Hver tredje elev med synshemming får fritak fra ett eller flere fag
En av tre synshemmede elever i videregående får fritak fra ett eller flere fag. – Det er ingen løsning. Det er å gi opp, sier Omar Bhatti (28).
Publisert
Omar Bhatti vet hva han snakker om. Gjennom skolegangen fikk han fritak i flere fag fordi han er synshemmet. Nå reagerer han på at én av tre synshemmede elever i videregående får fritak fra ett eller flere fag.
– Skolen er en viktig arena for å skape tilknytning og tilhørighet. Man mister noe når man blir tatt ut av så mange timer, sier han.
Omar er eldst i en søskenflokk på fem. De tre brødrene har alle samme diagnose, retinal dystrofi, også kalt Stargardts sykdom. Det innebærer at man gradvis mister synet, ofte med et kraftig fall rundt puberteten. Omar er i dag i praksis blind, mens lillebror Maaz (15) ennå ser litt.
Han går siste året på ungdomsskolen. Til høsten skal han begynne i videregående. Han er spent.
– Nå har jeg fritak i nynorsk, men ikke i andre fag. Men jeg får en del hjelp, sier Maaz.
En ny undersøkelse fra NTNU Samfunnsforskning viser at én av tre elever med synshemminger i videregående skole har fritak fra ett eller flere fag. Flest fikk fritak i sidemål, kroppsøving og matematikk. (Se faktaboks)
– Det er ingen løsning, det er å gi opp, mener Omar.
– Gode lærere går langt for å tilrettelegge
Maaz er over det jevne fornøyd med tilretteleggingen han får på skolen. Han er med i mattetimene, og han er flink. Han skriver tallene selv, men får hjelp til å skrive hvis det kreves tekstsvar. En del dataprogrammer, som Excel og Geogebra, er likevel vanskelige å bruke.
Storebror Omar tenker tilbake på egen skolegang, og på sin egen matematikklærer.
– Hun brukte svellepapir for å lage hundrevis av figurer som jeg kunne kjenne på.
– Gode lærere går langt for å tilrettelegge, legger han til.
Maaz nikker anerkjennende og forteller ivrig om kroppsøvingstimene. Han elsker dem.
– I gym får jeg til å gjøre det meste, også ballsport, så lenge ballene er store nok. Men når det kommer til badminton, tennis og innebandy er det litt vanskeligere. Da gjør jeg gjerne styrketrening eller noe annet i stedet.
Det er ikke lenge siden Maaz søkte videregående skole, og nå er han spent på tilretteleggingen han vil få. På førsteplass står Jessheim videregående, nettopp fordi søsknene har hatt gode erfaringer med skolen.
En prioritering med konsekvenser
Da Omar skulle begynne på videregående, valgte han Jessheim på grunn av en lærer som hadde erfaring med svaksynte elever. Han hadde fritak i skriftlig norsk, engelsk og kroppsøving, men tok disse fagene på et fjerde år. Norsk og engelsk hadde han da i en spesialklasse. Kroppsøving hadde han alene.
Omar har alltid vært motivert for å gjøre det bra på skolen, og han mener det har vært viktig for hvor god hjelp han har fått. Matte var han særlig glad i, og han tok R-matte og fysikk. Men det hadde sin pris.
– Hvis jeg hadde vært med i alle timene i norsk, engelsk og gym hadde det vært vanskeligere å få til matematikken. Det var en prioritering vi gjorde, og jeg er på mange måter glad for det. Samtidig har det fått konsekvenser.
Den dag i dag synes Omar fortsatt det er vanskelig å formulere seg skriftlig. Han har studert på universitet, men kvier seg for å skrive e-post. Når han ser tilbake, tenker han også på det sosiale han gikk glipp av.
– Skolen er en viktig arena for å skape tilknytning og tilhørighet. Man mister noe når man blir tatt ut av så mange timer. Det er ikke nødvendigvis noe man reflekterer over selv på den alderen.
I rapporten fra NTNU Samfunnsforskning kommer det også fram at 43 prosent av informantene er adskilt fra klassen i deler av undervisningen. Flertallet av disse er borte inntil fem timer i uken. Dette er ikke det samme som fritak, men rapporten problematiserer hvorvidt prinsippet om tilpasset opplæring blir tatt på alvor, sett i lys av tallene.
Omar mener det viktigste er at lærerne er villige til å bruke ekstra ressurser, og at de tenker nøye gjennom hvilke prioriteringer som gjøres.
– Elevene kan ikke være ekstra på skolen, så hvis man skal få noe mer, må man tas ut av noen timer. Men det må være en gjennomtenkt vurdering, sier han.
