Terje ble smittet av korona på skolen.
– Jeg holdt på å dø.

Nå er lungene skadet og han sliter med å konsentrere seg.

– Jeg er bekymret for fremtiden.

Arbeidsgiver sviktet da Terje ble dødssyk av korona

Terje Løken retter kraftig skyts mot arbeidsgiver. – Systemet sviktet totalt.

Publisert Sist oppdatert

Det er 5. mars i Nærsnes i Asker. Terje Løken (57) kjenner seg dårlig. Han har influensalignende symptomer. Vondt i kroppen, sår hals og stigende feber. Et par dager tidligere har han vært i et møte med ledelsen på Nærsnes skole der han jobber som lærer. Han har akkurat blitt friskmeldt etter en sykemeldingsperiode på grunn av migrene og gledet seg til å starte i jobb igjen. Men nå er han skikkelig syk.

En uke senere blir Terje hentet av ambulanse. På sykehuset tester han positivt for korona, som nummer 113 i Norge. Sykdommen skulle nesten koste ham livet.

– Vekkerklokka har jeg kvittet meg med. Den piper akkurat slik som maskinene på sykehuset. Jeg ville ikke reagert på det før, men nå har det blitt en plage, forteller Terje.

Men marerittene er de verste.

Det kjennes som om noen setter en tape over munnen min.

– Det er følelsen av at jeg ikke får puste. At jeg blir kvalt. Det kjennes som om noen setter en tape over munnen min. Det er forferdelig og uutholdelig. Jeg blir livredd, sier han.

– Skikkelig dritt

Akkurat sånn var det på sykehuset også. Terje kunne ikke puste skikkelig for egen maskin. Han følte han skulle kveles.

I ettertid har 57-åringen fått konstatert skader på lungene.

– Det gjør at blodet mitt blir surt, og det er jo ikke noe særlig, for å si det mildt.

Seks måneder senere blir han fort tungpustet og sliter med å konsentrere seg.

– Jeg er en godt trent mann; jeg har trent tre til fire dager i uken, men nå har jeg langt fra den samme utholdenheten. Det er noe skikkelig dritt, sier han oppgitt.

Han er veldig glad for at han har fått oppfølging på Drammen Sykehus.

– De er helt i front på forskning på senskader på covid-19. Det er veldig nyttig å vite at forskningen de gjør på meg, hjelper flere enn bare meg.

Holdt på å dø

Terje ble smittet på skolen, det er han overbevist om ettersom symptomene kom like etter møtet på arbeidsplassen. Det står det også i skadeskjemaet rektor har sendt til NAV. I tillegg til Terje ble tre andre ansatte også smittet.

Da symptomene kom ble han først satt i karantene hjemme, før det bar av gårde til sykehuset. Der ble han værende en drøy uke.

– Kan du sette ord på hvor syk du var?

– Jeg holdt på å dø. Jeg var dødssyk. Det er flaks at jeg kom meg gjennom det.

– Det var veldig ensomt

Etter åtte døgn ble han sendt hjem til seks uker i isolasjon.

Seks tøffe uker, sier han selv.

– Det er helt merkelig. De ukene i full isolasjon, det gjør noe med en.

– Hva da?

– Det er veldig stille. Du er helt avhengig av at andre handler, at andre får fullmakter til å hente medisiner. Det er tungvint å måtte be familie om hjelp i alle sammenhenger. Man føler seg i veien, sier han.

– I løpet av de åtte ukene sykdommen varte hørte jeg heller ingenting fra arbeidsgiver. Ikke en telefon. Ikke en tekstmelding. Ingenting. Det hadde vært hyggelig om arbeidsgiver hadde tatt kontakt. Åtte uker er lenge.

– Hvordan opplevde du det å ikke bli kontaktet?

– Det var tøft. Det var veldig ensomt.

– Det å ikke kunne møte venner og kolleger er tøft. Jeg vet ikke helt hvilket ord jeg skal bruke, men det var en slags sorg.

– Hva har du savnet?

