Over 200 lærere i ny undersøkelse:

Én av tre lærere er redde for å vise Muhammed- karikaturer

Nesten halvparten av lærerne synes det er krevende å undervise om temaer som kan virke støtende på elever. Mange føler seg alene i sine vurderinger.

Publisert Sist oppdatert

– Vi er flere lærere på min skole som tidligere har vist karikaturer i undervisningen. Ingen av oss vil vise dem nå, sier Kjersti Marie Heldaas, lektor ved Nøtterøy videregående skole i Vestfold og Telemark fylke.

Den 16. oktober ble læreren Samuel Paty drept i Frankrike etter at han i klasserommet hadde vist karikaturer av profeten Muhammed i et undervisningsopplegg om ytringsfrihet.

En 18 år gammel muslimsk gutt fulgte etter den 47 år gamle læreren etter skoletid og skar hodet av ham på åpen gate.

Den brutale hendelsen rystet lærere over hele Europa, også i Norge. Heldaas er en av flere lærere som ikke er villige til å ta risikoen lenger, noe hun utdyper i et lengre intervju senere i denne saken.

I en ny undersøkelse med svar fra over 200 lærere, svarer hver tredje at de i ganske eller svært stor grad er redde for konsekvenser av å vise Muhammed-karikaturer i undervisningen.

– Det er alvorlig at det er sånn. Samtidig er det ikke overraskende, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Se hele undersøkelsen her.

– Redd for sikkerheten

Utdanningsforbundet har gjennomført en undersøkelse på oppdrag fra Utdanning, og 239 lærere har svart. Svarprosenten er lav, så det kan være skjevheter i utvalget, men 80 prosent av lærerne som svarer, underviser i fag med kompetansemål om ytringsfrihet.

I et åpent spørsmål i undersøkelsen peker flere på at det er fullt mulig å undervise om ytringsfrihet og karikaturstriden, uten å måtte vise tegningene. Det er også enkelte som uansett mener det er helt feil å vise dem, hvis det kan støte noen.

Flere ytrer imidlertid at de ikke tør å vise karikaturer av frykt for egen sikkerhet. Handal peker på at det kun er drøyt 200 lærere som har svart, og at det heldigvis er slik at flertallet av dem ikke er særlig bekymret.

– Men det er tankevekkende at så mange er redde for mulige konsekvenser. Så går det an å forstå hvorfor det er slik, i lys av drapet på Samuel Paty og andre hendelser knyttet til karikaturtegningene.

Han sier det godt kan være situasjoner hvor det er helt riktig å la være å bruke Muhammed-karikaturer i et undervisningsopplegg.

– Men i andre situasjoner kan det hende læreren skal gjøre det, selv om de vet at det kan støte noen elever. Det finnes ingen fasit. Derfor er det så viktig at lærerne selv gjør disse avveiningene ut fra deres situasjon.

Les også: Forskernes råd til lærere som underviser i kontroversielle temaer: La elevene utforske egne meninger

Dropper temaer som kan støte elever

Det er imidlertid ikke bare Muhammed-karikaturer som kan skape kontroverser i klasserommet. Blant lærerne som svarer på undersøkelsen, sier én av fire at de flere ganger har unngått å ta temaer inn i undervisningen fordi de har vært bekymret for å støte noen av elevene.

På spørsmål om hvilke temaer det gjaldt, er religion, seksualitet, selvmord og islam stikkordene som oftest blir nevnt.

Nærmere halvparten opplever det som krevende å undervise i temaer som kan støte elever. Og over 40 prosent opplever å stå alene i vurderinger de må gjøre i forbindelse med slike utfordringer.

Handal sier det er viktig at lærere får anledning til å diskutere slike ting med kollegaer, og at skoleledelsen følger tett opp.

– Faglig oppdatering i hvordan man kan håndtere dette, er viktig. Er alt dette er på plass, føler man seg tryggere.

