Utdanningsforbundet etterlyser skoleforlik etter fallende Pisa-resultater
– Det er alvorlig at så mange elever presterer på lavere nivå, spesielt i lesing, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet etter at Pisa-resultatene ble lagt fram.
– Selv om Pisa-resultatene ikke gir oss hele bildet av norsk skole, er det alvorlig at så mange elever presterer på lavere nivå, spesielt i lesing, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.
Tirsdag ble Pisa-resultatene lagt fram. De viser at norske elever gjør det dårligere enn gjennomsnittet i OECD, og at resultatene har gått betydelig tilbake siden 2015.
Andelen elever som presterer under grensen for hva man bør kunne for å være godt forberedt til utdanning og arbeidsliv, har økt kraftig, noe både som blir trukket fram som den mest alarmerende utviklingen.
Fallende læringsresultater gjelder imidlertid på tvers av mange land, også i de andre nordiske landene som Norge gjerne sammenligner seg med.
Ønsker forlik
– Resultatene er bekymringsfulle. Derfor trenger vi et skolepolitisk forlik, sier Røsvoll.
– Det er grunn til å tro at manglende leseferdigheter hos en stor andel barn og unge vil skape enda større forskjeller og mer frafall, sier han.
Han etterlyser en utdanningspolitikk med tillit til lærerne, et bredt kunnskapssyn og investeringer innen utdanning.
– Lesing er grunnmuren for læring
Barneombud Mina Gerhardsen deler bekymringen og mener det er særlig alvorlig at leseresultatene er så svake.
– Lesing er grunnmuren for læring. Når stadig flere barn strever med lesing, handler det ikke bare om testresultater, men om barns muligheter til å lykkes på skolen og delta fullt ut i samfunnet, sier Gerhardsen i en kommentar til NTB.
Hun sier skolen må bli mer barnevennlig.
– Samtidig må myndighetene sikre at skolene har nok ressurser, den kompetansen og den støtten som trengs, for å oppfylle alle elevers rett til læring og utvikling.
Barneombudet advarer også mot marsjordren som er gitt til kommunene om å kutte i utgifter til barn og unge, og mener dette ikke er tiden for å ta penger fra skolene.
– For tre år siden vurderte kunnskapsministeren pandemi og skjermbruk i skolen som mulig forklaring på de svake resultatene. Nå må myndighetene grave dypere for å finne årsaken bak så vi kan få på plass løsninger som snur dette, sier Gerhardsen.
– Svaret er ikke mer tester
Skolenes landsforbund reagerer også kraftig på resultatene og advarer mot å innføre flere tester, kartlegging og kontroll.
– Gi lærerne og andre ansatte tid, tillit og ressurser til å gjøre jobben. Skolen blir ikke bedre av at vi veier grisen oftere. Den blir bedre av at vi fôrer den, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe.
Han mener elevenes resultater må sees i sammenheng med lærernes arbeidsvilkår og ressursene i skolen.
– En lærer som får tid til å se eleven, følge opp og forberede god undervisning, betyr mer enn enda et skjema. Vi må ha nok kvalifiserte ansatte og gi lærerne tid til det de er utdannet for: å undervise, sier han.
(©NTB)
