«Foreldre er lei av å måtte slåss for å få et godt tilbud»

Antall barn som trenger spesialpedagogisk hjelp øker, men de ansatte savner mer kompetanse. Mamma Linn Hege Pettersen byttet barnehage for å få et bra tilbud til datteren Hannah.

Publisert Sist oppdatert

– Mamma!

Hannah løper over det sommergrønne graset i Kongsvinger og kaster seg om halsen på mamma Linn Hege Pettersen. Hannah har Downs syndrom og trenger ekstra tilrettelegging i barnehagen. Det er noe foreldrene har måttet lete etter før de endelig fant det i Puttara FUS barnehage.

– Vi byttet hit fordi det gikk rykter om at denne barnehagen hadde et bra tilbud, sier Pettersen.

«De har en egen spesialpedagog i den barnehagen», sa folk til henne, nesten med forbauselse i stemmen. For det er ikke vanlig. Tidligere har de fått høre at spesialpedagogikken var noe de vanlige pedagogene kunne ta seg av.

– Vi merket forskjell med en gang Hannah kom hit. Det betyr ekstremt mye. Alle avdelinger i alle barnehager i hele Norge burde hatt spesialpedagoger. Det fortjener barna som har behov for spesiell tilrettelegging, sier Linn Hege Pettersen.

Daglig leder i Puttara FUS barnehage, Hege Bakke Andresen, sier de har barn som søker seg til dem fra nabokommuner.

– Vi har foreldre som kjører noen mil hver morgen for å ha barna sine her.

Linn Hege Pettersen sier at det slettes ikke er en uvanlig situasjon for foreldre med barn som har behov for ekstra oppfølging.

– Foreldre er så lei av å måtte slåss for å få et godt tilbud. Så de shopper rundt og flytter dit det er bra. Sånn er det blitt, sier hun.

Flere får ekstra oppfølging

Da over 1600 barnehageansatte i 2018 ble spurt om hvilke områder de hadde størst behov for faglig utvikling, var det ett område som skilte seg ut: arbeid med barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. Det havnet klart på toppen av listen i undersøkelsen Talis Starting Strong, som ble gjennomført i over 300 barnehager.

Én av tre pedagogiske ledere i undersøkelsen svarte at de hadde stort behov for faglig utvikling på dette området.

– Det har vært en jevn økning i andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen de siste årene, noe som også viser at behovet for økt kompetanse er nødvendig, sier Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder.

Hun mener det er for stor forskjell på kvaliteten i den spesialpedagogiske hjelpen fra kommune til kommune og fra barnehage til barnehage.

– Det betyr at de barna som trenger spesialpedagogisk hjelp i for stor grad er prisgitt hvilken barnehage de går i for at støttebehov kartlegges og følges opp, sier hun.

– Noen kommuner ansetter nå en spesialpedagog i hver eneste barnehage. Hva mener du om det?

– Det kan være et meget godt tiltak der spesialpedagogens ressurser blir en integrert del av barnehagens praksis, sier Lund.

Hun sier det er viktig å ha kompetansen tett på der barna er.

– I den ideelle verden har alle barnehager minst to pedagoger med videreutdanning i spesialpedagogikk, og barnehageeier organiserer spesialpedagogene i et fagteam. Da kan ulike sider ved den spesialpedagogiske kompetansen fleksibelt anvendes inn mot barnehagene, sier Lund.

Mange faller utenfor

Da stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» kom i 2019, var ett av løftene å sette i gang et omfattende kompetanseløft innenfor spesialpedagogikk. I høst setter regjeringen i gang tiltak som i stor grad vil rette seg mot ansatte i barnehager og skoler. Fra 2025 skal staten bruke 150-200 millioner kroner årlig på slike tiltak.

En av kommunene som ble trukket fram i stortingsmeldingen, var Færder kommune i Vestfold. De har fått mye oppmerksomhet for å ha endret hvordan de følger opp barn med behov for ekstra hjelp. Det innebærer blant annet at de ansetter egne spesialpedagoger i alle barnehagene i kommunen.

Det la de merke til i Kongsvinger kommune.

– Vi må lykkes bedre med tidlig innsats enn det vi har gjort tidligere, sier Atle Teksum, som var kommunalsjef for oppvekst og læring i Kongsvinger kommune fram til august.

Han viser til at kommunen har store utfordringer med at rundt 40 prosent av voksne faller utenfor arbeidslivet. De har derfor ønsket å jobbe bedre med å forebygge dette utenforskapet, og den jobben begynner i barnehagen.

Gjennom ni måneder har kommunen hatt en arbeidsgruppe gående med representanter fra barnehagene, Utdanningsforbundet, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og kommunen. Nå har de landet på at de ønsker å sette i gang en tilsvarende modell som i Færder kommune allerede i høst.

