PBL-oppgjøret er i gang:
Krever økt kjøpekraft og bedre arbeidstøyordninger
Utdanningsforbundet går inn i årets PBL-oppgjør med krav om økt kjøpekraft, bedre arbeidstøyordninger og at videreutdanning skal lønne seg.
Publisert
Sist oppdatert
Mandag startet hovedforhandlingene mellom Utdanningsforbundet og Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
Utdanningsforbundet går til forhandlingene sammen med Fagforbundet og Delta.
– Alle våre medlemmer må få økt kjøpekraft. Når både frontfaget og KS-oppgjøret landet på en ramme på 4,4 prosent, og beregnet prisstigning i 2026 er på 3,2 prosent, forventer vi at også ansatte i private barnehager skal få merkbart bedre råd etter årets oppgjør, sier Utdanningsforbundets forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen i en sak på forbundets hjemmesider.
– Dessuten fikk vi i vår på plass en avtale om arbeidstøy i KS. Om PBL fortsatt skal være en attraktiv arbeidsgiver, må deres ansatte kunne forvente å få minst like gode arbeidstøyavtaler i PBL som i det offentlige, sier Lorentzen.
Her kan du lese kravene fra arbeidstakersiden.
– Utdanning skal lønne seg
Lorentzen trekker også fram kompetanse som et viktig tema.
– Utdanning skal lønne seg. Det er i PBLs interesse, det er i barnas interesse og det er i de ansattes interesse, sier Lorentzen.
Utdanningsforbundet krever blant annet at barnehagelærere med masterutdanning skal ha minst 56.000 kroner over minstelønn. De vil også ha egne tillegg for relevant videreutdanning og krever en løsning for pensjonen til årskullene født i 1968, 1969 og 1970.
En av gruppene Utdanningsforbundet håper å få gjort noe for i årets hovedoppgjør, er styrerne.
– Vi krever bedre lønnsmessig uttelling for styrere med relevant tilleggs-/videreutdanning, i tillegg til at vi fremmer krav om at hver barnehage skal ha 100 prosent styrerstilling, sier Lorentzen.
– Utfordrende
PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup uttaler i en pressemelding at han ser frem til forhandlingene. Han sier at PBL alltid har mål om å opprettholde konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår, men at utgangspunktet for årets forhandlinger er enda mer utfordrende enn før.
Han viser til at private barnehager i gjennomsnitt har en resultatmargin på cirka én prosent og at fire av ti barnehager går med underskudd.
– I mellomoppgjøret i fjor forpliktet vi dessuten medlemsbarnehagene til en AFP-kostnad som Arbeiderpartiet i forhandlingene om barnehageforliket noen uker tidligere hadde sagt ja til å dekke. Senere har Ap i regjering gått tilbake på dette løftet, og finansieringen av pensjon er på ny i det uvisse. Derfor er det svært vanskelig å vite hva slags muligheter medlemsbarnehagene har til å innfri de krav som måtte komme i hovedoppgjøret, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
