KrFs skoleforslag ble debattert i Stortinget:
– På grensen til respektløst
KrF vil gi lærerne bedre arbeidsvilkår, men møter bred motstand for å gripe inn i partssamarbeidet.
Det er Joel Ystebø, Jorunn Gleditsch Lossius og Jørgen H. Kristiansen fra KrF som fremmet forslagene tilbake i mars. Tirsdag ble saken behandlet i Stortinget.
Forslagsstillerne beskriver en negativ utvikling i norsk skole der «altfor mange piler peker nedover». De viser til blant annet svakere resultater blant elever, mindre motivasjon og færre som vil bli lærere – særlig i grunnskolen.
De mener løsningen er å prioritere kvalitet fremfor lange skoledager, og gi lærerne bedre tid til å følge opp elevene.
KrF fremmet dermed følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som kan danne grunnlag for et bredt skoleforlik om færre uketimer i grunnskolen tilsvarende finsk nivå, høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid i grunnskolen.
2. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som gir lærerne mer tid og fleksibilitet til å følge opp den enkelte elev gjennom færre obligatoriske møter og redusert tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid, ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25 prosent.
3. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å innføre førskole for seksåringene med mye frilek og pedagogikk basert på den enkelte elevs interesser og behov, med start i 1. klasse først for syvåringene.
4. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en betydelig bevilgningsøkning til trykte lærebøker i skolen og sikre at kommunene faktisk kjøper inn bøkene, for å bedre elevenes leseforståelse og leseglede og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.»
– Hører hjemme i partssamarbeidet
Saksordfører Erling Sande (Sp) var første representant på talerstolen.
– Vi må ha tillit til førstelinja vår. Lærerne våre må slutte å bruke mye tid på oppgaver som ikke knytter seg til elevenes læring, sa han.
Samtidig advarte han mot at Stortinget går for langt i å styre lærernes arbeidshverdag.
– Når det gjelder de konkrete forslagene, så mener Senterpartiet at spørsmålene om lønn og arbeidstid hører hjemme i partssamarbeidet og ikke i et enkelt representantforslag. Det er et syn vi deler med de aller fleste partiene i salen her.
– Vi må heller ikke detaljstyre lærernes hverdag knyttet til tilstedeværelse eller å vedta enkelte bevilgningsøkninger til kommuner uten å se på helheten knyttet til de frie inntektene kommunene får, sier Sande.
For Arbeiderpartiet gjorde Julia Eikeland det klart at partiet ville stemme imot.
– Selv om Arbeiderpartiet deler mange av intensjonene i forslaget, mener vi likevel at forslagene ikke er riktig vei å gå. På denne bakgrunnen vil Arbeiderpartiet stemme mot forslaget.
Les også: Krever tiltak for å sikre lærere ytringsfrihet
– På grensen til respektløst
Monica Molvær i Høyre uttalte seg i lignende ordelag.
– Dette er ikke nødvendigvis spørsmål som Stortinget skal detaljstyre.
SV og Rødt sa klart ifra.
– For SV er det helt grunnleggende at vi ikke kan vedta oss fram til en bedre skole ovenfra uten å ha med lærerne og partene i arbeidslivet. Lønn og arbeidstid er tariffspørsmål, og skal ikke avgjøres her i salen, sier SVs utdanningspolitiske talsperson Sunniva Holmås Eidsvoll.
Hun mener likevel det er klokt at utfordringene diskuteres.
Hege Bae Nyholt fra Rødt kom blant annet med følgende melding fra talerstolen:
– Å late som om politikerne kan vedta bedre arbeidsvilkår over hodet på lærerne er uklokt og på grensen til respektløst.
Les også: Tar læreres ytringsfrihet opp i Stortinget
– Vi har kanskje blitt for rike
KrFs forslagstiller Joel Ystebø var forberedt på motstand i Stortinget. Han sto på sitt og la særlig vekt på forskning fra OECD.
– Vi har brukt milliarder på å gjøre skolen to år lengre uten at barna lærer mer. Tvert imot har læringen falt til bunns i Norden og til og med midt på treet i OECD.
– Ikke ett annet parti enn KrF stemmer for forslagene i dag basert på OECDs faglige råd og lærernes dyrekjøpte erfaringer. Mange av de samme politikerne vil bruke 35 milliarder kroner på å subsidiere flytende havvind som aldri vil bli lønnsomt, og de er knapt villige til å bruke én krone ekstra på å styrke læringen i skolen til tross for at dette kanskje er den mest lønnsomme samfunnsøkonomiske investeringen av dem alle.
– Flertallet stemmer nei. Da har vi kanskje blitt for rike og mistet gangsynet, sa Ystebø avslutningsvis.
Men Ystebø og KrF fikk noe støtte fra Venstre og MDG.
Guri Melby (V) innledet med å rose KrF for å adressere temaet og sikre gode lærere i skolen. Hun avsluttet med å endre Venstres stemmegivning for KrFs forslag om å gi lærerne mer tid og fleksibilitet og redusert bundet tid på skolen.
– Lærerne har stadig fått mindre fleksibilitet, og jeg tror dette er viktig for å øke yrkesattraktiviteten og sikre at det er mulig for flere både å bli og forbli lærere. Derfor ønsker vi å stemme for forslag fem i denne saken.
MDG stemte også for dette forslaget. MDG var også det eneste partiet som stemte for KrFs forslag om høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid i grunnskolen.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun avsluttet på talerstolen.
– Forslagsstillerne peker på flere negative utviklingstrekk i norsk skole gjennom mange år. Regjeringen deler disse bekymringene og har derfor gjort viktige politiske grep for å bedre skoleresultatene, oppnå høyere motivasjon og bedre trivsel, sa Nordtun og la til:
– La meg være helt tydelig: vi er langt fra ferdige.
Etter hovedinnlegget var det kun Ystebø og Nordtun som tok ordet i replikkordskiftet.
KrFs forslag ble nedstemt med stort flertall i Stortinget. I vedtaket ber likevel flertallet regjeringen redusere det statlige styringstrykket i skolen, blant annet ved å kutte unødvendig byråkrati, rapporteringskrav og detaljstyring.
