La International Baccalaureate bli en del av fellesskolen
Debatt: Hvis International Baccalaureate innlemmes i fellesskolen, kan flere elever gis tilhørighet i norsk skole.
Publisert
Sist oppdatert
Som ungdomsskolelærer i en International Baccalaureate-skole (IB-skole) merker jeg at debatten om private og internasjonale skoler fort blir for enkel. Den blir ofte tegnet opp som om vi må velge mellom fellesskole på den ene siden og alternativer til fellesskolen på den andre. I klasserommet oppleves ikke dette så ryddig. I tillegg skapes det et skille fordi familier må betale egenandeler for utdanningen når fellesskolen skal være gratis.
Elevenes virkelighet er allerede internasjonal
Elever kommer ikke inn døren som prinsipper i en skolepolitisk debatt. De kommer med språk, erfaringer, flyttehistorier, familier, bekymringer, styrker og framtidsplaner. Noen har bodd i flere land. Noen har foreldre med ulike språk og kulturer. Noen er norske elever som trives godt når undervisningen settes inn i en større sammenheng.
Jeg møter også elever som kommer til oss av ulike grunner fra den norske fellesskolen, og som forteller at de kjenner seg mer sett og mer inkludert i en IB-ramme. Det betyr ikke at fellesskolen har mislyktes. Men det minner oss om at tilhørighet ikke oppstår bare fordi alle er plassert i samme system. Tilhørighet oppstår når elever opplever at språk, erfaringer og måter å lære på faktisk blir tatt på alvor.
Derfor mener jeg at IB-skoler bør løftes ut av den vante motsetningen mellom fellesskole og privatskole. Det interessante spørsmålet er ikke bare hvem som eier skolen. Det er også hvilke elever skolen klarer å romme, og hvordan vi forstår fellesskap i et samfunn som allerede er språklig og kulturelt sammensatt.
Like muligheter betyr ikke lik skolemodell
Norge har lange tradisjoner for en fellesskole der elever skal møtes på tvers av bakgrunn og få like muligheter. Den tanken er verdifull og bør forsvares. Men like muligheter betyr ikke at alle elever må møte nøyaktig samme skolemodell.
I Overordnet del av læreplanverket løftes menneskeverd, identitet og kulturelt mangfold, kritisk tenkning og demokrati fram som sentrale verdier i norsk skole. Utdanningsdirektoratet beskriver også tilpasset opplæring som noe som gjelder alle elever, og som skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen.[1]
Det er nettopp her IB-skoler kan være interessante i en norsk skoledebatt. Ikke fordi de skal erstatte den norske fellesskolen, men fordi de viser at fellesskolens verdier kan virkeliggjøres på mer enn én måte.
IB som ramme, ikke erstatning
Et poeng som ofte blir borte, er at IB ikke er en lukket læreplanpakke som bare legges oppå skolen uavhengig av landet den ligger i. Slik jeg kjenner IB, fungerer det mer som et pedagogisk rammeverk. Det gjør at vertslandets læreplaner, språk, historie, kultur og lovverk kan bygges inn i undervisningen.[2]
Det betyr at norsk læreplanforståelse ikke trenger å stå utenfor IB. Den kan tvert imot integreres i IB-rammen. Når elever arbeider med norsk språk, litteratur, identitet, historie, bærekraft eller samfunnsspørsmål, kan de samtidig trene på å se sammenhenger mellom det lokale og det globale.
International Baccalaureate Organization beskriver målet med utdanningen som å utvikle internasjonalt orienterte mennesker som ser felles menneskelighet og et delt ansvar for verden. I en norsk sammenheng behøver ikke dette være fremmed. Kritisk tenkning, respekt for ulike perspektiver, språkbevissthet og demokratisk danning ligger tett opp til verdier norsk skole allerede bygger på. Og i den verden vi lever nå, mener jeg dette er mer aktuelt enn noen gang.[3]
En aktuell fellesskoledebatt
Dette er også aktuelt i lys av innspillet fra Den norske UNESCO-kommisjonen om fremtidens fellesskole. Kommisjonen peker på fellesskolen som en av Norges viktigste fellesarenaer, men argumenterer samtidig for en skole som er mer tverrfaglig, inkluderende, handlingsrettet og globalt orientert.[4]
Da bør vi også våge å diskutere om fellesskolen kan romme flere pedagogiske modeller enn den tradisjonelle norske skolen. For meg er ikke dette et argument for å svekke fellesskolen. Det er et argument for å gjøre fellesskolebegrepet stort nok til å romme det samfunnet vi faktisk lever i.
Fellesskap handler om å høre til
I min lærerhverdag ser jeg at fellesskap ikke bare kan handle om at rammene ser like ut utenfra. Én elev trenger tydelige strukturer og forutsigbarhet. En annen trenger rom for å undersøke, sammenligne og stille spørsmål. En tredje trenger hjelp til å bygge norsk fagspråk samtidig som eleven allerede lever i flere språk.
For elever som beveger seg mellom språk og kulturer, kan en internasjonal skolemodell gi gjenkjennelse. Den kan gjøre det lettere å oppleve at hele eleven får plass, ikke bare den delen som passer inn i en tradisjonell norsk skolefortelling.
Det betyr ikke at alt skal overlates til valgfrihet og markedstenkning. Det er ikke poenget. Poenget er at fellesskap ikke bare kan måles i om alle går i samme type system. Fellesskap må også måles i om elevene opplever tilhørighet, mestring og mening.
Å innlemme IB-skoler tydeligere i den norske skoleforståelsen, og bli av det offentlige skolesystemet, handler derfor ikke om å svekke fellesskolen. Det kan handle om å styrke den gjennom pedagogisk mangfold.
For fellesskap handler ikke om at alle må presses inn i samme form. Det handler om at alle skal ha en plass.
Referanser
[1] Utdanningsdirektoratet (2020): Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet (2020): Tilpasset opplæring, Utdanningsdirektoratet.
[2] International Baccalaureate Organization (2024): The IB Middle Years Programme, International Baccalaureate Organization.
[3] International Baccalaureate Organization (2024): What is an IB education?, International Baccalaureate Organization.
[4] Den norske UNESCO-kommisjonen (2026): Fremtidens fellesskole. Innspill til arbeidet med fremtidens fellesskole, publisert på regjeringen.no, mars 2026.