– Å bli spurt hvordan jeg har det. Jeg har vært alvorlig syk og det er godt å få litt støtte i en slik situasjon. Jeg har ingen hevntanker, men å få en melding med «god bedring», det satt jeg faktisk og ventet på. Men det kom aldri.

I stedet fikk han blomster fra verneombudet ved skolen.

– Men det kom på privat initiativ; hun er en personlig venn av meg, så jeg kan ikke gi ledelsen skryt for det.

– Hvor er HMS-permen?

Norge var ikke stengt på den tiden da Terje Løken ble syk. Derfor mener han ikke det var uaktsomt at han ble kalt inn til et fysisk møte på skolen. Men han mener det har vært en systemsvikt i etterkant.

Tidlig i september leste han på Utdanningsnytt at covid-19 er blant sykdommene som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning, dersom man er smittet på jobb. Reglene ble endret allerede 1. mars i år, primært for å gjelde for helsepersonell.

Men arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen understreket at det også var lagt opp til at regelendringene skulle gjelde andre yrker også, der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller der ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset.

I Danmark har minst 38 lærere registrert covid-19 som arbeidsskade hos det danske arbeidstilsynet.

Ifølge Terje måtte han mase lenge før arbeidsgiver dokumenterte skademeldingsskjemaet til Nav.

– Jeg måtte pushe på, mase og kreve. Det satt langt inne, og det er noe jeg mener de burde gjort uoppfordret, sier Terje.

– Og hvor er HMS-permen som sto på lærerrommet? Den som vi ble kurset så godt i på 90-tallet. Den er vekk og glemt. Ting må være satt i system. Nesten alt annet er underordnet. Jeg er sjokkert over at det ikke uoppfordret ble satt i gang rapportering, sier han. Stemmen hans blir skarpere når han snakker om det han kaller systemsvikten.

– Alt var flatt inni meg

Da Terje ble skrevet ut fra sykehuset var formen bedre, men han var langt fra frisk. Han var fysisk dårlig, smak- og luktesans var helt borte og han hadde utslett på hele kroppen.

– Jeg var helt utmattet og totalt tom for energi. Jeg måtte dele husarbeidet i tre økter. Klarte ikke å gjøre alt samtidig, forteller han.

Datteren bodde hos ham i perioder for å hjelpe til. Hun ble smittet hun også, men ble langt fra så hardt rammet.

– Det utgjorde det en stor forskjell å ha henne her. Å ha familie rundt seg var godt. Det var virkelig positivt, sier Terje, og blir mildere i stemmen.

– Hvis du ser bort fra hjelp fra familie og venner, har det vært noen oppturer?

Det blir lenge stille. Han trekker pusten.

– Nei, ikke egentlig. Alt var flatt inni meg. Alt gikk på rutine.

De daglige telefonene fra smittevernkontoret i Asker satte han riktignok stor pris på.

– Det var en trygghet, og føltes til og med sosialt. Selv om samtalene bare besto av spørsmål som jeg måtte svare på.

Han beskriver de seks ukene i isolasjon som plagsom følelse av ensomhet.

– Det gjør noe med ens indre. Jeg fikk telefoner og tekstmeldinger, men det å ikke kunne møte venner og kolleger er tøft. Jeg vet ikke helt hvilket ord jeg skal bruke, men det var en slags sorg.

Mase og true

Han presiserer igjen at han ikke bærer nag til noen, og sier han er ikke ute etter å ta noen. Det er systemsvikten han vil til livs.

– Det som er viktig for meg nå er at skolene har et system for hvordan slike situasjoner håndteres. Arbeidsgiver må være på ballen, selv om ledelsen er syke. Jeg måtte mase og true for å skaden registrert og satt i system.

Men jeg synes ikke rektor har opptrådt som en god arbeidsleder for meg. Hun var veldig unnlatende.

– Er du redd for at sykdommen din skal vare?

– Ja, veldig. Tankene kommer spesielt på nettene. Da lurer jeg på hvordan livet blir framover. Jeg har vært veldig mye lei meg. Jeg er bekymret for framtiden.

