Amerikansk lærerleder mener norske læreres nazi-motstand bør inspirere

I sin nye ferske bok bruker Randi Weingarten, president i American Federation of Teachers (AFT), den norske lærermotstanden mot naziregimet i 1940, for å vekke motstand mot fascisme og autokrati i dag.

Randi Weingarten, president i AFT, taler under en demonstrasjon utenfor Utdanningsdepartementets bygning i Washington 13. mars 2025.
Publisert Sist oppdatert

– Det er to hovedgrunner til at jeg skrev boken. Jeg ville skrive et kjærlighetsbrev til lærere. Samtidig er boka en advarsel og et håp om at vi klarer å stå opp mot autoritære krefter, slik norske lærere gjorde under andre verdenskrig, sier Randi Weingarten, president i The American Federation of Teachers (AFT).

Organisasjonen hun har vært leder for siden 2008 har 1,8 millioner medlemmer, de fleste er lærere, men også sykepleiere, leger og andre offentlig ansatte er med i AFT.

Nå har Weingarten satt av tid til å snakke med Utdanningsnytt om sin ferske bok “Why Fascists Fear Teachers”. 

Boken åpner med historien om hvordan en binders på jakkeslaget ble et subtilt symbol på norsk samhold og motstand mot naziregimet under andre verdenskrig. 

– Bare et øyeblikk, sier Weingarten og forsvinner fra skjermen. 

Noen sekunder senere er hun tilbake med en binders på egen krage.

– Historien om bindersen hørte jeg for mange år siden. Den berørte meg dypt på grunn av den sterke og enkle symbolikken: For akkurat som en binders holder løse ark sammen, binder kollektive handlinger mennesker sammen i solidaritet, sier hun.

Historien om bindersen fikk hun fra en tidligere generalsekretær i Education International. Weingarten sier den har vært med henne siden.

– En påminnelse til oss i dag

I boken beskriver hun naziregimets frustrasjon over at norske lærere viste seg å være så innflytelsesrike i å undergrave nazismen. Forsøket på å tvinge de norske lærerne inn i et nazistisk lærernettverk, «Lærersambandet», mislyktes. Tolv av fjorten tusen norske lærere nektet å adlyde. Over tusen ble arrestert og sendt til en arbeidsleir i Nord-Norge.

– Norske lærere sto sammen i motstanden mot naziregimet med stor personlig risiko. Deres eksempel er en kraftfull påminnelse til oss i dag om det vedvarende behovet for å stå sammen og støtte hverandre i møte med undertrykkelse, sier hun.

Les historien om den norske læreraksjonen under krigen her. 

Weingarten er utdannet jurist, men skiftet beite til undervisning. Hun har blant annet undervist i samfunnsfag på Clara Barton High School i Brooklyn i New York. 

– Lærerrollen ligger i familien min. Moren min var også lærer. Jeg husker at hun deltok i en lang streik på 1970‑tallet, en opplevelse som også har påvirket mitt engasjement. Men den gangen ville jeg aldri forestilt meg at jeg kom til å ende opp som president i AFT, sier hun.

Som lærerleder er Weingarten bekymret for framveksten av autoritære krefter i samfunnet. Hun har markert seg som en tydelig stemme mot innstramminger i offentlig utdanning i USA, angrep på lærerorganisering, avvikling av utdanningsdepartementet, og overføring av statlige midler fra offentlige skoler til privatskoler.

– Da jeg skrev boka hadde jeg to teorier om hvorfor fascister frykter lærere. Den ene handler om at lærere i den offentlige skolen tar vare på mangfold og beskytter minoriteter. Den andre handler om å tenke kritisk, ytre seg fritt og protestere mot maktovergrep, sier hun.

I boken viser Weingarten hvordan autoritære regimer har utpekt fiender og undertrykt minoriteter opp gjennom historien.

– Hitler utpekte jøder og romfolk som fiender. I USA hadde vi statlige lover som skilte mellom svarte og hvites tilgang til blant annet skoler. Dagens administrasjon i USA har utpekt innvandre som fienden. At autoritære krefter igjen vil splitte oss, viser nødvendigheten av kontinuerlig årvåkenhet og kamp for like rettigheter.

Les også:  Amerikansk lærerorganisasjon går til søksmål for å verne om læreres ytringsfrihet

Bekymret for eskaleringen i USA

– Har Trump-administrasjonen krysset en «rød linje» med måten ICE har gått fram på?

