LIV-prosjektet: Når langsiktig skolesamarbeid utvikler vurderingspraksis
FAGARTIKKEL: Hva skjer når lærere fra to videregående skoler får tid og rom til å utvikle sin egen vurderingspraksis sammen?
Publisert
I LIV-prosjektet samarbeider de videregående skolene Haugaland og Godalen om å utvikle en mer helhetlig vurderingspraksis. Erfaringene så langt viser betydningen av langsiktighet, systematisk utprøving og trygge profesjonsfellesskap.
Læring i vurdering (LIV) er et treårig samarbeidsprosjekt som omfatter lærere ved utdanningsprogrammene salg, service og reiseliv, frisør, blomst, interiør og eksponeringsdesign samt håndverk, design og produktutvikling.
Skolene fikk i 2025 midler til kompetanseutvikling gjennom Dekomp-ordningen. Bakgrunnen var et felles ønske om å utvikle en mer helhetlig vurderingspraksis i tråd med intensjonene i LK20, der skolene tar i bruk handlingsrommet sitt til beste for elevenes læring. Ved begge skolene var det et opplevd behov for å videreutvikle egen praksis som lå til grunn for søknaden.
En styringsgruppe bestående av avdelingsledere fra begge skolene planlegger og følger opp arbeidet i samarbeid med en ekstern faglig veileder. Prosjektperioden omfatter seks felles halvårlige samlinger. Mellom samlingene prøver lærerne ut ulike tiltak i egen undervisning.
Samlingene følger i hovedsak en fast struktur:
erfaringsdeling
faglig påfyll
planlegging av utprøving i egen praksis
refleksjon og evaluering
Strukturen er inspirert av aksjonslæring (Evensen, 2026a). Målet er ikke å finne én vurderingsmetode som passer for alle, men å utvikle lærernes profesjonelle vurderingskompetanse og å undersøke sin egen praksis.
Et viktig grep for å utvikle praksis har vært å samle lærere som underviser innenfor de samme utdanningsprogrammene over tid for å sammenligne erfaringer, diskutere faglige problemstillinger og få innblikk i hvordan andre løser tilsvarende oppgaver. Etter hvert som lærerne har blitt bedre kjent, har det blitt lettere å dele både det som fungerer, og det som er vanskelig. Samtalene har gradvis fått større dybde og dermed opplevd nytte.
© Utdanningsnytt
Dette peker mot en sentral forutsetning for profesjonsutvikling: Lærere har behov for et trygt fellesskap der erfaringer kan undersøkes åpent. I LIV-prosjektet har det derfor vært viktig at lærernes erfaringsdeling ikke skal handle om å legge frem suksesshistorier, men heller er å dele reelle erfaringer som andre kan stille spørsmål til og lære av.
Fra faglig påfyll til endring på læringsarenaer
Tre av seks planlagte samlinger er nå gjennomført. Evalueringene så langt tyder på at lærerne opplever arbeidet som nyttig, og en lærer beskriver erfaringen slik:
«Gjennom arbeidet med vurderingspraksis har jeg fått mulighet til å reflektere sammen med andre og lært om andres praksis. Det har ført til en bevisstgjøring rundt min egen vurderingspraksis, og det har vært lærerikt å høre hvordan andre vurderer og hva de vektlegger.»
Tilbakemeldingen viser verdien av å møte lærere som arbeider med lignende elevgrupper og faglige problemstillinger, men i en annen skolekontekst. Når etablerte arbeidsmåter blir sammenlignet med kollegers praksis, kan det bli lettere å få øye på egne valg og begrunnelser.
En annen lærer ønsker å videreutvikle elevens rolle i vurderingsarbeidet:
«Jeg har prøvd mange metoder for underveisvurdering. Nå ønsker jeg å styrke arbeidet med egenvurdering og ha mer dialog med elevene om hva de skal lære, og hvordan de selv vurderer progresjonen sin. Jeg vil også jobbe mer med sirkelsamtaler.»
Tilbakemeldingene viser at lærerne ikke bare diskuterer vurdering som et teoretisk tema. De prøver også ut tiltak i undervisningen og reflekterer over hvordan vurdering kan støtte elevenes læring. Forsøkene handler blant annet om raske tilbakemeldinger, egenvurdering og å legge mer vekt på prosess enn produkt.
Langsiktighet som forutsetning
En sentral erfaring fra prosjektet er betydningen av tid. Finansiering for tre år har gjort det mulig å planlegge en sammenhengende utviklingsprosess fremfor enkeltstående møtepunkter.
