– Jeg så det bare på TikTok

– Hva har dere hørt?

Det er ofte slik samtalene starter i samfunnsfagtimene til Ragnhild Helgen.

Ikke med læreboka. Men med noe en elev har sett på TikTok kvelden før.

For når ungdomsskoleelever møter opp til første time, har mange allerede  brukt timer på TikTok, YouTube og andre algoritmestyrte sosiale medier.

Ragnhild Helgen underviser i norsk, samfunnsfag og KRLE på ungdomstrinnet ved Teglverket skole i Oslo, og forteller at lærerne ikke vet hva elevene ser på sosiale medier.

– Vi mangler oversikt, fordi vi ikke har de samme felles referansene nå som vi hadde før, sier Helgen.

Hun gir et eksempel: 

Da den amerikanske høyreprofilen Charlie Kirk ble skutt høsten 2025, visste mange norske ungdommer umiddelbart hvem han var. 

Flere voksne, inkludert lærere, hadde ikke hørt om ham før det sto i de tradisjonelle mediene.

For stadig flere unge kommer nyhetene først gjennom «feeden». Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024 viser at sosiale medier nå er den nyhetskilden barn og unge bruker oftest. Rundt åtte av ti mellom 9 og 18 år får med seg nyheter gjennom sosiale medier, særlig via TikTok, Snapchat og YouTube.

Og når store nyhetshendelser eksploderer i sosiale medier, mener Helgen at måten læreren åpner samtalen på, kan være avgjørende for om elevene tør å delta.

(Tipsene finner du samlet nederst i saken. )

Snakk om feeden

– Det er en vesentlig forskjell på hva man vet og hva man har hørt, sier hun.

Hvis læreren spør «Hva vet dere om dette?», kan mange elever trekke seg tilbake fordi de ikke er sikre på om informasjonen de har sett, stemmer.

– Mange tenker: «Jeg så det bare på TikTok». Men spør vi «Hva har dere hørt?», blir terskelen mye lavere for å dele.

Hun mener små språklige grep kan gjøre klasserommet tryggere og mer åpent. 

– Da blir alt de har fått med seg velkommen inn i samtalen, uten at de først må være sikre på om det er sant eller ikke.

– Når ting skjer så fort i verden som nå, rekker man veldig sjelden å ta en doktorgrad i et tema før man skal snakke om det i klasserommet, sier Helgen.

Lærerne må derfor tørre å vise at de ikke kan alt.

– Jeg tror det er viktig at vi modellerer det for elevene. At vi kan si: «Dette er det jeg vet akkurat nå, men det er også mye jeg ikke vet. La oss finne ut av det sammen.»

– Er du helt skutt i hodet?

Men det er ikke alltid lærerens reaksjoner er alene om å styre samtalen i klasserommet. 

– Det er lett å tenke på disse samtalene som en isolert én-til-én-relasjon med en elev. Men i lærerhverdagen er det også 29 andre løse kanoner i det klasserommet, sier Helgen.

Når en elev kommer med et kontroversielt utsagn, kan reaksjonene fra medelevene bli vel så viktige som lærerens respons.

– Det kan komme kommentarer som: «Er du helt skutt i hodet?» Da kan eleven føle at det ikke er rom for dem i fellesskapet.

Hun mener lærerens jobb blir å balansere mellom å være nysgjerrig og tydelig samtidig.

– Utfordringen er hvordan man går inn i samtalen med nysgjerrighet og ikke avvisning, samtidig som man ikke legitimerer holdninger som bryter med skolens verdier.

Skolen er ikke en nøytral arena

Nora Elise Hesby Mathé er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. 

Hun forsker blant annet på demokratiopplæring, samfunnsfag og utforskende undervisning i skolen.

Ifølge Mathé er skolens rolle større enn mange tenker over.

– Skolen er den institusjonen der alle barn og unge møtes, og hvor de både skal lære om demokratiet vårt og om samfunnet. Ifølge læreplanene skal de også få kompetanse til å være med på å videreutvikle demokratiet, sier hun.

Hun understreker at skolen ikke er en nøytral arena.

– Den skal jobbe for likestilling, toleranse, ytringsfrihet og likeverd.

Hjelp med fordypning

Selv om det er problematiske sider ved det elevene ser i sosiale medier, mener hun at sosiale medier ikke nødvendigvis er en trussel mot unges samfunnsengasjement.