 – De siste hendelsene gjør det vanskelig å se bort fra den brutale virkeligheten vi nå opplever. To amerikanske borgere — hvite amerikanere — utøvde sin grunnlovsfestede rett til å protestere, samles og ytre seg, da de ble drept på kloss hold av føderale tjenestemenn (ICE). Alvoret i disse handlingene er udiskutabelt og markerer en betydelig eskalering, og kryssing av en «rød linje» som ikke kan ignoreres, sier hun.

Rett etter hendelsen gikk myndighetene ut med sin versjon, uten at etterforskning var iverksatt. Det mener Weingarten er helt uakseptabelt.

– Fascister frykter lærere fordi vi lærere underviser elever i å tenke kritisk. Nå har vi en sikkerhetsminister som umiddelbart etter hendelsen gikk ut og kalte en demonstrant, skutt og drept av politiet, for en innenlandsk terrorist. Da trenger vi mennesker som tør å stille spørsmål, sier hun.

Weingarten mener at ingen hadde forventet den utviklingen man nå ser i USA.

 – USA er blitt sett på som forbilde for demokratiske rettigheter, et land som bruker sin globale innflytelse til å forhindre en gjentakelse av grusomhetene som fant sted under andre verdenskrig; brutaliteten og folkemordet som rystet menneskeheten, sier hun. 

 – Mark Carney, Canadas statsminister, løftet fram dette perspektivet under World Economic Forum nylig. Han understreket at ansvaret for å bevare verdensordenen ikke ligger hos stormaktene alene, men også hos mellomstore og mindre nasjoner og EU. Jeg er enig.

Opprørt over hvordan minoriteter omtales

Weingarten er oppriktig bekymret for det hun kaller framveksten av autoritære krefter i USA.

– Den sittende administrasjonen har konsekvent fremstilt innvandrere som sine motstandere. De overdriver deres påståtte innflytelse og utnytter splittelsen til å bryte ned lokalsamfunn. Nedsettende retorikk brukes ofte, som uttalelsene president Donald Trump kom med om somaliere i Minnesota, der han omtalte dem som «søppel», sier hun. 

– Hadde en lærer brukt sånt språk, ville det ført til umiddelbar avskjedigelse. Men det tolereres, og unnskyldes til og med, når det kommer fra USAs president. Taktikken er å bruke syndebukker og demonisering for å konsolidere makt og avlede oppmerksomhet fra reelle problemer.

– I boken din har du valgt og ikke kalle noen for fascist. Hva er grunnen?

 – Jeg ønsker ikke en debatt om begrepsbruk. I stedet har jeg forsøkt å vise hvordan handlingene og uttalelsene til de som sitter med makten i USA nå, har gjort autoritære mønstre tydeligere. Mitt håp er at vi klarer å gjenkjenne mønstrene, og lære av historiske eksempler på undertrykkende regimer.

Les også:  Trump vil prioritere «patriotisk utdanning»

Ber flere stå opp for sårbare grupper

Angrepene begrenser seg ikke til dem som allerede er sårbare, påpeker Weingarten.

– De svake og marginaliserte er de første målene. De er inngangsporten til å angripe alle som står i veien for makthaverne. Slik utvides rekkevidden gradvis og truer til slutt rettighetene og sikkerheten til alle. Dette må bekjempes for å forsvare demokratiet, og også vår humanitet, sier hun.

Weingarten er også opptatt av andre virkemidler som administrasjonen bruker, som å forby bøker som har til hensikt å lære barn om toleranse og mangfold. I boken trekker hun flere steder fram behovet for å forsvare sårbare grupper, spesielt innvandrere og skeive.

– Vår frykt nå er at situasjonen kan eskalere og bli enda mer uforutsigbar og farlig. Det understreker betydningen av solidaritet og at de som ikke er rammet direkte — som hvite amerikanere — må erkjenne sin rolle og stå opp for sårbare grupper. Fravær av støtte til én gruppe kan bety isolasjon av andre, sier hun.

Weingarten mener det som skjer nå, illustrerer nødvendigheten av at alle, uavhengig av egen risiko, forsvarer felles rettigheter, slik de norske lærerne gjorde.

Hun siterer, litt forkortet, pastor Martin Niemöllers dikt om å forbli taus når andre blir forfulgt. «Først kom de for å ta kommunistene, men jeg var ikke kommunist, så jeg protesterte ikke. Så kom de for å ta sosialistene, så fagforeningsmedlemmene og så jødene. Til slutt kom de for å ta meg, men da var det ingen igjen til å protestere.».

– Diktet er en påminnelse og en kraftfull advarsel. Utviklingen av slike angrep viser at stillhet og passivitet bare styrker autoritære krefter, sier Weingarten.

