Sitatet er hentet fra barnesamtale gjort av Kari Nergaard. Hun er førsteamanuensis ved høyskolen Dronning Mauds Minne og har jobbet med mobbing i barnehagen siden 2004.
Sitatet er hentet fra barnesamtale gjort av Kari Nergaard. Hun er førsteamanuensis ved høyskolen Dronning Mauds Minne og har jobbet med mobbing i barnehagen siden 2004.

Mobbeofre tror det er deres feil

Barn som utestenges fra leken i barnehagen, forteller at de har det vondt og tror de er skyld i det selv. De skulle ønske at voksne hjalp dem. Fra nyttår får barnehagene ny mobbelov.

Publisert Sist oppdatert

– Det er bra at alle barn får en lovbestemmelse som sikrer dem et trygt miljø i barnehagen. Den nye loven løfter frem barnet, og det er viktig at barnehagene blir bevisst på hvordan de jobber, sier forsker Kari Nergaard.

Hun er førsteamanuensis ved høyskolen Dronning Mauds Minne og har jobbet med mobbing i barnehagen siden 2004. Ifølge regjeringen.no viser nasjonal og internasjonal forskning at mellom åtte og tolv prosent av barnehagebarna jevnlig opplever utestenging fra lek eller former for krenkelser.

I sitt doktorgradprosjekt har Nergaard snakket med 24 barnehagebarn som opplever å bli utestengt fra den frie leken i barnehagen. De forteller at de har det vondt, og de tror de er skyld i det selv. De sier de skulle ønske at voksne så hva som skjedde og hjalp dem.

Én av dem hun har snakket med, er Kasper (5), som beskriver hvordan han tar på seg en selvsikker mine, selv om han føler seg såret: «Du blir sint … og irritert og sånn … og føler deg så utestengt i hjertet og blir sliten … men du må likevel være glad utenpå … når du fremdeles er lei deg …»

Mobbing i barnehagen

2012: Forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet observerte og intervjuet 170 barn i 17 barnehager i Sør-Trøndelag. 12 prosent av barna oppga at de ofte ble plaget av andre barn i barnehagen.

2012: Etter en undersøkelse i regi av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Høgskolen i Hedmark ved Thomas Nordahl i 70 barnehager, konkluderer Nordahl med at barn i barnehage opplever mobbing og krenkelser.

2015: Prosjektarbeidet «Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen» konkluderer med at ekskludering og utenforskap foregår i barnehagene. I alle barnehagene forskerne besøkte, observerte de ett til to barn som var ekskludert fra lek med de andre barna.

1.1.2021: Ny lov trer i kraft for å hindre forskjeller i hvordan barnehagepersonalet håndterer mobbing blant de yngste

2002: Kampanje mot mobbing i barnehagen av barne- og familieminister Laila Dåvøy og barneombud Trond Waage.

Alle sitatene til illustrasjonene er hentet fra barnesamtalene gjort med forskeren.

– Jeg ble veldig grepet av hvor kroppslig vondt de viste at dette var. De sa selv at de trodde de ikke var gode nok eller ikke passet inn. De ønsket at noen voksne hadde tatt ansvar og grepet inn, forteller Nergaard.

Hun er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minnes Høyskole i Trondheim, som utdanner barnehagelærere. Hun har i sine feltstudier observert i tre barnehager i Trondheim. Hun har sett på hvordan utestengning skjer. Barna som ble intervjuet, var barn som gikk en del alene.

– Som observatør kunne jeg se at det var barn som somlet med å kle på seg når de skulle ut. Utenfor ventet to og en halv time med frilek. Der ble de gående alene. De gjorde kanskje forsøk på egen hånd, for å få delta i lekene de andre lekte, forteller forskeren.

I frilektiden var færre ansatte til stede ute, enn inne. Møter og planleggingstid var ofte lagt til disse tidspunktene.