– Vi må bli bedre til å sette inn de rette tiltakene tidsnok. Vi må også fange opp gråsonebarna på en god måte, de som ikke skal ha et vedtak, men som allikevel trenger ekstra oppfølging. Målet er at færre skal havne i utenforskap senere i livet, sier Teksum.

Godt rykte gir tilstrømming

I den private barnehagen Puttara på Kongsvinger har de satset på spesialpedagogikk helt siden oppstarten i 2011.

Daglig leder, Hege Bakke Andresen.
Daglig leder, Hege Bakke Andresen.

– Jeg tok en sjanse fra start og tenkte at vi flesker til. Det må være kvalitet, sier Hege Bakke Andresen, som har vært daglig leder siden oppstarten i barnehagen med rundt 150 barn.

Hun bestemte seg for at de fra første stund skulle ha en egen spesialpedagog i tillegg til grunnbemanningen. Nå har de to spesialpedagoger. Det merkes på hvem som søker seg til dem.

– I fjor doblet antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp seg. Ryktet sprer seg om at vi håndterer det godt.

Hun står ved kjøkkenbenken på pauserommet med en kaffekopp i hånden og solbriller skjøvet opp på hodet. Hun har nettopp vinket inn spesialpedagog Kristina Ausen, som har vært der siden starten. I år har de totalt sett vedtak om spesialpedagogisk hjelp på 90 timer i uka, noe som utgjør rundt tre hele stillinger.

– Jeg skulle ønske jeg hadde rollerblades, sier Ausen og ler godt.

– Bør alle barnehager ha en egen spesialpedagog?

– Fra hjertet må jeg si at jeg føler det vil være det absolutt beste. Men det er viktig at vi ikke eier spesialpedagogikken alene. Vi må gjøre det sammen med alle de ansatte, sier Ausen.

Ikke spesialpedagog med koffert

Ausen bruker mye tid på veiledning av de andre ansatte ute i barnegruppene.

Spesialpedagog Kristina Ausen har fått mer og mer å gjøre ettersom et godt rykte har spredt seg om barnehagen der hun jobber. – Jeg skulle ønske jeg hadde rollerblades, sier Ausen og ler.
Spesialpedagog Kristina Ausen har fått mer og mer å gjøre ettersom et godt rykte har spredt seg om barnehagen der hun jobber. – Jeg skulle ønske jeg hadde rollerblades, sier Ausen og ler.

– Samarbeidet med dem er det viktigste. Det er viktig at vi deler på arbeidet, hvis ikke er det så sårbart om jeg er borte, sier Ausen.

Hun mener det er avgjørende at spesialpedagogikken blir en naturlig del av hverdagen.

– Det tar lang tid for barn å bli trygge på meg. Da er det veldig bra å være her hver dag og treffe barna, sier Ausen.

Daglig leder Hege Bakke Andresen sier hun begynte å jobbe i barnehage for 25 år siden.

– Den gang kom spesialpedagogene inn i barnehagen med en koffert. De tok med seg barn inn på et eget rom, og så kom de ut igjen etter en stund. Ingen av oss som jobbet i barnehagen, ante hva de drev med. Nå er det helt annerledes. Nå jobber alle ansatte sammen med å løfte barna, sier Andresen.

Med faste spesialpedagoger i barnehagen glir de inn i hverdagen på en annen måte.

– Barna kjenner dem som en hvilken som helst annen ansatt. De tenker ikke på dem som noe spesielt. Det er med på å normalisere det, sier Andresen, som understreker at de tidlige barneårene er den beste fasen å hjelpe barn med ekstra behov.

– Det er gull verdt for resten av livet.

Tror flere følger etter

De planlagte endringene i Kongsvinger har imidlertid ikke forløpt helt uten gnisninger. Flere av de private barnehagene i kommunen, som allerede har hatt egne spesialpedagoger en stund, har vært skeptiske til om de vil miste ressurser når spesialpedagoger nå skal ut i alle barnehager uten at det skal koste mer.

Kommunalsjef Atle Teksum sier det er enkelte utfordringer i startfasen fordi noen barnehager har svært mange timer med enkeltvedtak, mens andre ikke har noen. Han sier barnehagene selvsagt skal få tildelt ressurser ut fra behovet barna i den enkelte barnehage har, og at det vil være en overgangsperiode på et par år i starten for å finne ut av hvordan spesialpedagogene skal komme på plass i alle barnehager.

Teksum sier at han tross disse usikkerhetsmomentene opplever at barnehagene, både private og kommunale, er enige om at de skal gå for en modell som i Færder kommune.

