier Fagerheim.
Les også: Her er lista som hjelper deg å oppdage de evnerike barna
3–5 elever i hver klasse
I 2016 ble det publisert en rapport om elever med stort læringspotensial. Ifølge denne NOU-en er det i gjennomsnitt mellom tre og fem elever i en klasse på 30 som har stort læringspotensial og særlig gode evner.
– Dette er elever som lærer på en såpass annerledes måte at skolen ikke alltid treffer dem godt nok i undervisningen, sier Krogh-Hansen.
Det finnes imidlertid ikke statistikk over hvor mange av disse elevene som faller fra eller mistrives.
– Vi har spurt flere forskere om dette fordi det er et svært interessant spørsmål, men det finnes ikke sikre tall, sier Krogh-Hansen.
Likevel har hun en klar oppfatning av hvor disse elevene kan dukke opp i statistikken.
– Mitt inntrykk er at disse elevene er representert både i frafallsstatistikken og i statistikken over atferdsutfordringer, men vi kan ikke tallfeste omfanget.
– Vet for lite om denne gruppen
Ane Fagerheim, som slev underviser i norsk, samfunnskunnskap og medie- og informasjonskunnskap, vedkjenner at hun rett og slett vet for lite om denne gruppen.
– Hva bør skolene gjøre annerledes for å gi disse elevene bedre oppfølging?
– Her kan vi skille mellom hva den enkelte lærer kan gjøre, og hvilket handlingsrom skolen har, svarer hun.
– Når det gjelder klasserommet, viser erfaringene fra mange av dem vi har snakket med at disse elevene trenger å bli sett og oppleve at læreren forstår dem. De trenger utfordringer og mestringsopplevelser som er tilpasset deres nivå.
Både Fagerheim og avdelingsleder Krogh-Hansen mener at det finnes rom for dette innenfor læreplanen.
– Hvis lærere blir mer nysgjerrige på elevene, mer oppmerksomme og mer bevisste på hvilke behov de har, kommer man et stykke på vei, sier sistnevnte.
Les også: Forsker peker på flere dilemmaer i videregående
– Mer autonomi
Krogh-Hansen er avdelingsleder på studiespesialisering ved Re videregående.
– Samtidig er det viktig å forstå at selv om disse elevene ofte ser sammenhenger raskere og kan forstå mer komplekst stoff, betyr ikke det at de nødvendigvis er sterkere på struktur, organisering av lærestoff eller å finne den mest hensiktsmessige veien til læring.
Derfor trenger disse elevene fortsatt tett faglig støtte og veiledning fra lærerne, mener avdelingslederen.
Ane Fagerheim sier at denne gruppen elever har behov for mer selvstyre i skolehverdagen.
– De trenger også mer autonomi. Det kan innebære å få gjøre egne valg og i større grad bestemme hvordan de skal arbeide for å lære. Da blir det også viktig at lærerne er tydelige på hva man jobber med, hvor man skal, hva man skal lære og hvorfor.