Langsiktigheten gir lærerne anledning til å prøve ut og justere tiltak, og drøfte erfaringene med kolleger. Den sender også et tydelig signal om at utvikling av vurderingspraksis krever øvelse og ikke forventes å skje etter én samling.
Samlingene har vært organisert som heldagssamlinger ved begge skolene og som lunsj-til-lunsj-seminar. Dette har gitt tid til både faglig arbeid og relasjonsbygging. Særlig i et samarbeid mellom to skoler ser det ut til å være viktig å legge til rette for at deltakerne får tid til å bli kjent.
Justeringer underveis
Styringsgruppen har utarbeidet en langsiktig plan for samlingene. Samtidig justeres innholdet på bakgrunn av evalueringer underveis og behov som kommer frem i lærergruppene på skolenes avdelingsmøter.
Denne kombinasjonen av en tydelig overordnet plan og mulighet til å justere kursen har vært viktig så langt i arbeidet. Planen skaper retning og forutsigbarhet, mens de løpende evalueringene tar hensyn til lærernes opplevde behov.
Elevstemmen inn i utviklingsarbeidet
Elevmedvirkning har vært et gjennomgående tema i prosjektet. Flere lærere har prøvd ut tiltak som skal gi elevene en mer aktiv rolle i vurderingen av egen læring og progresjon.
På fjerde samling inviteres elever fra de aktuelle utdanningsprogrammene til å delta. Målet er å få frem elevenes erfaringer med vurdering og la disse inngå i lærernes videre utviklingsarbeid. Opplegget er inspirert av elevseminarene i Osloskolens vurderingsnettverk (Ruud, 2026), hvor lærere og elever på tvers av skolene møtes for å drøfte vurderingspraksis.
Elevdeltakelsen kan gi lærerne et bredere grunnlag for å vurdere egen praksis. Samtidig er det viktig at elevmedvirkning ikke begrenses til at voksne innhenter elevenes synspunkter. Elevenes erfaringer kan også få betydning for hvilke problemstillinger som undersøkes, og hvilke tiltak som prøves ut videre.
Foreløpige læringspunkter
LIV-prosjektet er fortsatt underveis, og arbeidet så langt peker på noen forhold som kan være relevante for andre skolers utviklingsarbeid:
Kompetanseutvikling bør planlegges som et langsiktig arbeid.
Faglig teori bør kobles til utprøving i lærernes egen praksis.
Lærerne trenger tid til å dele og undersøke erfaringer sammen.
Trygge relasjoner gjør det lettere å diskutere usikkerhet og utfordringer.
Reelle erfaringer gir ofte mer læring enn ferdige suksesshistorier.
Evalueringer underveis gjør det mulig å justere innholdet etter deltakernes behov.
Ledelsen må organisere tid og strukturer som støtter arbeidet.
Elevstemmen bør inngå som en del av utviklingen av vurderingspraksisen.
Den viktigste erfaringen så langt er kanskje at utvikling skjer når lærere får arbeide systematisk med praksis over tid. Enkeltstående kurs kan gi inspirasjon, men endring krever muligheter til å prøve, reflektere og forsøke på nytt. Når dette skjer i et profesjonsfellesskap som går på tvers av skoler, kan lærerne både få nye perspektiver og utvikle et større faglig nettverk.
LIV-prosjektet viser dermed hvordan samarbeid mellom skoler kan være mer enn erfaringsutveksling. Med tydelig organisering og langsiktighet kan samarbeidet bli en struktur for vedvarende profesjonsutvikling.
Forfatteropplysninger
Styringsgruppen for LIV-prosjektet
Anne-Dorthe Magnus Ask og Annie Prestegård, Godalen videregående skole
Tim Golding og Bjørg Marie Eide Wennesland, Haugaland videregående skole
Kjell Evensen, faglig veileder, Senter for Livslang læring ved Fakultet for lærerutdanning for pedagogikk (LUP)
Referanser
Ruud, M. (2026). Elever og lærere diskuterte vurdering: - Forstår lærerne bedre nå. Utdanningsnytt.no. https://www.utdanningsnytt.no/elevmedvirkning-osloskolen-vurdering/elever-og-laerere-diskuterte-vurdering-forstar-laererne-bedre-na/474396
Evensen, K. (2026). Aksjonslæring som rigg for profesjonell utvikling i skolen. Skolelederen, 2/2026. Aksjonslæring som rigg for profesjonell utvikling i skolen - Skolelederforbundet
