Færre nordmenn har yrkesfaglig utdanning

Andelen faglærte er lavest blant de yngste, viser den ferske OECD-undersøkelsen «Education at a glance». 

Samtidig tar stadig flere høyere utdanning. I Norge har nå halvparten av alle voksne høyere utdanning. Snittet for OECD-landene er litt lavere og ligger på 43 prosent.

Men samtidig som flere unge går videre til høyere utdanning, synker andelen med yrkesfaglig videregående utdanning som sitt høyeste utdanningsnivå. I 2025 hadde 28 prosent av 55 - 64-åringene yrkesfaglig videregående utdanning. Men blant 25–34-åringene var andelen bare 17 prosent.

Samtidig fullfører stadig flere videregående opplæring. Fra 2015 til 2025 falt andelen nordmenn mellom 25 og 34 år uten fullført videregående, fra 19 til 15 prosent. OECD-snittet var 12 prosent i 2025.

I Norge har 34 prosent av alle voksne mellom 25 og 64 år fullført et yrkesfaglig løp i videregående skole, eller de har en annen utdanning under universitets- og høyskolenivå, som sin høyeste fullførte utdanning. OECD-snittet ligger på 39 prosent.

Lavere lønn og færre på hjemmekontor

Utdanningsnivå slår ut på lønn, viser undersøkelsen. Heltidsansatte i Norge med yrkesfaglig videregående opplæring som høyeste utdanningsnivå, tjener 9 prosent mindre enn landsgjennomsnittet. Forskjellen er likevel mindre enn i OECD, der inntektsgapet ligger på 17 prosent.

Norske arbeidstakere med studieforberedende videregående ligger 6 prosent under landsgjennomsnittet, mens de uten fullført videregående tjener 21 prosent mindre enn landsgjennomsnittet, viser undersøkelsen.

Utdanningsbakgrunnen har også betydning for hvor folk jobber. Blant norske arbeidstakere med videregående opplæring, eller annen utdanning under universitets- og høyskolenivå, jobber 32 prosent hjemmefra av og til eller vanligvis. Blant dem med høyere utdanning er andelen 63 prosent.

SSB anslo allerede i 2019 at Norge kan mangle 90.000 fagarbeidere i 2035. I 2023 vedtok regjeringen derfor å trappe opp innsatsen gjennom blant annet å etablere et nytt nasjonalt senter for yrkesfag.

Flere velger høyere yrkesfaglig utdanning

Samtidig som færre ender med å ha yrkesfaglig utdanning som sitt høyeste utdanningsnivå, øker deltakelsen i høyere yrkesfaglig utdanning i Norge. Det viser en rapport fra Europakommisjonen.

I stortingsmelding 11 «Fagfolk for en ny tid» fra mars 2025, understrekes betydningen av yrkesfaglig kompetanse for å møte mangelen på kompetent arbeidskraft i arbeidsmarkedet.

Tidligere var tilbudet begrenset til ISCED-nivå 5, men en nylig reform gir institusjonene mulighet til å tilby utdanning på ISCED-nivå 6 og 7, det vil si bachelor- og mastergradsnivå. (Se faktaboks)

Deltakelsen i fleksibel høyere yrkesfaglig utdanning øker i Norge. I 2024 var det til sammen 63 fagskoler i Norge og 34.000 studenter i høyere yrkesfaglig utdanning – en økning på mer enn 6.000 studenter siden 2022.

I stortingsmeldingen som ble framlagt i mars 2025, framheves det at kvalifikasjoner fra høyere yrkesfaglig utdanning kan bidra til å dekke kompetansemangelen i det norske arbeidsmarkedet.  

Debatt om yrkesbachelor- og master

Fram til nå har høyere yrkesfaglig utdanning i Norge bare blitt tilbudt på ISCED-nivå 5 gjennom fagskoler. Men i mange andre europeiske land tilbys det yrkesfaglig utdanning på ISCED-nivå 6 og 7. 

Stortinget har nylig vedtatt en omfattende reform, slik det ble foreslått i stortingsmeldingen. Reformen gir fagskolene mulighet til å tilby utdanning på ISCED-nivå 6 og 7.

Dette skal også styrke den internasjonale anerkjennelsen ved å knytte yrkesfaglige utdanninger over ISCED-nivå 3 til det europeiske systemet for overføring og akkumulering av studiepoeng (ECTS).

Dette skal gjøre det enklere for studenter å studere på tvers av landegrensene og få kvalifikasjonene sine godkjent. Det er Stortinget som har bestemt at det skal åpnes for disse gradene for å gi praktiske og erfaringsbaserte utdanninger høyere status og internasjonal anerkjennelse (koblet til ECTS-studiepoeng).

Selve lovarbeidet og den endelige utformingen av hvordan titlene skal forankres i lovverket, blant annet med innrapportering og harmonisering i Europa, har pågått i stortingssesjonene. 

I utdanningssektoren har det vært en heftig debatt. Organisasjoner som LO og Abelia støtter ordningen fullt ut, mens akademiske miljøer og organisasjoner som Utdanningsforbundet og Tekna har advart mot titlene fordi de frykter at det kan oppstå forvirring mellom akademiske og yrkesfaglige grader.