– Jeg snakket bare med barna og observerte i tillegg. Men det jeg så, var at noen barn ble gående alene. Noen ganger kan et barn velge å være alene, men stort sett er det motsatte tilfelle, sier Nergaard.

Hun tok doktorgraden og disputerte i april med funnene i denne studien. Hun har brukt en dialogisk samtaleform utviklet av Kari T. Gamst. Samtaleformen benyttes også av barnevernet og i avhør av barn.

Utestenging skjer

Forskeren peker på at leken er så viktig for barns utvikling og læring.

– Barnehagene må jobbe forebyggende mot utestengning. Man må snakke med ungene i barnehagen sånn at de forstår hvordan det er å bli utestengt. De fleste utestengningene skjer under frilek, så barnehagene må se på hvordan de organiserer dagen slik at nok kompetente ansatte er sammen med barna da, sier Nergaard.

Hun advarer mot å tenke at dette bare er lek, og at det sikkert går bra.

– En må anerkjenne barns opplevelser og forstå at barns sosiale liv er viktig. Ved å jobbe helhetlig med utestengning forebygger en også annen mobbing.

Ved å støtte opp om barns empati jobber en også forebyggende.

– Vi kan ikke gå rundt grøten og late som dette ikke skjer. Det gjør det, og det er barnehagelærernes ansvar å bruke de rette metodene for å forebygge at sosial utestengning skjer, sier Nergaard som selv er utdannet barnehagelærer.

Vær tett på leken

Som forsker har Nergaard jobbet innen dette feltet siden 2004.

– Det begynte med prosjektet «Trygge barn i trygge barnehager». Når vi vet hvor viktig det er å ha en trygg barndom, er det å kunne tilby trygge og gode barnehager avgjørende for barn. Tenk om det er barn som ikke har hatt en eneste venn mens barnet gikk i barnehagen. Det vil jo være forferdelig. Derfor er dette feltet så viktig, sier hun.

Når et barn blir utestengt, trenger det trøst og hjelp til å takle situasjonen.

– Barnet trenger en helt annen trøst enn når det har fått et skrubbsår på kneet. Barnehagelærerne må være tett på leken. Sosial utestengning kan være nesten usynlig. Barn har ofte forklaringer på hvorfor de skal være bare to som leker, for eksempel. Men da må en snakke med barna og få dem til å forstå at de har et ansvar for å inkludere alle, sier Nergaard.

– Har du sett på hvordan barnehagene bør organisere seg for å få til dette?

– Ikke i denne studien, men jeg oppfordrer til å legge møter utenfor frilektiden, selv om det er knapt med tid og ressurser

Ny mobbelov i barne- hage fra januar 2021

  • Endringene i barnehageloven krever at barnehagepersonalet jobber systematisk for å forebygge utestengning og mobbing, og at de skaper et godt miljø der barna trives og er sosialt inkludert.
  • Lovendringen innebærer nulltoleranse mot mobbing, vold, erting og plaging, og gjentatt utestenging.
  • Lovendringen innebærer en aktivitetsplikt. Personalet skal følge med på hvordan barna har det og undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om at ett eller flere barn ikke har det bra.
  • Når foreldre sier ifra, plikter barnehagepersonalet å undersøke saken, selv om de er av en annen oppfatning.
  • Det skal lages en skriftlig plan for hvordan barnehagen skal følge opp barnet og gruppen.
  • Det innføres også en skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om at personalet krenker barn.
  • Alle som arbeider i barnehagen, får plikt til å melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om, eller kjennskap til, at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen.
  • Styrer er ansvarlig for at barnehagen håndterer og følger opp meldingene på en ansvarlig måte.
  • Kommunen er barnehagemyndighet og skal påse at barnehagene følger lovendringen gjennom godkjenning, veiledning og tilsyn.
  • For å styrke kommunen som uavhengig barnehagemyndighet lovfestes det at personer eller kommunale enheter som har direkte ansvar for kommunale barnehager, som hovedregel ikke kan utføre oppgaver som barnehagemyndighet.

Kilde: Regjeringen.no