Høyre fikk flertall for KI-tiltak i skolen
– Dette er tiltak regjeringen allerede er i gang med å iverksette. Derfor er det lett for oss å støtte Høyres forslag, sa stortingsrepresentant Julia Eikeland fra Arbeiderpartiet.
Publisert
Sist oppdatert
Stortinget vedtok tirsdag flere tiltak for å begrense juks med kunstig intelligens i skolen. Regjeringen må nå sikre at alle skoler får tilgang til «sikker nettleser», lage alderstilpassede KI-retningslinjer og stramme inn hvilke hjelpemidler elever kan bruke på eksamen.
Forslagene kom fra Høyres Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde.
I et skriftlig svar til Høyre skrev kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at regjeringen deler bekymringen for at KI kan svekke tilliten til vurderingssystemet.
– KI kan bidra til å svekke tillit til at vurderingene er faktiske uttrykk for det elevene kan, og kan bidra til at elevene mister motivasjon for lære, skrev statsråden.
Høyre vil trekke i nødbremsen
Stortingsrepresentant Monica Molvær, en av forslagsstillerne, advarte i sitt innlegg mot å gjøre samme feil med KI som med den tidligere digitaliseringen av skolen.
– Først lot vi skjermen flytte inn i skolen uten å vite nok om konsekvensene for læring, konsentrasjon og lesing. Nå er vi på vei til å gjøre samme feil med KI. Derfor må vi sette på nødbremsen, sa Molvær.
Samtidig påpekte hun at KI er en del av framtidens arbeidsliv.
– Selvsagt skal skolen være med på å forberede elevene på det. Men det er naivt å tro at elever blir bedre rustet for fremtiden, bare ved å åpne chat-gpt i klasserommet. Norske elever sliter mer med konsentrasjon og universitetene forteller at studenter ikke orker å lese lengre tekster, sa Molvær, som mener det viktigste er at elever får grunnleggende lese- og skriveferdigheter.
Og da må de ha tilgang til fysiske lærebøker, mener Molvær.
– Vi må diskutere hvilke alderstrinn KI hører hjemme på. Og så må vi sikre at lærerne har verktøyene de trenger for å avdekke juks, sa Molvær.
Ukritisk bruk
Julia Eikeland, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, ser det som positivt at Utdannings- og forskningskomiteen klarte å samle seg om forslagene fra Høyre.
– «Big tech» har fått for stor innflytelse i norsk skole, sa Eikeland.
Hun mener det har vært for mye ukritisk bruk av skjerm og KI i klasserommet.
– Det handler ikke om å være mot teknologi, men om å ta styringen over den og anerkjenne at det er barnas beste og læring som skal komme først. Det er positivt at Høyre beveger seg i samme retning og at flere partier erkjenner at utviklingen gir behov for tydeligere reguleringer, sa hun.
Eikeland understreket samtidig at elever også må lære å bruke KI, men at det må skje gradvis og alderstilpasset.
Advarte mot «gammeldags skolepolitikk»
Stortingsrepresentant Line Marlene Haugen fra Fremskrittspartiet sa at partiet deler Høyres bekymring for juks og at KI kan bidra til å svekke tilliten til vurderingssystemet. Men hun er samtidig bekymret for at politikere bare trekker seg unna utviklingen.
– Det virker som om noen politikere mener KI er en uvelkommen gjest som forsvinner bare vi drar ut stikkontakten og finner fram bøkene fra kjelleren. Det toget har gått for lengst. For KI er allerede en stor del av elevers skolehverdag, av arbeidslivet og av samfunnet rundt oss. Da mener jeg det er direkte uansvarlig dersom skolen ikke tar del i å lære elever hvordan teknologien skal brukes, sa Haugen.
– Det som trengs er å gi lærerne tillit, kunnskap og kompetanse og ressurser som kan brukes på gode og læringsfremmende måter. For riktig brukt, kan KI være et fantastisk verktøy. Selv har jeg sett elever bruke KI til både idéutvikling, refleksjon og læring.
Også SV pekte på at KI allerede er i klasserommene, i vurderingsarbeidet og midt i elevenes hverdag. Stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll mener skolen må tilpasse vurderingsformene til den nye teknologien.
– Vi må både forhindre juks og samtidig utvikle ulke måter å vurdere på. For hvis verktøyene endres, da må også vurderingen endres. Løsningen er ikke å føre en gammeldags skolepolitikk der elevene sitter innelåst med blyant og papir og skriver stil, sa Eidsvoll.
– I dag er det for stor variasjon i hvordan KI brukes i skolen. Det betyr at elevers muligheter blir forskjellige avhengig av hvilken kommune du bor i og skolen du går på. Lærere og skoler skal ikke overlates til seg selv med vanskelige vurderinger, men få gode og tydelige verktøy og retning. Derfor trenger vi tydeligere nasjonale rammer.
Tillit til læreren
Også Senterpartiet var tydelige på at de mener det er viktig å trygge vurderingssituasjonene og støtter arbeidet med trygg nettleser på prøver og eksamen, som sikrer lik praksis i hele landet.
Venstre Guri Melby påpekte at det i dag blir mye overlatt til den enkelte lærer. Men både hun og SVs Sunniva Holmåls Eidsvoll advarte samtidig mot detaljstyring som binder lærere på hender og føtter.
– Lærere må selv få bestemme i hvor stor grad KI skal brukes, sa Melby.
– Vi må kombinere klare regler med tillit til lærernes faglige skjønn. Det er lærerne som kjenner elevene og som vet hva som virker i klasserommet, sa Eidsvoll.
Partiene virker å være enig om at man må ha tydelige alderstilpassede retningslinjer for bruk av KI.
Glad for enigheten
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) virket glad for den tverrpolitiske enigheten.
– Vi er alle enige i at KI kan bidra til å svekke tilliten til skolen som institusjon, til læring og vurdering underveis og ved slutten av opplæringen. Bruk av hjelpemidler er et sentralt spørsmål i så måte. Nye retningslinjer vil bidra til å forbedre vurderingen vi har og gjøre den sikrere, sa statsråden.
Hun pekte også på noe av det regjeringen allerede har iverksatt.
– Ingen fag har nå åpent nett på eksamen og forberedelsesdelen er med få unntak borte fra sentralt gitt skriftlig eksamen. Vi har gjort en stor innsats for å redusere antallet tillatte hjelpemidler fra 150 til rundt 15. Og alle heldigitale eksamener skal gjennomføres i sikker nettleser fra våren 2027.
Nordtun la til at skolen er mer enn eksamen. Forslagsstillerne foreslår å utvikle en «sikker nettleser» som kan brukes til å gjennomføre skriftlige vurderinger gjennom hele året. Statsråden støtter dem, og hun la til at hun er kjent med at noen skoler allerede benytter seg av «sikker nettleser».
– Nettleseren som Utdanningsdirektoratet bruker til eksamensgjennomføring har en åpen kildekode. Likevel ser jeg behov for en mer enhetlig praksis. Det skal følges opp i et nytt oppdrag til Utdanningsdirektoratet, sa Nordtun.