Om undersøkelsen

Bakgrunnen var lærerdrapet i Frankrike og hva slags grenser lærere opplever å ha for hvilke temaer og metoder de kan ta i bruk i under- visning om ytringsfrihet.

  • 239 av 2000 lærere svarte på undersøkelsen. 70 prosent var kvinner.
  • 27 prosent jobbet i videregående, mens de resterende først og fremst jobbet i grunnskolen.
  • 80 prosent av respondentene sier de underviser i fag med kompetansemål om ytringsfrihet.

Samtidig mener han svarene i undersøkelsen også viser at lærere er sensitive i hvordan de håndterer vanskelige spørsmål.

– Det er verdifullt. Det ville vært mer overraskende om lærere ikke opplevde dette som krevende, sier Handal.

Les også: Ytringsfriheten i klasserommet

– Ikke arena for aktivisme

– Dette er et dilemma for mange lærere nå, for noen blir redde, sier Ingunn Folgerø.

Hun leder Lærerprofesjonens etiske råd og sier de vil diskutere debatten etter drapet på Samuel Paty. Til daglig er hun rektor ved Bryne videregående skole i Rogaland.

Folgerø mener det er en veldig uheldig utvikling at lærere er redde for konsekvenser hvis de viser de omstridte karikaturene i undervisningen.

– Ytringsfriheten er et grunnleggende fundament for demokratiet og står veldig sterkt. Det er også rådets holdning. Samtidig jobber lærerne i en kontekst som også er regulert av menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon og skolens formålsparagraf, sier Folgerø.

Hun peker på at disse tekstene sier at opplæringen skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom religiøse grupper. I lærerprofesjonens etiske plattform står det allerede i første avsnitt at lærernes arbeid bygger på disse verdiene. Hun trekker også fram kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø med nulltoleranse for krenkelser.

– Lærere må vurdere om måten de legger opp undervisningen på, er i tråd med disse perspektivene og lovtekstene, sier Folgerø.

– Enkelte mener det nærmest er en plikt for lærere å vise karikaturene i klasserommet. Hva mener du om det?

– Jeg vil oppfordre lærerne til å reflektere rundt fagligheten. Jeg synes ikke lærere skal gå inn i en aktivistisk linje. Klasserommet er ikke arenaen for aktivisme.

Nøtterøy, Vestfold og Telemark, 02.11.2020.
Lærer Kjersti Heldaas ved Nøtterøy videregående skole har tidligere brukt karikaturtegninger av profeten Muhammed i sin undervisning om religion og ytringsfrihet. Nå tør hun ikke lenger å vise disse tegningene.
Nøtterøy, Vestfold og Telemark, 02.11.2020. Lærer Kjersti Heldaas ved Nøtterøy videregående skole har tidligere brukt karikaturtegninger av profeten Muhammed i sin undervisning om religion og ytringsfrihet. Nå tør hun ikke lenger å vise disse tegningene.

«Vi må ikke skape en forventning om at nå skal alle lærere vise karikaturene»

Kjersti Marie Heldaas har tidligere vist karikaturene når hun underviser om ytringsfrihet. Det slutter hun med nå.

– Det blir veldig nært når en kollega rammes av en så alvorlig terrorhendelse. Og for oss som har vist disse tegningene i undervisningen, blir det ekstra nært. Da jeg hørte hva som hadde skjedd, tenkte jeg med en gang at jeg kunne blitt rammet av det samme, sier Kjersti Marie Heldaas, lektor ved Nøtterøy videregående skole i Vestfold og Telemark fylke.

Hun underviser om ytringsfrihet, hvor hun trekker linjer fra Arnulf Øverlands kritiske harselas med kristendommen og 1930-tallets blasfemidebatt, via Salman Rushdies «Sataniske vers» til karikaturstriden og terrorangrepet på satire­magasinet Charlie Hebdo i Frankrike.

– Da har det vært naturlig å vise noen av karikaturtegningene for elevene, for det viser hva vi snakker om.

