Trump gjør at Louise ofte må endre planene for timen

– Jeg har måttet kaste om på undervisningsopplegg i langt større grad nå, enn tidligere. Verden forandrer seg fortere enn hva vi er vant til og skolen må følge med, sier Louise Mørup. 

Mørup jobber ved Kuben videregående skole i Oslo. Her har hun vært siden 2015. 

– Vi kan ikke lærer elevene om politikk og demokrati uten å fortelle om hva som skjer i verden i dag. 

Hun underviser samfunnsfag, i tillegg til politikk og menneskerettigheter og engelsk. Nyhetsbildet de siste månedene har uten tvil gjort jobben hennes mer krevende. 

– Jeg pleier å finne aktualiteter i aviser og prøver å relatere det til noe vi skal igjennom i faget. Ofte tar jeg noe fra Morgenbladet eller Aftenposten, forteller hun. 

– Vi tar det som skjer i nyhetene inn i klasserommet, men vi kan ikke snakke om USA hver eneste time heller. Det er så mye vi skal gjennom. Vi kan ikke bare ha diskusjonstimer om det som har skjedd i verden de siste månedene, sier Louise Mørup (52).

– Bør ikke flagge side

Kuben videregående skole er en del av Kuben yrkesarena. Arenaen har over 2500 elever og studenter fordelt på tre opplæringsinstitusjoner, der den største er Kuben videregående skole med over 1 800 elever. 

Elevmassen er variert, forteller Mørup. Det gjør at hun blir ekstra var på rollen lærerne har. 

– Som lærere bør ikke vi flagge side i pågående konflikter, mener hun. 

Om de kan bære symboler som viser at de tar side i en konflikt, er noe de ansatte har diskutert seg i mellom. 

– Debatten står om det skal være «lov» å ha stickers som viser til forskjellige sider i konflikten. Det er noe vi burde diskutere mer, sier Mørup. 

For å holde seg oppdatert følger hun med på nyhetene i flere kanaler gjennom døgnet. 

– Det er vi nødt til om vi skal holde oss oppdatert og klare å gi elevene relevant undervisning. Jeg kjenner ikke en eneste samfunnsfaglærer som ikke gjør det. Det at jeg selv må kjøpe inn aviser synes jeg er mer problematisk enn at jeg av egeninteresse ønsker å følge med på nyheter fra inn- og utland.

Mørup opplever ikke at elevene er direkte engstelige for verdenssituasjonen. 

Hennes mål er å gi dem redskaper til å forstå verden bedre. 

– Vi jobber mye med å være kildekritiske. Elevene bør kunne lese og forstå hva som står i avanserte tekster. Skolen og samfunnet må ruste elevene slik at de selv kan forstå hva som skjer og ikke ukritisk ta til seg alt de hører og leser.

– Skulle hatt bedre tid 

Hun prøver å dra nyhetene inn i de ulike fagene og bruke nye metoder for at elevene skal få med seg det som skjer i samfunnet.

– I engelsk stod dehumanisering på timeplanen og da er det naturlig å bruke eksempler fra det som skjer i dag. Jeg valgte jeg å vise til eksempler fra Israel, forteller Mørup. 

– Men det er viktig å prøve å balansere temaene. For å kunne gjøre det, må man kunne det man snakker om, man må vite hva som har skjedd og være oppdatert på det siste. 

Det er fremgangsmåten hun bruker i mange tilfeller, som når EU, FN og NATO står på pensum. 

Men hun skulle ønske at hun hadde hatt litt bedre tid til å undervise i de samfunnsaktuelle temaene.

 – Jeg håper at mine elever får med seg så mye demokratisk motstandskraft at de klarer å analysere hvorfor politikere og andre kommer med de forslagene de gjør. Historien har jo vist oss hvordan verden kan utvikle seg. Jeg håper at elevene mine er rustet til å stille spørsmål og ta selvstendige valg, sier Louise Mørup.

Trumpetismen på timeplan

Mari Kristine Jore er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Hun er medlem av forskergruppen Samfunnsfagsdidaktikk og utdanningsforsking på UiA, og medlem av forskningsgruppen i samfunnsfagsdidaktikk ved Universitetet i Sørøst Norge.

–  Når demokratiske institusjoner man tidligere har hatt tillitt til kommer med usannheter, da krever det lærere med mot og kompetanse til å forklare dette i klasserommene.

Vi har nå en situasjon der de som har kjempet for de svakestes rettigheter har hatt en tilbakegang. Vi lever i en tid der mye er ukjent. Både lærere og vi som utdanner lærere må være bevist våre roller som de som kan forklare og lære bort demokratiske spilleregler, sier Mari Kristine Jore.

Jore har forsket på kontroversielle tema i samfunnsfaget og har vært redaktør av boken Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen hvor hun har skrevet kapittelet Terror, frykt og elevers politiske følelser.

– Jeg så på samfunnsfag i ungdomsskolen. Elever etterlyser informasjon om aktuelle tema og nyhetssaker. Behovet for informasjon øker når det blir større uro i verden. Det er utrolig viktig å gi elevene gode navigasjonsutstyr for å tolke og forstå verden rundt seg.

Det at lærere holder seg orientert har alltid vært viktig og enda mer nå mener Jore. Hun trekker frem Dembra som en god nettressurs for de som vil ha ferdige opplegg og tips til hvordan man kan ta tak i kontroversielle tema i undervisningen.

– Så fort ting endre seg i den vestlige verden nå, er det mye historie som ruller ut hver dag.

– Med alt det som skjer i USA skal det vel litt til å få med seg hele bilde i «trumpetismen»?

– Det vil være mye forlangt av hver enkelt lærer. Grenser flyttes, og skolen blir et politisk instrument som flere vil styre. Lærere blir viktig for å stå imot krefter som vil svekke demokratiet og lære opp elevene i de demokratiske spillereglene. Det krever mot og kompetanse å ta opp de uenighetene som oppstår. Skolen og lærerne er viktigere enn noen gang, sier Mari Kristine Jore.

– Lærerne må trene elevene på å stå i uenigheter

Fjerner omstridt skolemateriell om Israel og Palestina