I denne kommunen står over halvparten av skolebibliotekene tomme

Tunge budsjettkutt har ført til at rektorer i Bærum kommune har sett seg nødt til å kutte i ikke lovpålagte tilbud ved skolene. Mange skolebibliotekarer har ikke blitt erstattet når de har sluttet eller gått av med pensjon, og flere har blitt meldt overtallige og omplassert. 

Bærum kommune har i flere år vært en foregangskommune innen skolebibliotek, men ting har endret seg dramatisk. Nå står flere av skolebibliotekene i kommunen uten fagutdannede skolebibliotekarer.

10.000 kroner per skole

I forkant av dette skoleåret har tre bibliotekarstillinger som var besatt av fagutdannede skolebibliotekarer, blitt avviklet. 

– Det er en nedvurdering av vår fagkompetanse når frivillige kommer inn og tar jobben vår, det er en hån mot oss. Det er veldig beklagelig, og dårlig gjort overfor elevene, sier Bendik Løve.

Han er tillitsvalgt i Bibliotekarforbundet for skolebibliotekarene i Bærum kommune. Løve forklarer hvorfor fagutdannede skolebibliotekarer er så viktig for elevenes utvikling.

– Vi må tilby barna bøker, det er der bibliotekaren kommer inn. Læreren har kunnskap om veldig mye, en bibliotekar skal holder seg oppdatert på ny litteratur. 

Utdanningsnytt har fått tilgang på en liste som viser skolebibliotekarstillingene ved skolene i Bærum per august 2026. Oversikten viser at nærmest 50% av skolene i Bærum står uten fagutdannede skolebibliotekarer. I tillegg viser listen at ingen av skolene i kommunen har stillingsansatte over 50% på bibliotekene.

– Tidligere ble skoler gitt penger fra en pott som var øremerket skolebiblioteker. Nå kan rektorer ved forskjellige skoler bestemme hva disse pengene skal gå til, og da er det lett å kutte i ikke lovpålagte stillinger, forteller Løve.

Videre forteller Løve at kommunen i år har søkt om midler til innkjøp av bøker.

– Kommunen fikk 400.000 kroner til innkjøp av bøker, som skal fordeles på rundt 40 skoler. Da er det snakk om 10.000 kroner til hver skole. Det er et godt grep, men det er ikke nok, sier Løve.

PISA-tall

Leseløftet er for alvor i vinden etter at PISA-resultatene ble lagt frem tidligere denne måneden. Resultatene viste en kraftig nedgang i lesing og skriving for norske 15-åringer. 

Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsforbundet, mener det mest alvorlige med PISA-resultatene er at stadig flere elever presterer på de laveste nivåene i undersøkelsen. 

Bendik Løve er ikke overrasket over PISA-resultatene.

– Vi ser at veldig mange ikke har de leseferdighetene de bør ha i flere ledd. Både på barneskole, ungdomsskole og videregående nivå, er det flere elever som sliter med å forstå fagtekster de leser. I tillegg ser vi for eksempel at en liten gruppe studenter sliter med å anvende den pensumlitteraturen de skal lese, forteller Løve.

Da budsjettet for skolebiblioteker ble lagt frem i januar var kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tydelig på at skolebibliotekene er avgjørende for elevers leseferdigheter og leselyst. 

– Når elevene får tilgang til et bemannet skolebibliotek, får elever grunnlag for læring, kritisk tenking og livslang glede, sa Nordtun i regjeringens pressemelding. 

I tillegg kom det frem i regjeringens nye skoleplan, etter de skremmende PISA-resultatene, at lesing skal bli et særskilt fokus.

– I de nye læreplanene lar vi også lesingen og skrivingen få større plass. At lesingen og leseferdighetene synker, er så alvorlig at vi må møte det med et særskilt fokus. Skjermer har i altfor stor grad fått lov til å fortrenge bøker, papir og blyant, fastslår Nordtun.

Hva sier skolene eller kommunen

På Anna Krefting skole i Bærum har skolebiblioteket stått uten bibliotekar i over to år. De legger godt merke til at skolebibliotekarene er borte.

«Vi lærerne har ikke lenger en samarbeidspartner som kan veilede oss innenfor klassisk og moderne barnelitteratur som fenger målgruppen vår. Elevene har ikke lenger det varme mennesket som ukentlig og til faste tidspunkt forteller om og leser utdrag fra nye bøker», skrev et utvalg av lærere fra Anna Krefting skole i et debattinnlegg i Budstikka.

Skolene ønsker selv bemannede skolebiblioteker med fagutdannede ansatte. 

1 av 3 biblioteker uten bemanning

Tidligere i sommer omtalte Utdanningsnytt nedbemanningen av fagutdannede bibliotekarer på skolebiblioteker. Rundt en tredjedel av skolebibliotekene har ingen bemanning, og i ytterligere en tredjedel av skolene er bemanningen på maksimalt fem timer per uke. 

Dersom det er bemannet, er det sjeldent en fagutdannet bibliotekar som har ansvaret. Oftest er det en lærer uten bibliotekfaglig tilleggsutdanning. 

I et debattinnlegg fra 2025 skrev førstelektor Ingeborg Eidsvåg Fredwoll og biblioteklærer Elisabeth Jensen Lombnæs at skolebibliotekene ikke bare må fylles med bøker. De må også være bestående av fagutdannede biblioteklærere som kan vise elevene veien inn i bøkene.

Utdanningsnytt har bedt Bærum kommune om kommentar, men kommunen har ikke besvart vår henvendelse. Red.