Men det vil hun slutte med.

– Jeg er ikke villig til å ta den risikoen, samtidig som jeg mener at jeg får gjort min oppgave som lærer like bra uten å vise selve tegningene.

Leser fra «Sataniske vers»

Hun har også tidligere vurdert hvordan hun skal bruke karikaturtegningene ut fra hvilke elever hun underviser. På studiespesialisering ved skolen er det få muslimske elever, men hun underviser av og til på yrkesfag, og der er det flere.

– Da har jeg tenkt meg godt om, og enkelte ganger har jeg unngått å vise karikaturene. Men jeg unngår ikke temaet ytringsfrihet og grenser, og det er viktig. Jeg har også lest utdrag fra «Sataniske vers». Der er det tilsvarende problematikk, selv om den debatten har stilnet etter at fatwaen mot Salman Rushdie ble trukket, sier Heldaas.

Hun sier de har diskutert dette på lærerværelset etter drapet i Frankrike.

– Vi er flere lærere som tidligere har vist karikaturer i undervisningen. Ingen av oss vil vise dem nå. Dette er selvsagt noe vi kan problematisere overfor elevene, hvorfor vi ikke lenger vil vise karikaturtegningene. Jeg har selv gjort det, og det ga en fin diskusjon med elevene.

Hun mener undervisningsopplegget hun kjører om ytringsfrihet ikke blir dårligere av ikke å vise karikaturtegningene.

– Lar man da terroristen vinne? Jeg vil si nei, for jeg bruker uansett mye tid på å snakke om ytringsfrihetens grenser, hvordan situasjonen er i Norge og verden, og at det er mennesker som tør å utfordre og risikerer livet sitt gjennom det.

Etter lærerdrapet i Frankrike har enkelte ment at det nærmest er en plikt for lærere å vise karikaturtegningene til elevene.

– Mitt samfunnsmandat som lærer handler om mye mer, og det er læreplanen jeg skal forholde meg til, sier Heldaas.

Hun mener det er problematisk om det dyrkes fram en kultur hvor det å vise tegningene fremstilles som en del av lærernes samfunnsmandat.

– Det skaper en pressituasjon, hvor det å vise karikaturene er fasiten, at det er sånn det skal være. Men vi må erkjenne at det er mulig for en lærer å velge ikke å vise karikaturene, uten at det går utover kvaliteten på undervisningen. Disse karikaturene er et tastetrykk unna på internett. Da kan de velge selv, sier Heldaas.

– Virkelighetsorientering

Hun understreker at hun ikke er livredd etter lærerdrapet, men hun mener lærerne må ta dette på alvor og gjøre egne vurderinger av sine undervisningsopplegg.

– Vi må ikke skape en forventning om at nå skal alle lærere vise karikaturene i undervisningen, hvis ikke er man ikke en fullverdig lærer.

Hun nevner abortdebatt, fosterreduksjon og den pågående valgkampen i USA som andre temaer som kan vekke sterke følelser hos enkelte elever.

– Men det er lettere likevel, for ingen har drept en lærer for å undervise om disse temaene.

Samuel Paty var det trettende offeret direkte relatert til karikaturtegningene.

– Det er en virkelighetsorientering når noe sånt skjer. Dette er et eksempel på en hendelse fra klasserommet som ble trukket ut i sosiale medier og levde et liv der uten noen form for kontekst. Det er et problem som kan skje flere steder.

Jeg har aldri vært bekymret eller redd. Før nå.

Lars Audun Bråten mener det er en unnlatelsessynd om han ikke underviser om karikaturstriden. Det innebærer også å vise noen av tegningene.

– Da jeg fikk vite om drapet, klarte jeg ikke å slutte å tenke på det. Jeg var ganske rystet, sier Lars Audun Bråten, lektor og medieviter ved Mailand videregående skole i Lørenskog i Viken.

