Naturens naturlige plass i skolen: Ingen grunn til å velge mellom fag og frisk luft
Debatt: Uteskole øker ikke bare læringsutbytte, men også trivselen.
Publisert
Barn lærer ikke bare med hodet. De lærer med kropp, sanser, følelser og relasjoner. Derfor er naturen mer enn et hyggelig avbrekk fra klasserommet.
Naturen er en læringsarena som kan gi elever bedre fysisk og psykisk helse. Samtidig skaper den gode rammer for læring og utvikling. Uteskole gjør skoledagen mer praktisk og aktiv. Undervisningen flyttes til skoger, parker, skolegårder, nærmiljø eller museer.
I løpet av skoleåret bruker over 87 prosent av norske skoler uteskole som undervisningsform, viser en nasjonal kartlegging. Noen skoler bruker undervisningsmetoden mer systematisk. Over 68 prosent er ute minst en halv dag annenhver uke.
Uteskole = helhetlig læring
Uteskole er altså mye brukt i norske skoler. Når elever går, bygger, undersøker, måler og samarbeider får man en helhetlig tilnærming til læring, ikke en pause fra det.
Femte- og sjetteklassinger som hadde én skoledag i skogen hver uke hadde bedre stressregulering, viser en studie som fulgte elevene gjennom et helt skoleår.
Lett fysisk aktivitet i skogen hang sammen med reduksjon i stresshormonet kortisol. Det ga positiv betydning for modning i hjerneområder knyttet til oppmerksomhet, beslutninger og følelsesregulering.
Elever som hadde skoledager ute ble mer aktive og våkne uten at det førte til mer stress, viser oppfølgingsstudien. Elevene fortalte også at de hadde flere positive følelser, og færre negative følelser, når de var ute.
Naturen gir energi, mestringsfølelse og engasjement
Dersom uteskole brukes som integrert pedagogikk i undervisningen, har det potensiale til å styrke læringsutbyttet. Dybdelæring bør ikke forstås bare kognitivt, men også kroppslig, sosialt og følelsesmessig, ifølge en avhandling av Øystein Winje, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.
Potensialet oppstår når læreren skaper sammenheng mellom det som skjer ute og det som skjer inne. En utvidelse av læringsrommet. Elevene får bruke fagkunnskap i møte med virkelige omgivelser.
En helt fersk studie med 2745 skoler og over 630 000 elever støtter dette. Den fant direkte sammenhenger mellom undervisningen ute og bedre matteresultater i lavinntektsområder. Studien fant også ut at det mindre mobbing og bedre trivsel ved byskoler som mye ute.
Med andre ord: Elever som møter relevante problemstillinger i autentiske kontekster, lærer bedre og trives bedre.
Skoler trenger derfor ikke velge mellom fag og frisk luft. God uteskole er godt planlagt, systematisk gjennomført, faglig forankret og er en utvidelse av klasserommet. Naturen er ikke en flukt fra læring. Den sikrer god læring for alle!
Referanseliste
Dettweiler, U., Gerchen, M., Mall, C., Simon, P., & Kirsch, P. (2023). Choice matters: Pupils’ stress regulation, brain development and brain function in an outdoor education project. British Journal of Educational Psychology, 93(Suppl. 1), 152–173. https://doi.org/10.1111/bjep.12528
Dettweiler, U., Lauterbach, G., & Chawla, L. (2026). Modeling physiological and behavioral signatures of allostatic stress regulation: Preliminary evidence from outdoor schooling for adolescents at risk. Trends in Neuroscience and Education, 43, 100288. https://doi.org/10.1016/j.tine.2026.100288
Lauterbach, G., Bølling, M., & Dettweiler, U. (2024). Education Outside the Classroom in Norway: The prevalence, provision, and nature of uteskole. International Journal of Educational Research, 125, 102349. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2024.102349
Ulset, V. S., Tronsen, J., Nordbø, E. C. A., & Venter, Z. (2026). School greenness and children’s academic achievement and well-being: A population-wide study from Norway. Environmental Research, 299, 124383. https://doi.org/10.1016/j.envres.2026.124383
Winje, Ø. (2022). The grass is greener outdoors: Potentials for deep learning in Norwegian uteskole [PhD-avhandling, OsloMet – Oslo Metropolitan University]. OsloMet Avhandling 2022 nr. 46.