– Jeg fikk en lærepenge
Brødrene reagerer på fritakstallene i den nye rapporten. Sidemål er de ikke så overrasket over, men de synes det er urovekkende at flere får fritak fra matte og kroppsøving.
– Når vi skal ut i samfunnet, er det en del grunnleggende ferdigheter vi burde ha. Matte og gym inngår i det. Jeg fikk en lærepenge da jeg knapt jobbet med norsk og engelsk før siste året på videregående. Det holder ikke for resten av livet, sier Omar.
De to brødrene tror fritak ofte handler om lærere som skyr unna den ekstra arbeidsmengden, noe også rapporten problematiserer. De frykter også at enkeltelevers motivasjon påvirker i hvilken grad det tilrettelegges.
– Hvis eleven ikke selv er motivert, skjer det nok oftere at lærere og skolen legger inn en mindre innsats. Det er et problem, sier Omar.
– Det burde for eksempel ikke spille noen rolle om eleven liker matte eller gym, sier Maaz.
Også Omar og Maaz har måttet revurdere planene sine som følge av synshemmingen. Omar ville gjerne bli arkitekt. Maaz ville bli advokat, som søsteren deres.
– Med synshemming har man allerede en del ekstra å håndtere. Man må jobbe mye mer enn en medelev for å få de samme resultatene. Derfor trenger man all den hjelpen man kan få på skolen.
Konsekvenser ved fritak
Leder Terje André Olsen i Blindeforbundet understreker at terskelen for fritak skal være veldig høy.
– Vi etterspør ikke nye rettigheter. Man har rett på universell utforming og tilrettelagt utdanning. Problemet er at det ikke blir etterlevd.
Han mener det er veldig alvorlig at elever får fritak i fag uten at man har blitt gjort oppmerksom på konsekvensene.
– I verste fall fratar man folk utdanningsmuligheter.
Olsen tror hovedutfordringen er manglende kompetanse i skolen. Og at man ikke bestreber seg nok på å få det.
– Skolene er i en skvis med tanke på ressurser. Samtidig virker tilrettelegging mer komplisert og kostnadskrevende før man begynner med det.
Han forklarer at det ofte er snakk om enkle grep.
– Det er ikke sånn at det er umulig å tilrettelegge. For svaksynte handler det om å tenke annerledes om visualisering, og ha ting i større formater. For blinde gjelder hvert fall å lære punktskrift.
Det er den enkelte skole som sitter med ansvaret for tilrettelegging. Men Olsen mener det er snakk om så mange brudd at andre tiltak bør vurderes.
– Det er behov for at noen oftere gjør tilsyn, slik at det ikke er opp til den enkelte.
Han tror også det er mange foreldre som ikke er klar over hva barnet deres de har krav på i skolen.
– Hadde det vært tydelig nok, ville vi ikke vært i denne situasjonen. Noen foreldre er veldig bevisste og står på, mens de som ikke har samme forutsetninger, taper denne kampen.
Det er viktig å skille mellom det som er fritak fra fag og karakter, og det å bli tatt ut av enkelte timer.
– Det kan være god tilrettelegging å være ute av noen timer. Samtidig er det også viktig at man er med i klassen. Blir man tatt for mye ut mister du noe av poenget med skolen - å vokse opp sammen med andre. Det trenger vi også.
Økonomiske rammer
Kristin Holm Jensen er avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, der også fylkeskommunene er medlemmer. Hun mener undersøkelsen ikke gir nok informasjon til å konkludere om fritakene har vært riktige eller ikke.
– Undersøkelsen viser at 15 elever har fått fritak for fag, hvorav åtte oppgir at de selv ønsket fritaket. Seks elever oppgir at de har utfordringer med å følge fag, på grunn av blant annet dysleksi og språkutfordringer, skriver hun i en e-post i Utdanningsnytt.
I rapporten kan man lese at én av informantene har oppgitt «ønsket fritak selv», som eneste begrunnelse for fritaket. De syv andre har huket av på et eller flere andre alternativer i tillegg.
Holm Jensen legger til at kommuner, lærere, ledere og andre ansatte jobber samvittighetsfullt med å gi alle elever både tilpasset opplæring, og individuelt tilrettelagt opplæring når det er behov for det.
– Dette gjelder også elever med synshemming. I noen tilfeller kan det være mangel på fagfolk, kompetanse eller andre ressurser som gjør det krevende å tilrettelegge godt nok for alle.
– KS er opptatt av at kommuner og fylkeskommuner må få gode økonomiske rammer til å løse alle oppgavene sine, også for denne elevgruppen. Mange kommuner kan også trenge veiledning om å utforme gode løsninger for elever med funksjonsnedsettelser. Dette må kommunene samarbeide med hverandre om, og med oss i KS og med nasjonale myndigheter, skriver hun.