I løpet av den påfølgende helgen merket han at han ønsket å ytre seg. Han fikk et innlegg på trykk i Klassekampen, en avis hvor han tidligere jobbet som journalist.

«Jeg vet ikke hvor mange norske lærere som underviser om Muhammed-karikaturene, men selv har jeg undervist om dette særdeles viktige temaet i medier og kommunikasjon siden jeg ble lærer i 2009,» skrev han.

– Jeg har aldri vært bekymret eller redd. Før nå. Jeg gikk noen runder med familien og rektor før jeg sendte innlegget til Klassekampen.

– Ikke krenke for å krenke

Han har imidlertid ikke vurdert å slutte å vise karikaturene, hvis det er relevant i undervisningen.

– Snarere tvert imot. Jeg synes det blir enda viktigere. Som medielærer vil det nærmest være en unnlatelsessynd hvis jeg ikke underviser om dette. Det vil være mangelfullt opp mot læreplanene i medier og kommunikasjon.

Samtidig har han lite forståelse for dem som mener at det nå er læreres plikt å vise fram karikaturene: – Det er en del som ikke forstår hva lærerrollen er. Vi kan ikke krenke elevene våre bare for å krenke, og vi må ta helt andre hensyn enn for eksempel pressen. Vi har tette relasjoner til elevene våre. Lærerstanden skal ikke ha som oppgave å krenke den muslimske befolkningen ferdig på vegne av landet nå. Da skjønner man ikke hva læreryrket går ut på.

– Noen lærere sier de vil fortsette å undervise om karikaturstriden, men ikke vise tegningene lenger. Hva tenker du om det?

– Det er ingen kampsak å vise tegningene, og jeg forstår at mange aldri har gjort det. Jeg vil heller ikke angripe noen for å endre praksis nå i etterkant av drapet i Frankrike, men jeg synes det er veldig beklagelig at vi som samfunn må legge slike bånd på oss. Det sier noe om en fryktkultur.

Han understreker at han også selv har gjort ulike vurderinger ut fra hvilke elever han skal undervise. Blant annet peker han på at noen av karikaturtegningene, for eksempel fra Charlie Hebdo, er langt drøyere enn mange av de første tegningene i Jyllands-Posten.

– Jeg har alltid vist noen av tegningene, men jeg vil også vurdere elevene jeg har foran meg. Det er for eksempel ikke alltid jeg vil slå opp tegningen av Muhammed med en bombe i turbanen.

Diskutert med elev i forkant

Han har også hatt en klasse med kun én muslimsk elev og diskuterte da med henne på forhånd.

– Eleven sa at hun ikke likte at tegningene ble vist, men at hun heller ikke ville motsette seg det. Så jeg gjør slike vurderinger, men jeg har aldri unngått helt å vise noe av det.

Han synes debatten etter lærerdrapet har vært sober, og at det ikke har vært noe ramaskrik rundt lærerne i pressen.

– Det er viktig og bra at det blir debatt om dette. Jo flere lærere som sier de vil fortsette å undervise i og vise karikaturtegningene, jo mer vil det dempe konflikten.

Han sier det er en rekke kontroversielle temaer lærere må ta for seg i undervisningen, selv om få kan måle seg med karikaturstriden og konsekvensene den har fått.

– Jeg får inntrykk av at noen tror lærere har berøringsangst for kontroversielle temaer. Det er jeg ikke enig i. Høsten etter 22. juli for eksempel snakket vi om det i undervisningen med en gang. Da vet man ikke alltid hvordan enkeltelever vil reagere, og vi kan ikke vite alt på forhånd om elevene.

Har du erfaringer du vil dele med oss?

Kontakt journalist Jørgen Jelstad

Han er bekymret for at Norge skal importere en amerikansk problematikk, hvor det enkelte steder ytres en forventning om at skolen skal være et «safe space» uten kontroverser eller temaer som kan støte noen: – Jeg synes vi kan merke det litt allerede, og da handler det om andre ting enn karikaturer.