– Noe av det som kan være positivt med sosiale medier, er at mange får informasjon om politikk og samfunn som gjør dem interessert. Det er en styrke.

Derfor mener hun det er viktig at lærere ikke avviser elevenes digitale virkelighet.

– Klasserommet kan være en arena for felles bearbeiding av informasjon. Det er viktig å invitere disse perspektivene inn og koble dem til faglige perspektiver.

I stedet for å være den eneste kunnskapskilden i rommet, kan læreren hjelpe elevene med å sortere, tolke og forstå informasjonen de allerede har møtt før første time begynner.

– I samfunnsfag, for eksempel, er det gode muligheter for å koble elevenes livsverden og fag, og fagkunnskap spiller en viktig rolle når det gjelder å fordype, nyansere og utfordre det elevene møter på nett, sier Mathé.

Løft samtalen

For Helgen starter alt med relasjonen til elevene.

– Du kan være så velformulert du bare vil. Men hvis eleven ikke tror du liker dem, vil de uansett ikke tolke det i beste mening.

Det blir ekstra viktig når undervisningen handler om identitet, holdninger og verdier, mener hun.

– Hvis eleven sitter med en følelse av at læreren faktisk ønsker det beste for meg, kan det hende de møter nysgjerrigheten med mer åpenhet.

I møte med polariserte eller kontroversielle ytringer prøver hun derfor å flytte samtalen bort fra enkeltpersonen.

– I stedet for å spørre «Hva mener du?», kan man snakke om hvilke meninger som finnes. Da blir det mindre følelse av personangrep i klasserommet.

– Må øve på reelle situasjoner

Helgen har jobbet med undervisning om kontroversielle temaer gjennom Wergelandsenteret og demokrativerksted på Utøya, og tror at mange lærere unngår kontroversielle temaer fordi de ikke føler seg trygge nok.

– Ungdomsskoleelever lukter usikkerhet tre bygninger bortenfor. Hvis de merker at du blir ukomfortabel, kan de plutselig ta styringen over samtalen.

Derfor mener hun både lærerutdanningene og skolene må gi lærere bedre trening i å håndtere samtaler om konflikt, polarisering og sterke meninger.

– Vi trenger en verktøykasse for dette. Og vi må få øve på reelle situasjoner fra skolen, ikke bare teorieksempler fra gamle pedagogikkbøker.

Fem tips til lærerne:

1. Spør «Hva har dere hørt?» – ikke bare «Hva vet dere?»

Mange elever holder tilbake hvis de føler at de må være sikre på at informasjonen stemmer.

– Hvis vi spør «Hva vet dere?», kan mange tenke: «Jeg så det bare på TikTok». Men spør vi «Hva har dere hørt?», blir terskelen mye lavere for å dele, sier Helgen.

2. Vær nysgjerrig før du korrigerer

Når elever kommer med kontroversielle eller polariserte synspunkter, mener Helgen at læreren først må forsøke å forstå hvor eleven kommer fra.

– Utfordringen er å møte elevene med nysgjerrighet og ikke avvisning, samtidig som man ikke legitimerer holdninger som bryter med skolens verdier.

3. Tør å vise uvitenhet

Læreren trenger ikke ha alle svarene før temaet tas opp i klasserommet.

– Jeg tror det er viktig at vi modellerer det for elevene. At vi kan si: «Dette er det jeg vet akkurat nå, men det er også mye jeg ikke vet. La oss finne ut av det sammen», sier Helgen.

4. Flytt samtalen bort fra personen

I stedet for å gjøre diskusjonen personlig, anbefaler Helgen å løfte den opp på et mer overordnet nivå.

– I stedet for å spørre «Hva mener du?», kan man snakke om hvilke meninger som finnes. Da blir det mindre følelse av personangrep i klasserommet.

5. Koble feeden til fagkunnskap

Ifølge Mathé må skolen tørre å ta elevenes digitale virkelighet inn i undervisningen.  I stedet for å være den eneste kunnskapskilden i rommet, kan læreren hjelpe elevene med å sortere, tolke og forstå informasjonen de allerede har møtt før første time begynner.

– Fagkunnskap spiller en viktig rolle når det gjelder å fordype, nyansere og utfordre det elevene møter på nett, sier Mathé.

Kilde: Ragnhild Helgen og  Nora Elise Hesby Mathé.

Trump gjør at Louise ofte må endre planene for timen

Amerikansk lærerleder mener norske læreres nazi-motstand bør inspirere