AFT-president Randi Weingarten går i tog sammen med tusenvis av newyorkere og fagorganiserte under New York Citys Labor Day-parade i september 2025.

Betydningen av fagforeningenes rolle

Den amerikanske lærerlederen beskriver dagens situasjon i USA som preget av mangel på meningsfull dialog og en svekket innsats for å samle mennesker for å løse problemer.

– Den sittende administrasjonen i USA bringer ikke folk sammen. Den er splittende og fremmer individuelle interesser foran fellesskapets beste. Derfor er det nå et presserende behov for å bygge gode lokalsamfunn og skape tillit mellom mennesker. 

Weingarten ser på fagforeninger og arbeiderbevegelsen som forkjempere for et bedre liv for alle, en oppgave som står helt sentralt i AFTs pågående arbeid.

– Vi møtes med motstand fra de som sitter med makten. De tyr til taktikker som utskjelling, knebling av kritikk og trusler om rettsforfølgelse for å hindre åpen diskusjon. De vil ikke at vi skal snakke om ideer som jeg mener er basert på sunn fornuft, sier hun.

Hun understreker at i et demokratisk og fredelig samfunn er det avgjørende å motstå splittende taktikk og stå opp for menneskelighet og rettferdighet og muligheter for alle. Men hva enkeltpersoner vil gjøre med disse mulighetene, det er deres eget valg, understreker hun.

 – Som lærere kjemper vi for utdanning for alle uavhengig av bakgrunn. Offentlig skole er ikke bare en tilbyder av utdanning, men en samfunnsinstitusjon som bidrar til å utjevne forskjeller. Alle skal gis en rettferdig sjanse. Dette prinsippet ligger i kjernen av borgerrettsbevegelsen og lovverket i USA. Skolen handler ikke om å gi noen et fortrinn, men å sikre at alle barn har reell mulighet til å lykkes.

Nå er hun bekymret for forsøkene på å rive ned disse grunnleggende prinsippene, blant annet gjennom store kutt i finansieringen av offentlige skoler og overføring av midler til private.

– Realiteten er at det finnes grupper som søker dominans, og det blir stadig tydeligere hvem som fremstilles som fienden, sier hun.

Vil kjempe for ekte demokrati

Weingarten sier hun ser på seg selv som en patriotisk amerikaner, som elsker landet sitt og er stolt av nasjonens idealer. Dagens politiske ledelse kaller hun upatriotisk og uamerikansk.

– Vår kamp i AFT dreier seg om å sikre et demokrati som fungerer for alle. Like rettigheter for alle ligger i vår grunnlov. Det amerikanske samfunnets løfte til sine innbyggere er at mennesker som jobber hardt, følger reglene og deltar aktivt i samfunnet, fortjener å ta del i landets goder.

I kampen som pågår spiller fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen en viktig rolle, påpeker hun.

 – Heldigvis finnes det fortsatt en urokkelig vilje til å beskytte og fremme grunnleggende idealer. En vilje som går tilbake til bindersen og de norske lærernes kamp.

 – Tror du at fagbevegelsen og Education International (EI) kan fungere som plattformer for global solidaritet blant lærere i kampen mot fascisme, nasjonalt og internasjonalt?

 – Det er mitt håp. Svaret ligger i kraften av kollektiv handling: Det er ikke politikerne, men vanlige mennesker, forent i solidaritet og fellesskap, som har evnen til å motstå og stoppe de undertrykkende kreftene. Solidaritet og fellesskap har aldri vært viktigere spesielt i lys av de hendelsene som har rystet verden siden andre verdenskrig.

Randi Weingarten under en demonstrasjon utenfor Utdanningsdepartementets bygning i Washington 13. mars 2025

 Viktigheten av politisk engasjement

– Du har vært Demokrat hele livet, og satt i Demokratenes Nasjonale komité fra 2002 til du trakk deg i 2025. Hva er bakgrunnen for at du også har engasjert deg politisk?

– Jeg trakk meg fra komiteen fordi jeg har sett et behov for en viss uavhengighet. Samtidig står jeg for at politisk involvering er avgjørende i et fungerende demokrati. Økonomisk makt og kunnskapsmakt er ikke nok. Politisk makt er en nødvendig ingrediens for å skape reell endring.

Det å avstå fra politisk engasjement, ser hun på som å gi fra seg den innflytelsen som trengs for å forsvare og fremme demokratiske verdier, særlig når de som motsetter seg disse verdiene ikke nøler med å delta aktivt i politikken, påpeker hun. 

– Vi må erkjenne betydningen av både uavhengighet og politisk engasjement, slik at vår kollektive stemme fortsatt kan bidra til å forme framtiden.