Seks minutter med 100 repetisjoner av militærøvelser som «jumping jacks», «burpees» og spensthopp, for de som er bevandret i treningsterminologien. Det er ett av mange eksempler på en RØRE-pause – og de gjennomføres midt i timen ved Kalnes videregående skole i Østfold. 

– Det å få fysiske avbrekk i løpet av dagen. RØRE-pauser er et konkret tiltak for å bedre konsentrasjonen.

Fagleder i kroppsøving og idrettsfag Rolf Inge Ølberg forklarer mens han viser frem plakater og en kortbunke med forslag til ulike øvelser.

Her er det noe for enhver treningspreferanse og fysisk utgangspunkt. Felles for dem alle er at pulsen skal skikkelig opp.

– Fra sentralt hold har det vært et ønske om å få mer fysisk aktivitet inn i skolehverdagen. Da er det lett å tenke at gymsalen må være ledig, man må sette av en time, og så må man ha en lærer tilgjengelig. Men her er det snakk om å gjøre det enkelt, sier Ølberg.

Fravær av fysisk aktivitet

Tidligere denne våren kom det en rapport fra Universitetet i Innlandet (INN) som på mange måter bekrefter hypotesen om at fokuset er på vei ut av klasserommet. Professor Johannes Hatfields har utført studien der 812 lærere med lang erfaring i skolen, og på tvers av skoletrinn, har deltatt. 

De ble spurt om hvilke forskjeller de ser blant barn og elever nå og for 20 år siden.

I tillegg til dårligere akademiske evner, mindre motivasjon og utholdenhet trekker de frem dårligere konsentrasjon hos elevene. 

– Før kunne klassene jobbe lenge med en oppgave uten at det var noe problem. I dag må lærerne skifte aktivitet oftere for at elevene skal klare å følge med på undervisningen, sier Hatfield til Utdanningsnytt. 

En grunn til dårligere fokus er ifølge forskerne fravær av lek og fysisk aktivitet. Begge deler påvirker evnen til oppmerksomhet betraktelig, og studier viser at fysisk aktivitet gir en «usedvanlig stimulans» til oppmerksomhet hos barn. 

I Stavanger har man svart opp med prosjektet Hjernevennlig skole, som ble rullet ut i 2024. Det handler om å tilpasse læringsmiljøet til barnas behov for bevegelse og sanseinntrykk og innebærer blant annet å ha hyppige og aktive pauser fra teoriundervisningen.

Tanken er den samme i RØRE-prosjektet. 

Opp av stolene

I tillegg til å være fagleder ved Kalnes videregående er Rolf Inge Ølberg prosjektleder for RØRE i videregående skole. Sammen med Cathrine Rød Gundersen har han ledet RØRE siden 2020. 

Målet er å få flere barn og ungdom opp av stolen, slik at de oppnår den nasjonale anbefalingen om minst én time daglig fysisk aktivitet. I dag tilfredsstiller bare om lag halvparten av 15-åringene denne anbefalingen. 

– Før tenkte man at det måtte minst en halvtime til for å få effekt, men nyere forskning viser at all fysisk aktivitet har verdi, sier Ølberg.

I tillegg til aktive pauser med trappehopp, stollek og joggeturer rundt skolebygget har RØRE-prosjektet også fokus på søvnundervisning og næringsrike skolemåltider. Sistnevnte er gratis på Kalnes, for både elever og lærere.

– Lærerne spiser sammen med elevene i kantina. Vi befinner oss i et sosioøkonomisk rødt område, og gratis mat er et viktig tiltak.

Ser at konsentrasjonen bedres

Svein Barene, professor i fysisk aktivitet og helse ved Universitetet i Innlandet, har forsket på hvordan RØRE-pauser påvirker konsentrasjonen hos elever. Våren 2023 gjennomførte han en pilotstudie ved fem videregående skoler, der elever fra både studiespesialiserende og yrkesfag deltok. 