– Dette er drøftinger jeg tror man må ta i alle kommuner etter hvert.

– Du tror flere vil følge etter med et lignende system?

– Ja, det tror jeg. Vi ble overrasket da vi kontaktet Færder kommune tidligere i år, og de sa at vi var den første kommunen som hadde forhørt seg om dette. Men jeg tror flere vil følge etter.

Han kunne tenke seg å få på plass følgeforskning for å få mer kunnskap om hvordan endringene faktisk fungerer.

– Vi gjør store endringer i hele systemet. Det handler ikke bare om å få spesialpedagoger ut i alle barnehagene. Vi gleder oss til å sette i gang og håper det får positive effekter på sikt, sier han.

Lavterskeltilbud

I Puttara FUS barnehage sitter fagleder i barnehagen, Mari Wold Eriksen, på kontoret og blar i papirer. Hun er full av lovord om å ha egne spesialpedagoger på kontoret rett nede i gangen.

– Det handler om å trygge de ansatte og ufarliggjøre ting. Noen barn har mye å håndtere, som spasmer eller anfall. Da er det viktig at de ansatte lærer å tolke signaler og blir trygge i å håndtere det. Kristina Ausen, spesialpedagog

– Da er kompetansen hele tiden tilgjengelig. Vi har noen å drøfte med, og vi trenger ikke å sende inn papirer og søknader for å komme i gang. Det blir mye mer lavterskel, sier hun.

Selv tok hun barnehagelærerutdanning for over ti år siden.

– Da var spesialpedagogikk en veldig liten del av utdanningen.

Hun er derfor ikke overrasket over at nettopp dette er noe mange barnehagelærere etterspør mer kompetanse i.

– Å ha en spesialpedagog til stede skaper et bedre utviklingsmiljø for barna. Barna som har spesielle behov, blir ikke så spesielle. Jeg tror det fører til at vi jobber bedre med alle barna i barnehagen, mener Eriksen.

Tårer og trygghet

Ved en grillhytte i skogkanten utenfor er det vask av maling fra barnehender under en vanntank. Assistent Diana Petrova smiler og synger sang om å vaske hender. I beltet har hun en rekke laminerte kort med bilder, et pedagogisk verktøy for språktrening. I treet henger lignende bilder på en plakat.

Barnehageassistent Diana Petrova hjelper 
til med sang og såpe.
Barnehageassistent Diana Petrova hjelper til med sang og såpe.

Et av barna mangler språk, men hun peker på malerkostene på bildet for å fortelle hva de leker med.

– Vi ser at det skjer noe med barna når vi jobber med dem over tid, sier daglig leder Hege Bakke Andresen.

Hun forteller om en autistisk jente som kom til barnehagen helt uten språk. Etter å ha jobbet intenst med språktrening kom plutselig de første ordene.

– Da kommer tårene, sier Andresen og tørker seg illustrativt i øyekroken.

Spesialpedagog Kristina Ausen sier det er et stort og variert spekter av barn hun følger opp. Mange har behov for ekstra oppfølging med språk, mens andre har mer komplekse utfordringer og trenger omfattende tiltak og tilrettelegging med mye oppfølging en-til-en.

– Det handler om å trygge de ansatte og ufarliggjøre ting. Noen barn har mye å håndtere, som spasmer eller anfall. Da er det viktig at de ansatte lærer å tolke signaler og blir trygge i å håndtere det. Det må komme under huden på de ansatte, sier Ausen.

Språk- og kommunikasjonsvansker er den vanligste årsaken til at barn har behov for spesialpedagogisk hjelp. Her jobber assistent, de med bilder og ord i skogen rett ved Puttara FUS barnehage.
Språk- og kommunikasjonsvansker er den vanligste årsaken til at barn har behov for spesialpedagogisk hjelp. Her jobber assistent, de med bilder og ord i skogen rett ved Puttara FUS barnehage.

Hun peker også på at de jobber mye med å fange opp gråsonebarna, de som ikke skal ha et vedtak om spesialpedagogisk hjelp, men som uansett trenger ekstra støtte. Ausen mener pedagogene i barnehagen blir stadig flinkere til å fange opp barn som trenger noe ekstra.

– Vi hadde selvsagt disse barna i barnehagen før i tiden også, men vi forsto det ikke. Mye har endret seg på 25 år.

Andresen nikker og sier at det i tidligere tider var slik at barnehagelærerne ikke skulle ha noe å gjøre med det spesialpedagogiske opplegget.

– Nå får barnehagelærerne råd og veiledning og har et godt samarbeid med spesialpedagogene. Alle jobber sammen til barnas beste