KrFs skoleforslag ble debattert i Stortinget:
– På grensen til respektløst
KrF vil gi lærerne bedre arbeidsvilkår, men møter bred motstand for å gripe inn i partssamarbeidet.
Det er Joel Ystebø, Jorunn Gleditsch Lossius og Jørgen H. Kristiansen fra KrF som fremmet forslagene tilbake i mars. Tirsdag ble saken behandlet i Stortinget.
Forslagsstillerne beskriver en negativ utvikling i norsk skole der «altfor mange piler peker nedover». De viser til blant annet svakere resultater blant elever, mindre motivasjon og færre som vil bli lærere – særlig i grunnskolen.
De mener løsningen er å prioritere kvalitet fremfor lange skoledager, og gi lærerne bedre tid til å følge opp elevene.
KrF fremmet dermed følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som kan danne grunnlag for et bredt skoleforlik om færre uketimer i grunnskolen tilsvarende finsk nivå, høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid i grunnskolen.
2. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som gir lærerne mer tid og fleksibilitet til å følge opp den enkelte elev gjennom færre obligatoriske møter og redusert tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid, ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25 prosent.
3. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å innføre førskole for seksåringene med mye frilek og pedagogikk basert på den enkelte elevs interesser og behov, med start i 1. klasse først for syvåringene.
4. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en betydelig bevilgningsøkning til trykte lærebøker i skolen og sikre at kommunene faktisk kjøper inn bøkene, for å bedre elevenes leseforståelse og leseglede og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.»
– Hører hjemme i partssamarbeidet
Saksordfører Erling Sande (Sp) var første representant på talerstolen.
– Vi må ha tillit til førstelinja vår. Lærerne våre må slutte å bruke mye tid på oppgaver som ikke knytter seg til elevenes læring, sa han.
Samtidig advarte han mot at Stortinget går for langt i å styre lærernes arbeidshverdag.
– Når det gjelder de konkrete forslagene, så mener Senterpartiet at spørsmålene om lønn og arbeidstid hører hjemme i partssamarbeidet og ikke i et enkelt representantforslag. Det er et syn vi deler med de aller fleste partiene i salen her.
– Vi må heller ikke detaljstyre lærernes hverdag knyttet til tilstedeværelse eller å vedta enkelte bevilgningsøkninger til kommuner uten å se på helheten knyttet til de frie inntektene kommunene får, sier Sande.
For Arbeiderpartiet gjorde Julia Eikeland det klart at partiet ville stemme imot.
– Selv om Arbeiderpartiet deler mange av intensjonene i forslaget, mener vi likevel at forslagene ikke er riktig vei å gå. På denne bakgrunnen vil Arbeiderpartiet stemme mot forslaget.
Les også: Krever tiltak for å sikre lærere ytringsfrihet
– På grensen til respektløst
Monica Molvær i Høyre uttalte seg i lignende ordelag.
– Dette er ikke nødvendigvis spørsmål som Stortinget skal detaljstyre.
SV og Rødt sa klart ifra.
– For SV er det helt grunnleggende at vi ikke kan vedta oss fram til en bedre skole ovenfra uten å ha med lærerne og partene i arbeidslivet. Lønn og arbeidstid er tariffspørsmål, og skal ikke avgjøres her i salen, sier SVs utdanningspolitiske talsperson Sunniva Holmås Eidsvoll.
Hun mener likevel det er klokt at utfordringene diskuteres.
Hege Bae Nyholt fra Rødt kom blant annet med følgende melding fra talerstolen:
– Å late som om politikerne kan vedta bedre arbeidsvilkår over hodet på lærerne er uklokt og på grensen til respektløst.
Les også: Tar læreres ytringsfrihet opp i Stortinget
– Vi har kanskje blitt for rike
KrFs forslagstiller Joel Ystebø var forberedt på motstand i Stortinget. Han sto på sitt og la særlig vekt på forskning fra OECD.
– Vi har brukt milliarder på å gjøre skolen to år lengre uten at barna lærer mer. Tvert imot har læringen falt til bunns i Norden og til og med midt på treet i OECD.
– Ikke ett annet parti enn KrF stemmer for forslagene i dag basert på OECDs faglige råd og lærernes dyrekjøpte erfaringer. Mange av de samme politikerne vil bruke 35 milliarder kroner på å subsidiere flytende havvind som aldri vil bli lønnsomt, og de er knapt villige til å bruke én krone ekstra på å styrke læringen i skolen til tross for at dette kanskje er den mest lønnsomme samfunnsøkonomiske investeringen av dem alle.
– Flertallet stemmer nei. Da har vi kanskje blitt for rike og mistet gangsynet, sa Ystebø avslutningsvis.
Men Ystebø og KrF fikk noe støtte fra Venstre.
Guri Melby (V) innledet med å rose KrF for å adressere temaet og sikre gode lærere i skolen. Hun avsluttet med å endre Venstres stemmegivning for KrFs forslag om å gi lærerne mer tid og fleksibilitet og redusert bundet tid på skolen.
– Lærerne har stadig fått mindre fleksibilitet, og jeg tror dette er viktig for å øke yrkesattraktiviteten og sikre at det er mulig for flere både å bli og forbli lærere. Derfor ønsker vi å stemme for forslag fem i denne saken.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun avsluttet på talerstolen.
– Forslagsstillerne peker på flere negative utviklingstrekk i norsk skole gjennom mange år. Regjeringen deler disse bekymringene og har derfor gjort viktige politiske grep for å bedre skoleresultatene, oppnå høyere motivasjon og bedre trivsel, sa Nordtun og la til:
– La meg være helt tydelig: vi er langt fra ferdige.
Etter hovedinnlegget var det kun Ystebø og Nordtun som tok ordet i replikkordskiftet.
