– Å uttrykke egne meninger er avgjørende for å kunne påvirke, ikke bare politisk, men også i mindre fellesskap som på arbeidsplassen, organisasjonslivet eller på skolen, sier Kjersti E. Dahl.
Annonse
Dahl, som er forsker ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, er med i en forskningsgruppe som står bak en undersøkelse om demokrati og medborgerskap (den norske delen av den internasjonale ICCS-undersøkelsen).
Studien måler ungdomsskoleelevers kunnskaper om og forståelse av demokrati- og medborgerskap. Undersøkelsen har vært utført i Norge i 2009 og 2016, og i disse dager arbeider Dahl og kollegene med materialet som ble samlet inn i fjor.
Resultatene fra 2016-studien viser at de norske elevene viser høy demokratisk forståelse, sammenlignet med andre land.
Likevel ber Dahl lærerne være bevisste på hvilket ansvar de har i det enkelte klasserom.
– Elever trenger å lære hvordan de argumenterer for et synspunkt, at de må ha tro på seg selv og våge å stå for egne meninger. De må lære at det er lov å skifte synspunkt og de må, ikke minst, lære hvordan man møter andre som har andre meninger enn en selv, sier hun.
Ha jevnlige diskusjoner
Dahl har også gjennomført en egen spørreundersøkelse, som er en del av doktorgraden hun arbeider med. I den ble tiendeklassinger i Midt-Norge bedt om å svare på hvordan de møter uenighet, hva de tenker om det. Hvordan de opplever at skolen legger til rette for meningsutveksling og hvordan skolen kan hjelpe dem med å bli mer komfortable på å stå i en diskusjon.
Hun råder lærerne til å bygge en kultur i klasserommet der elevene aksepterer og liker uenighet.
Kjersti Engen Dahl.Foto: NTNU
– For at elevene skal delta må det føles trygt. Det kan ta tid å bygge opp en slik kultur, men mitt beste råd er at man diskuterer jevnlig slik at elevene blir vant til det. Start gjerne med noe som ikke er så kontroversielt og gjør elevene gradvis klare for å diskutere større spørsmål. Velg forskjellige temaer, men gjerne temaer der det kan oppstå uenighet og der elevenes ulike perspektiver møtes, sier Dahl.
– Vi ser at i de klassene der elevene ofte diskuterer aktuelle politiske saker, er elevene langt mer komfortable med uenighet.
Funnene til Dahl viser også at elevene som opplevde klasseromsklimaet som åpent, hadde større tro på egne evner til å delta i diskusjoner, sammenlignet med de som opplevde klasseromsklimaet som mindre åpent.
– Dersom læreren er ukomfortabel med å håndtere diskusjoner i klassen, så kan det signalisere at politiske uenigheter er noe de skal unngå. Læreren må også være oppmerksom på at ulike elever kan ha ulik opplevelse av samme klasseromsklima, sier Dahl.
Mange unngår kontroversielle temaer
Høsten 2020 ble den franske læreren Samuel Paty drept etter
at han hadde vist karikaturer av profeten Muhammed i et undervisningsopplegg om
ytringsfrihet.
I etterkant av drapet spurte Utdanningsnytt over 200 lærere om hvordan
de opplever å ta opp kontroversielle temaer i klasserommet. Nesten halvparten
av lærerne svarte at de synes det er krevende å undervise om temaer som kan
virke støtende på elevene, og 34 prosent svarte at de en eller flere ganger har
unngått temaer i undervisningen som de er bekymret for at kan virke støtende på
noen av elevene.
Dahl sier at det er forståelig at mange lærere kan oppleve det som krevende å undervise om
kontroversielle temaer.
– Likevel er det viktig å ta diskusjoner og uenighet inn i
klasserommet for å vise elever at å diskutere politiske uenighet og
kontroverser kan være konstruktivt og noe man bør engasjere seg i framfor å
unngå, til tross for at det kan være ubehagelig. Det er viktig for oss alle å
støtte opp om skolen som en arena for meningsbrytning og et sted mangfold og
stor takhøyde, og gi lærere tillit og rom til å ta disse diskusjonene.
Hun mener derfor at lærerutdanninga
har en viktig rolle i bygge kompetanse og trygge fremtidige lærere.
– Kontroversielle temaer og uenighet bør også være et viktig fokus når
vi utdanner lærere. Meningsbrytning, diskusjoner og kontroversielle temaer kommer også
godt fram i de nye læreplanene. Med demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema er det også godt grunnlag for å inkludere uenighet og
kontroversielle temaer i alle fag. For eksempel er det mange aktuelle og
spennende kontroversielle temaer i naturfagene, sier Dahl.
– Bør lærerne ta hensyn til enkeltelever når de velger temaer
til diskusjon?
– Ja, jeg tenker i utgangspunktet at det er gode grunner til å ta
hensyn til enkeltelever når man velger temaer til diskusjon, kanskje spesielt i
starten når man jobber med å bygge elevenes kompetanse og lyst til å
diskutere. Det finnes heldigvis veldig mange politiske temaer som danner
gode utgangspunkt for diskusjon.
Annonse
– Viktigere enn noen gang
Kjersti E. Dahl mener også at skolens og lærernes demokratiske mandat er ekstra viktig i den debattkulturen som har vokst frem med internett, sosiale medier, woke- og kanselleringskulturen.
– Vi ser beskrivelser av et diskusjonsklima som er stadig mer polarisert, hardere og med mer personangrep. Det er viktigere enn noen gang at vi hjelper ungdom å tåle uenighet og finne måter å delta i debatter uten at det blir personlig.
– Hvis unge ikke utvikler tro på at de mestrer å uttrykke egne meninger eller situasjoner med uenighet, kan konsekvensen bli at de ikke deltar i diskusjoner eller kun diskuterer med andre som har like meninger som seg selv, sier Dahl.
Hun legger vekt på at dersom unge får et negativt forhold til å delta i politiske diskusjoner, så kan usikkerheten og ønsket om å unngå diskusjoner, henge med i voksen alder. Forskningen viser at det å delta i politiske diskusjoner øker vår toleranse for konflikter og uenigheter.
– Å delta i demokrati handler om å delta i et mangfold av perspektiver. Man må kunne stå opp for egne meninger, diskutere med meningsmotstandere og finne løsninger sammen. Da er klasserommet en viktig treningsarena.