Jeg har vært veldig mye lei meg.

Rektoren: – Vi har lært mye underveis

Vi og resten av kommunen har lært mye underveis om hvordan vi skal håndtere en slik hendelse og vi vil være bedre rustet hvis noe lignende skulle skje igjen, sier rektor ved Nærsnes skole, Astri Gundegjerde.

Terje Løken forteller at da han og flere andre ble smittet av covid-19, ble ikke Arbeidstilsynet varslet.

– Hvorfor ikke?

– Skolene i Asker samarbeider tett med kommuneoverlegen og følger retningslinjene de gir, det gjaldt også under utbruddet på Nærsnes skole tidlig i mars, sier rektoren.

Skolen var første skolen i Asker som fikk smitte. Dette var før skolene ble stengt 12. mars.

– Vi og resten av kommunen har lært mye underveis om hvordan vi skal håndtere en slik hendelse og vi vil være bedre rustet hvis noe lignende skulle skje igjen. Skolens verneombud var i denne spesielle situasjonen en drøftingspartner for ledelsen.

– Det er leit å høre at læreren oppfattet meg som unnlatende. Astri Gundegjerde, rektor

Hun sier at Asker kommune melder til Arbeidstilsynet ved arbeidsrelaterte sykdommer og ved ulykker.

– Ansatte som får påvist Covid-19 er ikke vurdert som grunn til å melde. Det finnes heller ikke i Arbeidstilsynets retningslinjer nå. Skolen meldte inn sykdommen til NAV for at læreren skulle sikres ved ev. følger av sykdommen, forteller Gundegjerde.

Løken sier at han ikke har fått en eneste henvendelse fra skolen, verken under innleggelse på sykehus eller de ukene ha gikk i full isolasjon hjemme.

– Stemmer det?

– Nærsnes skole var i en spesiell situasjon de første ukene læreren var syk. To av tre ledere var også syke av covid-19. Under normale omstendigheter hadde vi fulgt opp den ansatte tett slik vi bruker å gjøre når ansatte er alvorlig syke. Da lederne var friskmeldte, ble læreren fulgt opp av nærmeste leder slik kommunens rutiner for oppfølging av sykemeldte tilsier.

– Han sier at du som rektor har opptrådt unnlatende. Hva er din kommentar til det?

– Det er leit å høre at læreren oppfattet meg som unnlatende. Jeg ønsker å oppleves som tilgjengelig og støttende. Det å selv komme tilbake til jobb etter å ha vært alvorlig syk med korona, er krevende også for en leder. Jeg har stor forståelse og sympati for lærerens beskrivelse av opplevelsen av å være Koronasyk, men jeg håper også at han har forståelse for at situasjonen skolen sto i, ikke var innenfor en normalsituasjon.

Arbeidstilsynet skal varsles

Enhver sykdom som lege antar skyldes arbeidet eller arbeidssituasjonen til en person skal meldes til Arbeidstilsynet, opplyser Tonje Strømholm, arbeidsmedisiner i Arbeidstilsynet

Hun forteller at det er lege som skal melde disse tilfellene og leger har meldeplikt etter arbeidsmiljølovens paragraf 5–3.

– Leger kan også melde arbeidsrelatert skade til Arbeidstilsynet, men dette krever samtykke fra personen fordi skader ikke er meldepliktige etter loven. Tilfellene skal meldes på skjema 154b/c som handler om arbeidsrelatert sykdom.

Det er per i dag ikke registrert noen meldinger om arbeidsrelatert covid-19-sykdom for ansatte i utdanningssystemet i Arbeidstilsynets register for arbeidsrelatert sykdom.

– Vi erfarer at det er underrapportering av arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet og tall over meldinger om arbeidsrelatert sykdom fra registeret kan ikke brukes til å anslå omfanget av arbeidsrelatert sykdom.

Hun legger til at det er Folkehelseinstituttet som har den beste oversikten over forekomsten av covid-19.

– De jobber også med å se på fordeling av covid-19 på yrkesgrupper.