– I piloten undersøkte vi selektiv oppmerksomhet gjennom to tester, som ble gjennomført minst tre timer før og rett etter en 6-7 minutters RØRE-pause. 

Resultatet viste betydelige forbedringer i selektiv oppmerksomhet, altså at elevene reagerte raskere, etter gjennomført RØRE-pause. 

– Det skal altså ikke mye til, verken tidsmessig eller i innsats, for å bli mer fokusert, sier Barene.

Han holder nå på å analysere funnene fra hovedstudien i RØRE-prosjektet. Foreløpig er det for tidlig å si noe om resultatene.

Blir svett i genseren

I tredjeklasse på idrettsfag er det RØRE-pause. Elevene jobber i par med styrkeøvelser og følger en video med instruksjoner. Og selv om dette er idrettselever – de har faktisk selv spilt inn videoene – ser vi at det koster. Genseren rekker å bli ordentlig svett i løpet av seks minutter.

– Dere trener jo antakelig daglig likevel. Er en RØRE-pause noe poeng for idrettselever?

– Ikke alltid, kommer det samstemt fra tre gutter vi har fått ut på gangen.

Likevel merker de godt hvor mye generell fysisk aktivitet har å si for fokus og prestasjoner i klasserommet.

– Det er veldig digg de dagene vi starter dagen med aktivitet, sier Sander Nicolai Heiberg.

Samtidig erkjenner de at selve RØRE-pausen ikke gjennomføres veldig ofte i deres klasse. Dagens økt ble satt i gang fordi Utdanning kom på besøk.

– Som regel får vi fem minutter, og så strekker vi på oss. Noen går ut eller sitter på mobilen, fortsetter Heiberg. 

Prosjektleder Ølberg innrømmer at det foreløpig er litt ulik praksis blant lærerne. Ikke alle har RØRE-prosjektet helt «under huden» ennå.

Nøkkelen for å gjennomføre slike pauser er å sette terskelen lavt, mener hjerneforsker Ole Petter Hjelle. 

Han har vært faglig støttespiller i RØRE-prosjektet, og er kollega med professor Barene ved Universitetet i Innlandet.

– Det er ikke så mye som skal til, pausene behøver ikke være langvarige, og alt er bedre enn ingenting. Blir øvelsene for omfattende, er nok det den beste måten å skremme mange bort, sier han.

Hjelle forklarer at det er en dokumentert sammenheng mellom lek, bevegelse og aktivitet – og evnen til å konsentrere seg og være oppmerksom.

– Vi tror blant annet det handler om økt blodsirkulasjon. Man får inntil 30 prosent mer blod til hjernen ved bevegelse, sammenlignet med stillesitting. Derfor tror vi at unge lærer bedre når man er i bevegelse. I tillegg vet vi at du skiller ut en rekke kjemiske stoffer som gjør deg mer oppmerksom når du beveger deg, sier Hjelle. 

Null tro på dobbeltøkter 

Ni av ti førsteklassinger oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om minst én time fysisk aktivitet om dagen. Men studier viser en tydelig nedadgående kurve i aktivitetsnivå jo eldre elevene blir. Det er også markante forskjeller på gutter og jenter, hvor guttene er mer aktive gjennom hele barndommen. 

– Ser vi på niåringer, oppfyller 73 prosent anbefalingen. Hos 12-åringer er det bare halvparten, og det er enda lavere jo eldre de blir, forteller Hjelle. 

– Noen skoler har 90, og helt opptil 120 minutter lange økter, og det er opp til lærerne å legge inn pauser. Hva tenker du om det?

– Lange økter er veldig lite hensiktsmessig, og støttes heller ikke av pedagogikk og forskning. Øktene bør stykkes opp med pauser og veldig gjerne bevegelse i tillegg, sier Hjelle. 

– Unge er genetisk kodet til bevegelse. Det er en helt naturlig del av det å være ung.

På denne skolen starter de alle timer med en pause

Lærere mener de ser en tydelig endring: Elevene mister lettere fokus