Brudd i PBL-oppgjøret: – Aldri reelle forhandlinger

Utdanningsforbundet beskylder PBL for å koble lønn og pensjon i tariffoppgjøret, mens PBL legger ansvaret på kunnskapsministeren. Mandag endte forhandlingene i brudd etter få timer.

Ann Mari Milo Lorentzen, 1. nestleder i Utdanningsforbundet
Publisert

Tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta og  Private Barnehagers Landsforbund (PBL) gikk mandag til brudd, bare noen timer etter at partene møttes ved forhandlingsbordet. 

Ifølge Utdanningsforbundets forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen var avstanden mellom partene så stor at det aldri ble reelle forhandlinger.

– Avstanden var betydelig, og det ble aldri reelle forhandlinger. PBLs angrep på arbeidstid, pensjon og opparbeidede rettigheter var umulig for oss å akseptere, sier hun i en pressemelding. 

Lorentzen reagerer særlig på det hun beskriver som en kobling mellom lønn og pensjon i tilbudet fra arbeidsgiverorganisasjonen.

– I kravet fra PBL ligger det en kobling mellom lønn og pensjon. Hvor en forutsetning for en økonomisk ramme på linje med frontfaget var å akseptere en midlertidig reduksjon av sparenivået på pensjonen, sier hun.

Ifølge Lorentzen ville dette i praksis innebære at ansatte i PBL-barnehager måtte godta lavere pensjonsinnskudd for å få samme lønnsutvikling som ansatte i kommunene og innenfor frontfaget.

– En slik forutsetning var helt uaktuelt for oss å akseptere da dette ville bety at gå tilbake på det partene avtalte i mellomoppgjøret 2025. 

– Umulig uten garanti

Arbeidsorganisasjonene stilte med flere krav mandag. På lista stod økt kjøpekraft, bedre arbeidstøyordninger, bedre uttelling for utdanning og mer ressurser til styrere.

De fremmet også et krav om at ansatte i årskullene fra og med 1968 til og med 1970 skal tilsluttes Fellesordningen for AFP. Det vil koste om lag en milliard kroner, noe PBL sier det var umulig for dem å gå med på uten en garanti om at pensjonskostnadene kompenseres fra staten. 

Jørn-Tommy Schjelderup.

– Det ville i praksis vært det samme som å iverksette en storstilt avvikling av mange av PBLs medlemsbarnehager, og er selvsagt ikke noe PBL kan gå med på. Per dags dato har ikke en eneste av våre medlemsbarnehager fått én krone til dekning av nye og varige AFP-kostnader som påløper fra 2026, sier PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup i en pressemelding. 

– Utgangspunktet for forhandlingene har vært svært utfordrende. Økonomien i sektoren er veldig krevende, med gjennomsnittlige marginer som faretruende nær null og en situasjon der fire av ti private barnehager hvert år går med underskudd. Varig og systematisk underfinansiering av pensjonskostnadene forverrer situasjonen ytterligere.   

Møtes til mekling

Pensjonsstriden har spisset seg til den siste tiden, og PBL og Utdanningsforbundets står sammen i kritikken av regjeringen. Søndag ble det kjent at med enigheten om revidert nasjonalbudsjett får private barnehager noe mer til å dekke pensjonskostnadene.

Men det er langt fra nok, uttalte Schjelderup mandag. Etter bruddet i oppgjøret gjentar han kritikken:

– Regjeringen og statsråd Kari Nessa Nordtun har i realiteten satt partene – PBL og fagforeningene – sjakk matt. Kutt og nedskjæringer har over tid ført sektoren inn i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Og når nå heller ikke de reelle pensjonskostnadene blir kompensert, så var det i realiteten ikke mulig for partene å komme til enighet, sier Schjelderup. 

Oppgjøret går nå videre til mekling. Dersom partene ikke blir enige der, kan resultatet bli streik i private barnehager.

Dato for mekling er ikke satt ennå, men mest trolig vil det skje en gang i september, skriver Utdanningsforbundet.