Sikker nettleser ved eksamen er nødvendig!
Debatt: Ti rektorer i Oslo-skolen reiser en viktig eksamensdebatt. Men det vil være uklokt å stoppe utrullingen av sikker nettleser til eksamen, slik rektorene ber om.
Publisert
I Aftenposten nylig gikk ti rektorer i Oslo-skolen ut mot innføringen av sikker nettleser ved skriftlig eksamen. Rektorene ba om at utrullingen av sikker nettleser blir stoppet, og at det utvikles eksamensordninger som har bedre sammenheng med elevenes daglige opplæring.
Jeg mener er uklokt å stoppe utrullingen av sikker nettleser, slik rektorene ber om.
Det er viktig å være klar over at vedtaket om å innføre sikker nettleser er basert på grundige risikoanalyser foretatt av Udir. Analysene slår fast at kunstig intelligens gjør det vanskelig å vite om elevenes eksamensbesvarelser faktisk representerer elevenes egen kompetanse.
Denne situasjon er uholdbar. Dersom myndighetene ikke hadde vedtatt å innføre sikker nettleser, ville det truet tilliten til eksamen og til sluttvurderingen i norsk skole som helhet.
Det er verdt å minne om at en spørring gjennomført for omtrent et år siden, viste bred enighet i skolesektoren, og spesielt blant lærerorganisasjonene, om å innføre sikker nettleser som et tiltak på kort og mellomlang sikt. Mot denne bakgrunnen vil det være uklokt å stoppe utrullingen av sikker nettleser, slik de ti rektorene ber om.
Les også: Udir strammer inn for å hindre KI-bruk på eksamen
Viktig debatt om fremtidens eksamen
De ti Oslo-rektorene skal ha honnør for å reise en interessant, og viktig, debatt om framtidens eksamens- og sluttvurderingsordninger. Deres viktigste ankepunkt mot innføringen av sikker nettleser til eksamen, er at en slik vurderingsform ikke er forenlig med slik vi driver opplæring i norsk skole i dag.
Rektorene framhever at elevene jobber med et bredt tilfang av digitale hjelpemidler i det daglige skolearbeidet, og at vi må utvikle sluttvurderingsformer som gjenspeiler disse arbeidsformene. Hvordan de nye sluttvurderingsformene bør innrettes, sier de mindre om.
Denne typen kritikk av eksamen er ikke uvanlig. I den langvarige debatten for og mot eksamen har det vært vanlig å hevde at skriftlig skoleeksamen ikke måler den kompetansen vi etterspør i skolen. Det stemmer ikke etter min erfaring.
Skoleeksamen er en vurderingsform som absolutt er egnet til å teste mange ulike former for kompetanse i de fleste fag. På en skoleeksamen med godt utformede oppgaver kan elevene få vist sin kompetanse i å uttrykke seg klart og tydelig skriftlig, å reflektere selvstendig, strukturere argumenter, drøfte, tenke kritisk, løse problemer og analysere utdelte kilder.
Vi trenger med andre ord ikke bred tilgang til digitale verktøy for å teste den kompetansen som læreplanene etterspør. Tvert imot: I dag er det svært vanskelig å teste denne kompetansen med tilgang til digitale hjelpemidler. Det er fordi vi har fått KI-verktøy som kan besvare de aller fleste eksamensoppgaver i løpet av sekunder. Dermed blir det vanskelig, og i noen tilfeller umulig, å finne ut hva som er elevenes egen kompetanse og hva som er generert av KI.
Utviklingen innenfor kunstig intelligens tvinger fram en diskusjon om hva vi mennesker fortsatt skal beherske på egen hånd, selv om vi har hjelpemidler som kan gjøre det meste for oss.
Dersom norsk skole lander på at elever fortsatt skal kunne skrive, analysere tekster, løse matematiske problemer, og resonnere kritisk på egen hånd, må vi ha sluttvurderingsformer som gjenspeiler dette.
Les også: Vestland legg bort nye eksamensforsøk – SV reagerer
Eksamen må ikke overstyre opplæringen
Jeg deler samtidig rektorenes bekymring om at eksamen kan bli for styrende for opplæringen. Eksamen er viktig, men vi skal ikke innrette hele skoleåret mot en enkelt vurderingsform. Etter Utdanningsforbundets vurdering, kan en løsning på dette problemet være å skille tydeligere mellom hvilken kompetanse vi tester til skriftlig eksamen og hvilken kompetanse vi tester ved andre vurderingsformer gjennom året.
En skriftlig skoleeksamen er spesielt godt egnet til å prøve elevenes internaliserte kunnskap og kompetanse. Standpunktvurderingen skal derimot bestå at flere ulike vurderingsformer. Den er bedre egnet til å inkludere elevenes kompetanse i å bruke ulike verktøy og hjelpemidler i vurderingen.
Problemet i dag er at vi ikke skiller mellom hva som skal testes på eksamen og hva som skal testes i standpunktvurderingen. En bedre arbeidsfordeling mellom eksamen og standpunkt kunne bidratt til en bredere og mer helhetlig sluttvurdering, og dessuten dempet faren for at eksamen blir for styrende på den daglige opplæringen. Vi ser fram til videre debatt med både Oslo-rektorene og andre om dette viktige temaet.
